Islamismens grenser

Hvor gjennomgripende er islamistenes forståelse av demokrati som styringsprinsipp, og hva er avgjørende i valget mellom voldelige og fredelige tiltak? Hvordan ser de på rollen til ikke-muslimer i en stat styrt av islamske prinsipper, og hvordan oppfatter de kvinnenes rolle?

Et par mennesker ved en moske. Foto.

Spørsmålene har gjennom tre år vært i fokus for det nylig avsluttede forskningsprosjektet Islamismens grenser: Forhandlinger om fremskritt, deltakelse og patriarkat.

Med utgangspunkt i islamismen som en moderne sosial reformbevegelse, har prosjektets deltakere utforsket spenningsforholdet mellom modernisering og utvikling - slik vi oppfatter dette i Vesten - og mer autentisk muslimske verdier.

Det treårige prosjektet har vært finansiert av Utenriksdepartementet, og samarbeidet med oppdragsgiveren har vært udelt positivt, sier forskningsassistent Kai Kverme. Departementets folk har deltatt på en del av prosjektets seminarer og konferanser, uten at det er lagt noen føringer på prosjektet.

Aktiv deltakelse på en rekke internasjonale arenaer har gitt forskningsgruppen et betydelig internasjonalt nettverk, og kompetansen ved IKOS er gjort kjent blant sentrale aktører både i Europa og verden for øvrig, tilføyer han.

En rekke publikasjoner er utgitt i løpet av prosjektperioden, og flere er underveis. Den ferskeste er nettopp klar fra trykkeriet, Islamismen av Bjørn Olav Utvik. I boka redegjør Utvik blant annet for islamismens opprinnelse, dens utbredelse og dagens ulike retninger. Han drøfter forholdet til demokrati og menneskerettigheter, diskusjonen av sharia - og islamismens forhold til likestilling mellom kjønnene. Den høyst aktuelle boka har allerede fått bred medieomtale.

I forlengelsen av prosjektet Islamismens grenser har Utenriksdepartementet bevilget midler til et større dagsserminar for videre diskusjoner om demokratiet i Midtøsten i løpet av våren.
 

Publisert 4. apr. 2011 12:46 - Sist endret 2. aug. 2022 11:00