Arabisk nettlitteratur i vekst

En ny digital litteratur er i ferd med å vokse fram i Den persiske bukt. Den interaktive nettlitteraturen har fått særlig stor betydning i landene med strengest sensur og skille mellom kjønnene.

Kalligrafi i Bastakiya, Dubai. (Foto: Nele Lenze)

- Det handler om å fortelle historier online, og om nye måter å formidle og omskape litteratur på, sier Nele Lenze.

Hun har tatt for seg et område som til nå har vært uutforsket: den digitale litteraturen i de arabisktalende landene i Den persiske bukt.

- Via nettfora, blogger og andre sosiale medier blir noveller, dikt og vandrehistorier presentert, kommentert og videreutviklet. Denne nye interaktive måten å fortelle historier på, er i ferd med å forandre litteraturen. Og det er i de landene der streng sensur og skille mellom kjønnene er en del av hverdagen, at den interaktive nettlitteraturen synes å ha fått størst betydning.

- Har nettlitteraturen blitt en ny måte å nå ut på?

- Ja. I land som for eksempel Saudi-Arabia og Bahrain må hver bok bli godkjent av myndighetene. For nettlitteraturen er det naturlig nok annerledes, sier Nele Lenze. Hun mener den nye litteraturen på nett inspirerer til sosiale endringer og en bredere samfunnsdebatt.

- Men heller ikke nettlitteraturen unngår sensur. Den rammes både av selvsensur, sosial sensur og statlig sensur. Også online-forfatterne risikerer fengsel og tortur, påpeker hun.

Noveller omskapes og språket forandres

I arabiske land har prosa og lyrikk i stor grad utviklet seg gjennom en rik muntlig fortellertradisjon. Med de nye mediene har litteraturen fått et vell av nye kanaler å bli formidlet gjennom.

- Temaene som går igjen, er kjærlighet, identitet og sosial endring. Det er blant annet populært å legge noveller ut på blogger og i nettfora. Bloggene generer mange kommentarer. Det blir skrevet for og imot, det blir lagt til lyd og bilde. Språket forandrer seg. Standard arabisk blir erstattet med arabiske dialekter. Novellene omskapes. Og et vell av nye tanker og fortelleringer vandrer videre fra ett virtuelt sted til et annet.

Også dikt blir behandlet på samme måte og får ny eller forsterket betydning.

Både kvinner og menn deltar

- Det overrasket meg å finne en så sterk grad av interaksjon, og da særlig blant brukere i landene med strengest sensur. Samtidig er det en sammenheng her, det er i disse landene det ellers er vanskelig å ha slike samtaler. Særlig mellom kjønnene. På nettet derimot, deltar både kvinner og menn, sier Lenze.

Hun har selv snakket med mange av dem. Nele Lenze har både arabisk og nettlitteratur som fagfelt. Under arbeidet med doktorgraden bodde hun i 2010 åtte måneder i Oman, reiste rundt til flere av landene i regionen, og intervjuet en rekke av nettforfatterne. I tillegg har hun analysert en stor mengde av den arabiske nettlitteraturen.

Arabiske land i Den persiske bukt, som De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia, Qatar, Bahrain og Kuwait, har i dag mange svært aktive nettforfattere, forteller Nele Lenze.

- På nettet er det ikke alltid mulig å lese seg til hvem de er. Og jeg kan ikke snakke så mye om dem jeg har møtt. Men jeg vil anta at de fleste er mellom tjue og førti år, høyt utdannede, og viktigst: De blir lest av svært mange.

Digital litteratur med egne særtrekk

Det har til nå i begrenset grad vært forsket på fenomenet digital litteratur, påpeker Lenze.

Nele Lenze har skrevet doktorgradsavhandlingen "Telling stories online in the Gulf. Prolegomena to the study of an emerging form of Arabic literary expression." (Foto: Annica Thomsson)

- Men generelt vil jeg si, på bakgrunn av det jeg har funnet, at den arabiske nettlitteraturen synes å skille seg ut fra annen online litteratur i andre deler av verden.

Et spesielt trekk ved den arabiske nettlitteraturen er vandrehistoriene. Det starter med at brukere legger ut sine favoritthistorier på ulike nettfora. Historiene vandrer deretter videre og dukker opp på en rekke forskjellige steder, til forskjellige tider, i alle landene i regionen.

"Love story from Riyadh" er ett eksempel. Den ble først lagt ut på nettet i Saudi-Arabia i 2006, fikk mellom fem og ti tusen kommentarer, men ble lest av mange flere. I 2008 hadde historien nådd Qatar, Oman og andre arabiske land, og i dag fins den i hele regionen.

- Når en tekst vandrer videre på denne måten, er den ikke lenger forfatterens selvsagte intellektuelle eiendom. Det samme gjelder de tradisjonelle vandrehistoriene, muntlig fortalt av en historieforteller. De nye digitale vandrehistoriene går inn i en eldgammel tradisjon.

Speiler en region i rask utvikling

Den arabiske nettlitteraturen i Den persiske bukt har definitivt blitt en del av den arabiske samtidskulturen, slår Nele Lenze fast.

- Denne digitale litteraturen påvirker utvilsomt samfunnet. Samtidig påvirker samfunnet nettlitteraturen. Den persiske bukt er en region som utvikler seg raskt. Ikke bare når det gjelder økonomisk vekst og byggeaktivitet, men også innenfor kunst og litteratur.

Nettlitteraturen speiler den generelle utviklingen i regionen, mener Lenze.

- Den har blitt en katalysator for ideer og tanker som mange gjør seg, både om samfunnet lokalt, og om globale spørsmål.

Men skal den digitale litteraturen ses som en videreføring av en gammel litterær tradisjon? Eller skal den betraktes som en helt ny type litteratur? Nele Lenze mener det er for tidlig å si – og verdt å forske videre på.

 

Av Mari Kildahl, frilansjournalist
Publisert 19. des. 2012 13:55 - Sist endret 14. okt. 2019 15:56