Han Lamers og Anne Nicolaysen utgjør instituttets ledelse: Han er instituttets vitenskapelige direktør, mens Anne er administrativ leder. Sammen står de bak årsrapportene.
Hvis du noen gang har lurt på hva som egentlig foregår bak den stilige fasaden til Det norske institutt i Roma (DNIR), ga 2025 et tydelig svar: veldig mye. Undervisning, forskning og arrangementer fylte kalenderen gjennom hele året. Hvert år publiserer instituttet en detaljert årsrapport; denne bloggen gir deg en oppsummering slik at du slipper å lese hele rapporten, men allikevel får et innblikk i hva vi har holdt på med.
Et travelt hus på Gianicolo
I 2025 var DNIR alt annet enn stille. Fjorten emner brakte nesten 250 studenter til instituttet, mange av dem på lengre opphold der villaen på Gianicolo fungerte som deres akademiske hjem i Roma. Tre nye historieemner gjorde det mulig å tilbringe et helt vårsemester i byen – et opplegg som ble så vellykket at det videreføres i 2026.
Huset var også fullt av forskere. DNIR tok imot forskere fra norske og internasjonale institusjoner og tilbød kontorer, bibliotekstilgang og møteplasser. Instituttets to forskerleiligheter huset 28 lærere og forskere fra partnerinstitusjoner, mens stipendordninger gjorde det mulig for sju masterstudenter å gjennomføre 4–8 ukers forskningsopphold i Roma.
All denne aktiviteten hvilte på en liten stab på åtte personer, hvorav fire har vitenskapelig kompetanse, og ble støttet av tilknyttede forskere, emeriti, prosjektmedarbeidere og studentpraktikanter som arbeidet med logistikk, kommunikasjon, undervisning og i biblioteket.
Forskning med Roma i sentrum
DNIRs faglige profil formes av instituttets forskere, postdoktorer og stipendiater, med Roma og byens kulturarv som kjerne.
I 2025 spente prosjektene fra liturgi i romerske kirker og Romas rolle i Skandinavia på 1100-tallet til romerske gravskikker, den etruskiske byen Vulci, latinske innskrifter i det moderne Roma, reiseskildringer fra Grand Tour, samt de politiske bruksområdene for Romas gamle språk Latin.
DNIRs forskere publiserte bøker, artikler og bokkapitler, og bidro med digitale ressurser som prosjektet Fascist Latin Texts. De reiste også – både fysisk og digitalt – for å presentere arbeidet sitt på konferanser, blant annet i Leeds og Reykjavík, Nikosia, Cork, Brno og Wrocław.
Et nytt program for affilierte forskere brakte italienske akademikere med base i Roma i nærmere kontakt med instituttet, styrket båndene til italienske forskningsmiljøer og resulterte i den første felles konferansen så sent som i forrige uke.
En tettpakket kalender
Seminarer og forelesninger utgjør kjernen i DNIRs faglige virksomhet. I 2025 var instituttet vertskap for 21 tirsdagsseminarer og 6 kveldsforelesninger, og var medarrangør av 6 seminarer i Circolo Gianicolense sammen med American Academy in Rome og Det finske instituttet.
Mange av innleggene ble holdt av masterstudenter og doktorgradsstipendiater, som presenterte arbeidet sitt – noen ganger for aller første gang – for et internasjonalt publikum samlet på Instituttet.
I tillegg til de veletablerte H. P. L’Orange-forelesningene (prof. Barbara Baert) og P. A. Munch-forelesningene (prof. Rosamund McKitterick) ble en ny felles forelesningsserie, «Encounters», lansert i samarbeid med Det norske institutt i Athen i oktober. (Forelesning nummer to i serien vil finne sted i Athen allerede neste uke!)
DNIRs samlinger
Biblioteket er instituttets akademiske hjerte. Det tilbyr en rolig arbeidsplass for studenter og forskere, er åpent for eksterne brukere etter avtale, og hadde i 2025 hele 635 registrerte brukere, i tillegg til DNIR-studenter og gjesteforskere med kontor på huset.
Samlingene omfatter mer enn 26 000 monografier, over 30 000 enheter totalt og 478 tidsskrifter, i tillegg til tusenvis av særtrykk og e ressurser. I 2025 bidro rundt 350 nyanskaffelser til å styrke kjerneområder som senantikk og middelalderkunst, fascismens Roma og studier i klassisk resepsjon. Biblioteket har også utvidet samlingen av oversettelser av sentrale tekster, blant annet med 28 bind av I Tatti Renaissance Library.
Samlingene er ikke bare verktøy for forskning, men også forskningsmateriale i seg selv. Et prosjekt finansiert av Det humanistiske fakultet undersøker biblioteket og arkivet som historisk kildemateriale, og finansierte en biblioteksassistent til å arbeide med dette i 2025.
En gave fra Stiftelsen H. R. Astrup
DNIRs har kunnet sette i gang nye satsninger takket være et tilskudd på 2,5 millioner kroner fra Stiftelsen Hans Rasmus for perioden 2023–2028.
Med midlene kunne instituttet i 2025 styrke sitt arbeid med arkiv og bildedeling, blant annet ved å digitalisere deler av sitt historiske arkiv og utvikle virtuelle utstillinger, inkludert en om utviklingen av Via Latina innenfor de aurelianske murer.
Gaven finansierte også en postdoktorstilling med særlig ansvar for formidling. Den bidro dessuten til videreføringen av Via Latina prosjektet, utviklet i samarbeid med British School at Rome, med fokus på den første mila av den antikke veien og med deltakelse fra Den norske ambassaden i Roma (en del av området ligger under residensen til ambassadøren …).
Ikke minst har gaven gjort det mulig å etablere Hans Rasmus Astrup Roma-pris for fremragende studentarbeid, og årets vinner ble kunngjort for fullsatt sal på Astrup Fearnley-museet i Oslo i mars.
Sosiale medier og formidling
Instituttet brukte nettsidene og sosiale medier aktivt og lanserte i mars en LinkedIn-profil. Prosjektmidler gjorde det mulig å engasjere en kommunikasjonskonsulent for å øke synligheten, særlig blant yngre målgrupper og potensielle studenter. Resultatet var en tydelig økning i rekkevidde, både nasjonalt og internasjonalt.
Åpne arrangementer er en del av Instituttets formidling. DNIR fortsatte samarbeidet med sine nordiske partnere i Roma om «Novembre Nordico», som løfter frem nordisk kultur gjennom foredrag, utstillinger og konserter åpne for alle som er i Roma. DNIR bidro med to arrangementer som en del av dette; et foredrag om nordisk middelalder og en boklansering relatert til prosjektet Livia’s Room. Sistnevnte resulterte også i ny tekstilkunst i instituttets ny-renoverte tredje etasje.
Ansatte bidro dessuten til kunnskapsformidling gjennom intervjuer og artikler på forskning.no og i Klassekampen, samt gjennom åpne foredrag.
Hvorfor det betyr noe
Fra gaten kan DNIR se ut som en av flere vanlige villaer på Gianicolo-høyden. Innenfra avsløres et annet bilde: et tett nettverk av mennesker – studenter som oppdager Roma for første gang, postdoktorer som utvikler nye forskningsprosjekter i samarbeid med italienske partnere, norske forskere som arbeider i romerske arkiver, og et bibliotek og arkiv som fortsatt vekker interesse hos brukere fra Norge og i utlandet.
For dem som ikke har tid til å lese hele årsrapporten, er kortversjonen denne: Instituttet oppfyller formålet det ble opprettet for – å knytte norsk humaniora internasjonalt gjennom forskning, undervisning og formidling – og 2025 viser at mandatet lever i beste velgående.
