Om doktorgradsprøven
Prøveforelesning og disputas utgjør doktorgradsprøven og begge skal være bestått før du får godkjent avlagt doktorgrad og kan få tildelt diplom og kreeres.
Vanligvis vil prøveforelesningen finne sted dagen før, eller samme dag, som disputasen.
Du kan gjerne invitere familie, venner og kolleger fra egen institusjon til både prøveforelesningen og disputasen. Hør eventuelt med instituttet hvilke personer/institusjoner de har sendt informasjon til.
Informasjon om doktorgradsprøven
Du vil få informasjon om tid og sted for disputas og prøveforelesning i fastsettelsesbrevet fra fakultetet når avhandlingen din er godkjent.
I brevet vil du også få
- dato og klokkeslett for når du vil motta oppgitt emne for prøveforelesning
- tidsfrister for å
- levere avhandlingen til trykking
- sende inn eventuell errataliste
- skrive tekst til disputasnettsiden og sende inn et pressebilde (jpg)
Prøveforelesning
Emne
Du skal prøveforelese over et oppgitt emne. Du får beskjed om oppgitt emne 10 virkedager før forelesningen skal holdes.
Språk
Prøveforelesningen skal holdes på engelsk eller norsk, og vanligvis på det av de to språkene som avhandlingen er skrevet på.
Prosedyre
Den som leder prøveforelesningen (vanligvis instituttleder, komiteadministrator eller disputasleder) ønsker velkommen til prøveforelesningen og introduserer kandidaten (deg).
Bedømmelseskomiteen er til stede for å vurdere om prøveforelesningen er bestått.
Tidsramme
Prøveforelesningen skal ta 45 minutter, ikke mer, og ikke særlig mindre. Du bør tilstrebe å lage et opplegg som holder tiden ut – og øve på det.
Formål med prøveforelesning
Formålet med prøveforelesningen er at du skal dokumentere evne til å formidle forskningsbasert kunnskap, siktet inn mot målgruppen viderekomne studenter i faget (minst 1 års bakgrunn).
I bedømmelsen av prøveforelesningen vil det bli lagt vekt både på det faglige innholdet og på evnen til å formidle.
Godkjenning av prøveforelesning
Dersom du leverer en meget dårlig prøveforelesning, kan du risikere at den blir underkjent. Dette er svært uvanlig.
Hvis prøveforelesningen ikke godkjennes, kan ny prøveforelesning holdes innen seks måneder. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.
Disputas
Hva er en disputas?
Disputasen er et åpent arrangement der du som kandidat (doktorand) offentlig presenterer og forsvarer den ferdige doktorgradsavhandlingen overfor to kritiske opponenter fra den sakkyndige bedømmelseskomiteen.
Disputasen ledes normalt av en person fra instituttledelsen eller en stedfortreder.
Hvordan foregår disputasen?
Rekkefølgen ved innmarsj til disputasen er: Doktoranden, første til tredje opponent og så disputasens leder (seremonimester).
Forsamlingen reiser seg og står under innmarsjen, etter signal fra betjenten eller en annen som instituttet har avklart med på forhånd.
Kandidat og komité stiller seg ved anviste plasser foran i lokalet, mens disputasens leder går opp til talerstolen/kateteret.
Rekkefølgen for den videre prosedyren varierer noe, avhengig av om du er ph.d.- eller dr.philos.-kandidat:
- Prosedyrer ved disputas og prøveforelesning for ph.d.-kandidater
- Prosedyrer ved disputas og prøveforelesning for dr.philos.-kandidater
Din rolle under disputasen
Ditt forsvar under disputasen bør være aktivt, men ikke «fornærmet» eller «sta». Du bør være med på å bidra til en positiv atmosfære under disputasen.
I en kort avslutning takker du for å ha fått anledning til å fremstille deg for doktorgradsprøven, og komitéen for det arbeid den har gjort.
Antrekk
Pent daglig antrekk/dress.
Hvor lenge varer disputasen?
Disputasen skal normalt ikke ta mer enn høyst tre timer, inklusive pauser.
Disputaslunsj
Instituttet arrangerer og betaler for disputaslunsj for kandidat, bedømmelseskomité, disputasleder og eventuelle veiledere. Instituttet gir deg beskjed om når og hvor din disputaslunsj vil finne sted.
- Dersom prøveforelesningen holdes dagen før disputas arrangerer instituttet normalt en disputaslunsj rett etter disputasen.
- Dersom prøveforelesning og disputas holdes på samme dag arrangerer instituttet normalt lunsj mellom prøveforelesning og disputas, eller etter endt disputas.
Gi beskjed hvis du ikke ønsker å delta på lunsjen senest to uker før disputasen.
Disputasmiddag
Du står fritt i hvordan du legger opp arrangementet, enten du velger en stor middag, et koldtbord i forlengelsen av disputasen eller ingen disputasmiddag i det hele tatt.
- Middagen er offisiell, men kan ha en mindre offisiell siste del.
- Måltidet skal finne sted samme dag som disputasen.
- Doktoranden må selv dekke utgiftene til middagen.
- Komité, veileder(e), disputasleder og instituttleder er selvskrevne gjester.
Enkelte ønsker å invitere veldig mange, og du kan da be gjestene om å betale en egenandel, dog med unntak for komité, veileder(e), disputasleder og instituttleder.
Taler
Det er vanlig at disputasleder, det tredje medlemmet i bedømmelseskomiteen og veileder holder tale. Videre er det tradisjon at doktoranden taler og takker universitetet, komiteen, fagmiljøet, familie og så videre.
Rekkefølge på talene:
- Første tale etter velkommen til bords holdes vanligvis av kandidaten.
- Neste tale holdes av disputasleder.
- De to neste talerne er vanligvis komitéleder og veileder.
Bordplassering
Du står relativt fritt når det gjelder bordplassering. Doktoranden med ledsager, komitémedlemmene, veileder, disputasleder og instituttleder bør få sentrale plasser ved bordet.