English version of this page

Historie

Det norske institutt i Roma har fungert som en base og ressurs for norske forskere og studenter siden 1959, og er et av de mange utenlandske akademiske institusjoner i Roma.

H.P.L’Orange, Hjalmar Torp, Kong Olav V, fru Berit L’Orange. Bak H.P. L’Orange kan Nils Astrup sees. Bak Kong Olav V, kan Kåre Willoch sees.

Kong Olav V besøkte Det norske institutt i Roma, 27. april 1967: F.v.: H.P.L’Orange, Hjalmar Torp, Kong Olav V, fru Berit L’Orange. (Bak H.P. L’Orange kan Nils Astrup sees, bak Kong Olav V, kan Kåre Willoch sees.)

Opprettet i 1959

I løpet av årene har utallige norske forskere og studenter tilbrakt forsknings- og utdanningsopphold ved instituttet.

Det norske instituttet i Roma ble opprettet 13. februar 1959 av Universitetet i Oslo, under navnet «Det norske institutt i Rom for forskere, arkitekter og kunstnere».

Instituttet ble grunnlagt etter utrettelig arbeid av den anerkjente professor i klassisk arkeologi Hans Peter L’Orange (som var instituttets første direktør) og Hjalmar Torp (senere også direktør ved instituttet).   

Norske historikere, kunsthistorikere og arkeologer hadde lenge ytret ønsker om å opprette et permanent institutt for norsk forskning i Roma, men det var ikke før 1950-årene og med H. P. L’Oranges innsats at idéen ble materialisert.

Tidlig på 1950-tallet organiserte professor i kunsthistorie ved UiO, Anders Bugge, viktige ekskursjoner til Roma og Italia for norske studenter. Her fikk studenter møte Europa, Italia og professor H.P. L’Orange i Roma. Flere kom tilbake som studenter på det kjente «høstkurset», eller som studenter under L’Oranges veiledning.

Norges første professor i klassisk arkeologi

L’Orange hadde før krigen oppnådd internasjonal anerkjennelse som kunsthistoriker og klassisk arkeolog, men måtte avbryte arbeidet i Roma grunnet andre verdenskrig.

Spesielt kjent er hans arbeid med studier av Konstantinbuen og hans arbeid med sen-antikke portretter fra 1930-årene.

I løpet av krigsårene ble han Norges første professor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, og han gjenopptok arbeidet sitt i Roma og Italia kort tid etter freden i 1945.

Et sentralt prosjekt for L’Orange og det som skulle bli kimen for Det norske institutt i Roma er utforskingen av en liten kirke, et «tempietto», fra det 8. århundre i landsbyen Cividale del Friuli, i Nord-Italia. 

L’Orange, sammen med den danske arkitekten Einar Dyggve, arkeologen Kristian Jeppesen og den norske kunsthistorikeren Hjalmar Torp, ledet dateringsarbeidet av en, til da, lite utforsket gren av kunsthistorien.

Her skulle også instituttet senere etablere sitt spesialfelt innenfor forskning. Senere ble både L’Orange og Torp æresborgere i Cividale del Friuli.

Grunnleggelsen

Fra og med 1955 var arbeidet for å opprette Det norske institutt i Roma godt i gang. H.P. L’Orange’s første oppgave var å finne støttespillere og finansiering til instituttet ved Universitetet i Oslo, og blant politikere, akademikere og fremstående næringsfolk.

I 1955 publiserte L’Orange og daværende ambassadør i Italia, Rolf Andersen, et notat som i detalj presenterte planene om å opprette et norsk institutt i Roma.

Dokumentet understreket Norges behov for å ha et institutt der norsk forskning kunne integreres i den globale konteksten, siden «enhver innsats som ikke er integrert i dette i denne forstand bærer preg av provinsialitet.» 

Gjennom skipsrederne Nils Astrup og Thomas Fearnley fikk L’Orange og instituttet velvillige og sjenerøse donorer som tilbød seg å finansiere store deler av instituttet.

Det norske institutt i Roma hadde sine første år i en leilighet i Corso Vittorio Emmanuele 209. Tre år etter opprettelsen flyttet L’Orange og Det norske institutt inn i en villa på Gianicolo-høyden, med fantastisk utsikt over Roma, hvor instituttet fremdeles ligger.

ACTA - eget tidsskrift

Med grunnleggelsen av instituttet kom også en egen vitenskapelig publikasjon som fokuserte på klassisk arkeologi og kunsthistorie.

«Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia» (ACTA) har blitt publisert fra og med 1961 fram til i dag, med direktøren som ansvarlig redaktør for publikasjonen.

ACTA publiserer i dag bidrag på engelsk og italiensk og er fremdeles et viktig forum for norsk humaniora rettet mot et internasjonalt publikum.

Fra 2017 er ACTA tilgjengelig også i digitalt format.

Navneendring

I 1970 ble navnet på instituttet endret til «Det norske institutt i Roma for arkeologi og kunsthistorie», for å gjenspeile det faktiske arbeidet som ble utført på instituttet, da.

Senere har navnet blitt endret til «Det norske institutt i Roma» for å reflektere en utviding av mandatet til mangfoldige retninger innen humanioria; språk, litteratur, kultur.

Den dag i dag driftes instituttet etter de idéer L’Orange vektla i 1955: «Det romerske institutt har sin første hovedoppgave i å være et levende kontaktsystem mellom de norske forskere, kunstnere og arkitekter og de mangfoldige romerske og italienske arbeids-sentrer og enkeltpersoner.»

Knutepunkt for norske forskere og studenter

I løpet av sine 60 år har studenter benyttet seg av fasilitetene instituttet og ressursene Roma kan by på.

Gjennom det velkjente høstkurset fikk norske studenter allerede tidlig etter opprettelsen av instituttet anledning til å ta del i ekskursjoner og undervisning ved de faktiske lokaliteter og monumenter som ble beskrevet i bøker og på bilder.

Dette kan studenter ved norske universiteter fremdeles oppleve, og instituttet tar årlig i mot studenter fra forskjellige studieretninger.

Staale Sinding-Larsen, Per Jonas Nordhagen og Hjalmar Torp.
Tre kommende direktører ved DniR i instituttets første bibliotek i Corso Vittorio Emanuele 209. F.v.: Staale Sinding-Larsen, Per Jonas Nordhagen og Hjalmar Torp.

Det norske institutt i Roma fortsetter å være et viktig knutepunkt for norske forskere og studenter, og er en del av det aktive internasjonale forskningsmiljøet i den italienske hovedstaden.

Instituttet arrangerer og tilrettelegger egne og eksterne konferanser, workshops og seminarer, og pleier kontakt med andre utenlandske institutter i Roma.

Tidligere leder for instituttet, Christopher Prescott, understreker at «Instituttet i Roma skal sikres en bred plattform både geografisk, tidsmessig og tematisk, men samtidig ta vare på de klassiske disiplinene som instituttet er et naturlig hjem for».

Prescott er opptatt av at DniR også skal være et kontaktpunkt for norske og italienske forskningsmiljø i en rekke disipliner, og understreker at det blant annet finnes svært sterke akademiske miljøer i Italia som forsker på formidling og kommunikasjon, og som de norske miljøene kan trekke gode veksler på.

Instituttet har under Prescott fått en utvidelse i tema og forskning, da instituttet fra 2019 er en del av Heritage Experience Initiative-prosjektet, et fireårig prosjekt (2019-2023) som fokuserer på kulturarv og globale utfordringer.

En av postdoktorene ansatt i dette prosjektet har sin arbeidsplass ved Instituttet og forsker på kulturgjenstander i konfliktområder.

Sammen skaper den brede forskningen som foregår på instituttet og studenter fra norske universiteter et høyt aktivitetsnivå.

Internasjonalt samarbeid gjennom 60 år

Samarbeidet og forholdet mellom de utenlandske forskningsinstitusjoner er formalisert gjennom to organisasjoner, begge etablert kort tid etter 1945.

Assoiciazione Internazionale di Archeologia Classica (AIAC) ble etablert i 1945, mens Unione Internazionale degli Istituti di Archeologia, Storia e Storia dell’Arte in Roma (UNIONE) ble etablert året etter.

Begge organisasjoner er fremdeles i drift, og samler sine medlemmer, italienske og utenlandske, til samarbeid og konferanser, og publiserer årlig en oppsummerende rapport vedrørende instituttenes årlige drift.

I 1965-1966 var Hans Peter L’Orange den første nordmannen som ble president i UNIONE, og de senere direktørene ved Det norske instituttet har senere vært visepresidenter og styremedlemer i organisasjonen.

Det norske institutt har samarbeidet nært med de andre nordiske instituttene i Roma ved arkeologiske utgravninger. I 1976 begynte det første nordiske utgravningsprosjekt i Ficana, en jernalderlandsby fra 8.-6. århundre f.Kr., og utgravningen varte frem til 1981.

Fra 1981 har instituttet også deltatt i utgravninger i Roma by, først på Forum Romanum sammen med det finske instituttet, i en undersøkelse av Juturnakilden, som senere ble utvidet i samarbeid til Castor- og Pollux-tempelet.

Det norske institutt har også i samarbeid med det amerikanske akademiet deltatt i utgravningen av et domus, et privathus, fra det 3. århundre på Palatinerhøyen.

For mer informasjon om instituttets historie, se bøkene «På Klassisk Grunn» og «I H.P. L’Oranges fotspor».

Instituttets bestyrere/instituttledere siden opprettelsen:

Publisert 27. jan. 2020 11:21 - Sist endret 12. aug. 2021 11:14