Prosjektet fokuserer på det tidlige moderne Europa (1500–1700) og undersøker hvordan den antikke greske kulturen ble gjenoppdaget, studert og integrert i det europeiske intellektuelle og kulturelle livet. Ved å se på bøker, språk, ideer og materiell kultur søker forskerne å forstå hvordan den greske arven ble et felles referansepunkt for generasjoner av europeere.
– Vi forsøker å utvide forståelsen for hvordan og hvorfor arven etter den greske antikken ble til et viktig utgangspunkt for selvforståelsen blant europeere, sier Han Lamers, instituttleder ved Det norske institutt i Roma, og en av initiativtagerne til prosjektet.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Kypros og Marie og Louis Pasteur-universitetet i Besançon. De finansieres av det EU-drevne Twinning-programmet, og har med seg forskere på ulike stadier, fra PhD-studenter til professorer. Lamers går nærmere inn på målene ved prosjektet:
– Hvordan behandlet fortidens folk den greske arven? Hvilken tilgang hadde de på den, og på hvilken måte følte de eierskap til den – eller ei? Hva var de sentrale utviklingspunktene i det førmoderne Europa, med hensyn til denne arven? Og hvordan ble det antikke Hellas et slags «felles arkiv» for generasjoner av europeere?
Forskerteamet utforsker disse spørsmålene gjennom fire ulike perspektiver: bokhistorie, språk- og litteraturstudier, idéhistorie og digital humaniora. Kildegrunnlaget som tas i bruk er først og fremst manuskripter og trykte bøker fra 1500-1700-tallet. Lamers understreker at de ulike deltagerne nærmer seg materialet med ulike utgangspunkt. I Frankrike undersøker forskerne hvordan de greske kildene ble brukt i religiøse debatter under reformasjonen, mens teamet på Kypros utforsker trykte utgaver av antikke greske tekster:
– De prøver å finne ut av hvor de greske utgavene ble trykt, hvem de var ment for, hvorfor de ble utgitt, og hvordan de gikk i omløp. Denne analysen er avgjørende for å forstå hvordan og hvorfor folk fikk kjennskap til disse bøkene.
Lingvistisk stormannsgalskap
Det norske teamet retter blikket mot hvordan det greske språket ble forstått og brukt i den tidlig moderne perioden.
– Postdoktor Katharina-Maria Schön undersøker for eksempel de filosofiske diktene som den nederlandske humanisten Daniel Heinsius (1580-1655) skrev på gammelgresk. Hvorfor valgte en som levde på 1600-tallet å skrive på gammelgresk? Hva gjorde språket relevant for ham? Hvordan nærmet han seg dette, og hvem ble de skrevet for?
Deler av svaret ligger i at det greske språket ble ansett som særlig egnet for filosofi, og dermed var et passende valg for filosofiske dikt. I tillegg var det et prestisjefylt språk. Å kunne skrive gresk var en sosial markør som tydet på at man hadde fått en fornem utdannelse.
Lamers forsker selv også på bruken av greskkunnskaper i denne perioden. Han undersøker blant annet hvordan europeerne brukte gammelgresk for å heve statusen til folkespråkene mellom 1500 og 1800:
– Dette var en tid der folkespråkene i økende grad tok plass ved siden av latin, som igjen førte til en grunnleggende forandring av det språklige og litterære landskapet. Gjenoppdagelsen av det gammelgreske språket spilte interessant nok en avgjørende rolle i denne prosessen; ved å sammenligne sine egne språk med gammelgresk, kunne de tidlig-moderne forfatterne markere morsmålets «fremragende» kvalitet i forhold til andre språk og latin. Det sentrale spørsmålet var: hvilket språk var «mest gresk», og dermed «best»? Var det fransk, italiensk, tysk, eller kanskje nederlandsk?
Skal vi tro Lamers, tar vi feil hvis vi antar at Skandinavia ikke tok del i dette opphavs-kappløpet. Han forteller om den danske humanisten Bertel Knudsen Aquilonius (1588–1650), som mente at dansk og gammelgresk kunne være beslektede språk.
– Han gikk så langt som å hevde at gresk rett og slett var en versjon av dansk, og at oldtids-danskene hadde tatt med seg språket til Hellas. Så grekerne bare feiluttalte dansk... Aquilonius pekte på likhetene mellom danske og greske ord som bevis for disse heftige påstandene. Dette var en populær taktikk for å fremme anseelsen til folkespråkene på denne tiden, og enkelte gikk langt i å lage omfattende ordlister som viste «greskheten» til morsmålene. Disse ordlistene inneholder noen ganske bisarre «likheter» mellom folkespråkene og gammelgresk.
Lamers minner om at alt dette foregikk lenge før lingvistikk ble et formelt kunnskapsområde. Folk fant ut av språklige slektskap på måter som vi gjerne oppfatter som merkelige eller rett og slett komiske i dag.
– Det som virkelig fascinerer meg, er hvordan disse tilsynelatende «kjedelige» listene også ble viklet inn i opphetede debatter, som de mellom katolikker og protestanter, eller mellom jansenistene og jesuittene. Disse spørsmålene var virkelig av betydning, ettersom de hang sammen med hvordan folk forsto seg selv og sin posisjon i verden. Folk var lidenskapelig opptatt av dem. Fortiden kan virkelig fremstå som et fremmed land…
På publiseringsfronten er forskergruppen på vei til å utgi to bøker på forlaget Brill, samt en tematisk utgave av tidsskriftet Digital Humanitites Quarterly. Alle publikasjoner vil være fritt tilgjengelige. Tidligere GrECI-postdoktor ved UiO Chiara Gazzini utgir også en samling viktige brev skrevet av Manuel Chrysolaras, en foregangsfigur blant renessansens gresk-kjennere. Sammen med Lamers jobber hun også på noen sideprosjekter som har oppstått underveis.
– Sideprosjekter kan lett vokse seg til noe større, og vi får se hva fremtiden har å by på!
På internasjonalt (akademisk) farvann
GrECI-prosjektet har foregått i tre år, og står straks ved veis ende. I løpet av perioden har det blant annet blitt arrangert forskertreff og kursing i praktiske oppgaver, som søknadsskriving og Open Access-publisering, for unge lovende forskere. Lamers trekker frem det sistnevnte arbeidet som særlig viktig.
– Med disse aktivitetene tar Universitetet i Oslo på seg en viktig rolle ved å skape internasjonale samlingspunkter for unge akademikere, og å forberede dem på vellykkede akademiske karrierer.
I oktober går en avsluttende konferanse av stabelen i Nikosia i Kypros (program), i tillegg til en oppfølgingssamling for å diskutere prosjektets hovedfunn- og utfordringer. Ifølge Lamers har også de administrative delene av samarbeidet bydd på både utfordringer og nye oppdagelser.
– Akademia er virkelig et internasjonalt felt. Samtidig er universitetene gjerne svært ulikt organisert, og forskningskulturer kan variere fra land til land. Et viktig resultat av prosjektet har vært å øke oppmerksomheten omkring disse forskjellene, slik at vi kan jobbe med dem og finne måter å navigere rundt dem.
Dette er også et av hovedmålene ved Twinning-programmet, som prosjektet finansieres av. Det er et EU-drevet samarbeidsprogram med mål om å legge til rette for internasjonalt samarbeid mellom akademiske institusjoner og miljøer.
– Målet med finansieringsprogrammet er todelt: det skal etablere og utvide internasjonale forskningsnettverk mellom flere institusjoner, samtidig som det skal iverksette kunnskapsutveksling om forskningsledelse og administrasjon. I tillegg til det akademiske programmet, er det et program dedikert til å fremme utveksling mellom de ulike administrasjonene, i tillegg til samspill mellom forskere og forskningsadministrasjon.
Twinning-ordningen er ikke spesielt kjent i Norge, og GrECI er det første Twinning-prosjektet som er innvilget ved HF.
Les mer om prosjektets mål, deltagere og arrangementer på prosjektets nettside: https://greci-twinning.org/.
Lamers har tidligere publisert artikler om den nevnte Aquilonius (i boken som er tilgjengelig her), og om et episk seiersdikt skrevet på gammelgresk av en seksten år gammel student i Nederland, som han har gjenoppdaget i Det kongelige bibliotek i Haag.