Siri Sande ble født 27.09.1943. Hun studerte klassisk arkeologi, kunsthistorie og klassiske språk ved Universitet i Oslo (UiO) og tok sin mag.art, grad i klassisk arkeologi samme sted i 1972 på en avhandling om romerske portretter i det 6. årh. e.Kr. Hun ble året etter ansatt som universitetslektor ved UiO, og ble professor samme sted i 1996. I årene 1983-1990 var hun visebestyrer ved Det norske Institutt i Roma, dit hun vendte tilbake som bestyrer i årene 2003-2007. I disse årene og frem til 2018 var hun redaktør/medredaktør for Roma-instituttets internasjonale tidsskriftserie Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia.
Siri Sandes magisteravhandling la føringen for hovedtyngden av hennes vitenskapelige publikasjoner, der hun som god elev av Roma-instituttets grunnlegger, Hans Peter L’Orange, omhandler temaer knyttet til senantikkens kultur og billedkunst. I løpet av sin forskningskarriere har hun fortsatt i dette sporet, med kontekstuelle undersøkelser av antikk skulptur. I en rekke analyser har hun kastet lys over antikke portretter i norsk privat og offentlig eie (Greek and Roman Portraits in Norwegian Collections, i Acta 10/1991). Likeledes har hun, i samarbeid med Sven Ahrens, undersøkt og analysert de antikke skulpturene og fragmentene i Nasjonalmuseets eie (Antikk skulptur: Katalog = Antique Sculpture: Catalogue, Oslo 2014). Hun har ellers en omfattende vitenskapelig og popularisert produksjon der hun har vist en sikker trofasthet overfor norske internasjonale og nasjonale tidsskrifter innen
antikkvitenskapene, som Symbolae Osloensis, Roma-instituttets Acta, det norske Athen-instituttets skriftserie – og ikke minst Norsk Klassisk Forbunds tidsskrift Klassisk Forum. Siden 1989 og frem til i dag har hun forsynt hvert halvårige nummer av dette tidsskriftet med en artikkel, under tittelen Antikviteten, til sammen over 60 i tallet!
I motsetning til sin læremester L’Orange har Siri Sande også arbeidet som feltarkeolog. I årene 1983-1987 deltok hun som Norges representant ved de felles skandinaviske undersøkelsene av Castor og Pollux-templet på Forum Roman. Hun hadde ansvar for publiseringen av templets arkitektoniske dekor i dets forskjellige faser, et møysommelig detektivarbeid, som ble ført frem i prosjektets sluttpublikasjon The temple of Castor and Pollux, vol. II-III). Noen år senere, 1993-2002, ledet hun utgravningene av en liten bysantinsk festing fra den 13. årh. e.Kr. ved landsbyen Petropigi i det nordlige Hellas, 20 km øst for Kavala, en festning som siden ble overtatt av tyrkiske ottomaner. En første rapport foreligger i Transactions 13/2004 (tidsskriftet for Det svenske forskningsinstituttet i Istanbul).
For tiden arbeider Siri Sande med en monografi over to senantikke triumfsøyler, reist av henholdsvis keiserne Theodosius og Arcadius i Konstantinopel, nok et detektivarbeid blant gamle tegninger og spredte fragmenter. Hun har gjennom årene også kastet seg ut i debatter rundt antikke bearbeidelser og moderne forfalskninger i forbindelse med etablerte museumsstykker og nyfunne skulpturer fra hele den gresk-romerske verden. Det er fra dette feltet hun henter temaet for sin jubileumsforelesning på DNIR tirsdag 10. oktober. Da vil hun snakke om et kontroversielt tema: The ‘Piccolo Ludovisi’ sarcophagus – a seventeenth century forgery?
Vi ser frem til å høre om dette, og dessuten samle hennes kolleger og venner i Roma gjennom mange år til feiring av en grundig forsker og fabelaktig formidler!