Globalisering årsak til fundamentalismen

Rask og omfattende globalisering fra midten av 1800-tallet var en forutsetning for fundamentalisme i alle verdensreligioner. Det mener forsker Torkel Brekke.

- Med kolonialismen mistet den politiske eliten i mange asiatiske land sin makt – den ble overført til vestlige styresmakter. Det førte til at også de religiøse lederne som fikk sin legitimitet fra den politiske ledelsen mistet sin makt. Lekfolk utnyttet tomrommet som oppsto og tok den religiøse makten, forteller Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS).

Idet lekfolkene tok over, oppsto også nye former for religionsutøvelse. Ifølge Brekke fremsto kristendommen som overlegen de andre religionene i sin evne til å organisere seg, og for å hevde seg kopierte lekfolkene kristendommens organisasjonsformer. De etablerte et eget presteskap, startet med felles bønn og prekener.

- Dette førte til at fundamentalismen i islam, hinduisme og buddhisme i en viktig forstand er herming etter vestlige former for religion, sier Brekke.

Anti-vestlig og anti-moderne

Et viktig kjennetegn ved asiatiske fundamentalistiske bevegelser er at anti-vestlig og anti-moderne bevegelser overlapper.

- Til forskjell fra i Vesten, hvor moderniseringen kom innenfra, var det imperialistene som brakte med seg det moderne samfunnet til Midtøsten og Asia. I en del land kan det være vanskelig å se hvor fundamentalismen slutter og nasjonalismen begynner. Særlig gjelder detter for hinduistiske land, og det har også gitt fundamentalismen mer slagkraft, sier Brekke, som nylig publiserte disse tankene i boka "Fundamentalism: Prophecy and Protest in an Age of Globalization". Boken er lansert på det amerikanske markedet.

Forskningsnært studieemne

Nettopp fundamentalisme er også temaet for et emne ved IKOS som Torkel Brekke starter opp til høsten.

Emnet skal gi bachelorstudenter ved IKOS en innføring i fundamentalismens historie og kunnskap om fundamentalistiske bevegelser i de ulike verdensreligionene. Faget er valgt ut til å være et av HFs signaturemner – en merkelapp som blir gitt til spesielt aktuelle emner med et engasjerende tema.

- Det har skjedd mye i verden de siste 10 til 20 årene som aktualiserer studier av fundamentalisme. På 50-, 60- og 70-tallet trodde man at verden var blitt et mindre religiøst sted. Fra 1990-tallet skjønte man at det var feil. Sekulariseringen av samfunnet møter mye motstand, og religion er igjen blitt et interessant fenomen å studere, sier Brekke. 

Professor Torkel Brekke ved IKOS underviser til høsten om fundamentalisme.

Angrepene på World Trade Center i New York 11. september 2001 satte for fullt religiøs fundamentalisme på agendaen, og trolig er Al-Qaida den mest kjente fundamentalistiske bevegelsen. Men fundamentalisme har sitt utspring i kristendommen og er langt mer enn al-Qaida, understreker Brekke.

- Hva er fundamentalisme?

- Fundamentalisme er religiøse gruppers motstand mot modernisering og sekulære krefter. I alle de fem verdensreligionene finnes det fundamentalistiske bevegelser. Felles for fundamentalistene er at de føler seg truet av sekulariseringen i samfunnet og at de finner aktive måter å gjeninnføre religion i samfunnet på, sier Brekke.

USA - fundamentalismens hjemland

I motsetning til al-Qaida er de aller fleste fundamentalistiske bevegelser ikke-voldelige, påpeker Brekke.

- Det finnes mange uskyldige måter å jobbe for et mer religiøst samfunn på. Et eksempel er kristne fundamentalister i USA. Blant dem er såkalt home schooling utbredt. Mange underviser barna sine hjemme for å sikre at de får det de mener er rett undervisning, hvor det blant annet ikke undervises i evolusjonslære, sier Brekke.

Ifølge Brekke oppsto de første fundamentalistiske bevegelsene blant kristne i USA på midten av 1850-tallet. Ordet fundamentalisme ble først brukt i 1910. En kristen fundamentalistisk bevegelse i USA som særlig opponerte mot evolusjonsteorien og sosial samfunnsutvikling som økt likestilling og endrede familieverdier beskrev seg selv som fundamentalister.

- Noe av det jeg ønsker å forklare studentene når faget "Hva er fundamentalisme?" starter opp til høsten, er at fundamentalisme er et utelukkende moderne fenomen, sier Brekke.

Mistet makt

Brekke mener en forutsetning for fundamentalistiske bevegelser er at et moderne samfunn hvor religion ikke lenger gjennomsyrer alle samfunnsområder har fått utvikle seg.

- I det moderne samfunn er religion blitt utskilt som et undersystem, religion er ikke lenger noe som danner utgangspunktet for juss og politikk. Dermed mister religionen sin makt og sin innflytelse. Fundamentalisten vil endre dette, og typisk kjemper islamske fundamentalister for gjeninnføring av sharia-lovgivning hvor religion danner utgangspunktet for lovverket, sier Brekke.

Hard kamp

Brekke har forsket på fundamentalistiske bevegelser i en årrekke. Forskningsinteressen oppsto etter at han hadde forsket på religion i India og Sør-Asia.

- I disse landene er kampen mellom sekulariseringskrefter og fundamentalistiske bevegelser fryktelig hard. Med kunnskap om religionene i disse landene følte jeg at jeg hadde noe å tilføye den globale debatten om fundamentalisme, sier Brekke.

Av Kamilla Simonnes, frilansjournalist og Annica Thomsson, foto og ill.
Publisert 20. juni 2012 11:17 - Sist endret 13. des. 2016 12:52