En digital utstilling om en antikk romersk vei

I januar 2026 åpnet Det norske instituttets digitale utstilling Deceptively Unchanged: Historic Images of the First Mile of the Via Latina. Utstillingen er en del av «First Mile of the Via Latina Project», et samarbeidsprosjekt mellom Det norske institutt i Roma (DNIR) og British School at Rome (BSR). Målet er å undersøke historien, arkeologien og topografien til en av byens viktigste veier – fra antikken og helt frem til i dag.

Utstillingen presenterer et utvalg fotografier tatt på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, hentet fra arkivsamlingene ved DNIR og BSR. Bildene brukes til å vise hvordan området har utviklet seg over tid, og hvordan utseendet til monumentene langs veien har forandret seg.

Via Latina – en hovedåre gjennom Sør-Italia

Via Latina ble anlagt midt på 300-tallet f.Kr. og gikk sørøstover ut fra Roma mot Albanerfjellene, før den fortsatte omtrent 200 kilometer videre til byen Capua i Campania. Veien var en viktig ferdselsåre for handel, kommunikasjon og militær ekspansjon i Sør-Italia. Enkelte strekninger er godt undersøkt, men vi har fortsatt mye å lære om rollen og funksjonen til den første delen nærmest byen og monumentene som lå der. Her fantes romerske graver, villaer, templer og tidligkristne kirker. For å forstå hvordan området har utviklet seg, kombinerer prosjektet historiske studier, geofysiske undersøkelser, analyser av bevarte bygninger og arbeid i arkivene – ikke minst med gamle fotografier.

Gamle fotografier som nøkkel til ny kunnskap

Historiske fotografier er fascinerende i seg selv, men kan også være en helt sentral kilde i studiet av arkeologi og topografi. Eldre bilder kan vise detaljer som senere er gått tapt. Samtidig viser utstillingen også hvordan enkelte elementer som i dag virker «gamle» eller «historiske», i virkeligheten er resultatet av nyere inngrep.

La oss ta et konkret eksempel: gårdsplassen foran kirken San Giovanni a Porta Latina. Her står et brønnhode fra 800–900‑tallet, dekorert med en abstrakt fremstilling av livets tre og en innskrift som nevner giveren Stephanus. I dag er brønnhodet flankert av to antikke søyleskaft med gjenbrukte marmorkapiteler på toppen (side 7 i utstillingen). Ved første øyekast ser det ut som et typisk, eklektisk middelalderanlegg. Men eldre fotografier viser at søylene på 1800‑tallet hadde enkle steinkonsoller over seg (side 6). Tilsynelatende ble disse i 1930‑ og 40‑årene byttet ut med de antikke kapitlene for å gi helheten et mer «middelaldersk» preg.

Faktisk viser fotografiene i utstillingen hvordan hele kirken San Giovanni a Porta Latina ble «restaurert» tilbake til et middelalderlig utseende tidlig på 1900‑tallet (side 4 og side 5). I dag møter besøkende en kirke som øyensynlig har stått nesten uforandret i 800 år – men bildene avslører at dette inntrykket er høyst misvisende.

Hans Peter L’Orange og DNIRs fotosamlinger

Fotografiene fra DNIR-samlingene i utstillingen stammer fra arkivet etter Hans Peter L’Orange, instituttets grunnlegger og første direktør. I samarbeid med Universitetet i Oslo er dette materialet nylig blitt digitalisert og gjort tilgjengelig gjennom Alvin-plattformen. L’Oranges hovedinteresse var å dokumentere middelalderens arkitekturfragmenter rundt om i Italia. Derfor er fotografiene hans ofte svært gode på detaljer, men gir mindre informasjon om den bredere konteksten rundt motivene.

For den første mila av Via Latina er særlig fjorten fotografier tatt av L’Orange i 1938/39 av kirken San Giovanni a Porta Latina relevante (ikke alle er med i utstillingen). I tråd med hans forskningsinteresser dokumenterer disse middelalderkapitéler og dekorative motiver i kirken, men ikke bygningen som helhet eller dens omgivelser. Likevel viser L’Oranges fotografier hvordan middelalderske skulptur- og arkitekturelementer som på hans tid var festet til veggene, senere er flyttet og satt inn i nye sammenhenger – for eksempel i fronten på lesepulten og alteret (side 11 og side 12).

Helt utilsiktet fanget L’Orange dessuten opp deler av en freskosyklus fra 1100‑tallet langs skipet – en fremstilling av Kristi korsfestelse (side 9) – da han fotograferte et middelalderkapitél inne i kirken. En sammenligning med fresken i dag viser hvor omfattende den senere er blitt «retusjert» og restaurert (side 10).

Et digitalt format for publikum over hele verden

At prosjektet presenteres som en digital utstilling, gjør det mulig å dele noen av resultatene underveis med publikum i Roma, i Norge – og egentlig hvor som helst i verden. Utstillingen er lagt ut på DNIRs nye digitale utstillingsplattform (driftet av firmaet Emme.Bi.Soft), som er utviklet nettopp for å gjøre det enkelt å dele materiale mellom ulike forskningsinstitusjoner. En engelskspråklig versjon av utstillingen finnes også via BSR.

Utstillingen – og prosjektet som sådan – markerer et viktig samarbeid mellom to utenlandske forskningsinstitutter i Roma. Muligheten til å bygge internasjonale nettverk og å dele kompetanse og ressurser, er en av grunnene til at Det norske institutt i Roma fortsetter å være et viktig møtepunkt for akademisk forskning.