Å skape identitet i mangfold

Hva skjer med etnisk norske elever når de blir en minoritet i skolen? Og hva skjer med minoritetselevers identitet når de utgjør flertallet?

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

- Når minoriteten blir i majoritet i skolen så skjer det noe med elevenes identitet. Det sier Ingunn Marie Eriksen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

- Hvis man ikke føler seg hjemme i det akademiske finner man gjerne andre måter å hevde seg på.

Bråk = ikke norsk

Eriksen fulgte en førsteklasse på videregående gjennom deres første semester. Hun forteller at bråk i klasserommet så ut til å være en måte å uttrykke avstand til det det norske fordi ”norsk” ble forbundet med en tettere tilknytning til skolens krav og forventninger.

- Selv om mange av elevene med minoritetsbakgrunn tok mye plass og oppmerksomhet i undervisningen, følte de seg ikke hjemme i det den pedagogiske skolesammenhengen og følte seg marginaliserte i det norske samfunnet.

Mange av de etnisk norske på sin side, følte seg marginaliserte i det lokale klasserommet, men hjemme i det norske samfunnet.

Norsk eller utlending?

Ingunn Marie EriksenIngunn Marie Eriksen har skrevet avhandlingen "Young Norwegians: Belonging and becoming in a multiethnic high school."

- De etniske skillelinjene mellom hvem som var norsk og hvem som var utlending oppsto fra første skoledag og ble etterhvert nokså rigide, forteller Eriksen.

- Men selv om hudfarge og bakgrunnsland var viktig for hvordan du så på deg selv og hva du ble kalt, var det ikke alltid dette som avgjorde om du ble betraktet som norsk eller utlending, forteller Eriksen.

Ei jente med norsk arbeiderklassebakgrunn ble definert som «utlending», og noen ungdommer med røtter i Vest-Afrika, Sør-Asia og på Balkan ble sett på som «norske». Viktig for den lokale kategoriseringen som enten «norsk» eller «utlending» var holdning til skolearbeid, for eksempel bråk og tilsynelatende faglige ambisjoner, og holdninger til jenters seksualitet.

Det var også når det gjaldt holdninger til skolearbeid og seksualitet at den tilskrevne tilhørigheten fikk størst konsekvenser for den enkelte og for dynamikken i klassen. De som bråkte mest var for eksempel gjerne også de som var opptatt å hevde strenge regler for seksualmoral.

Kjønn og identitet

I skoleklassen Eriksen observerte var det et stort flertall av jenter. Det tydeliggjorde mekanismer rundt kjønn, identitet og etnisitet.

Generelt gjør jenter med innvandrerbakgrunn det svært bra på skolen i Norge. De har bedre karakterer enn sine medelever og gjennomfører i større grad videregående enn både gjennomsnittet og jenter med etnisk norsk bakgrunn.

Men Eriksens studie beskriver en motsatt situasjon av det vanlige bildet av minoritetsjenter som flinke – eller stille og undertrykte. Mange av jentene i klassen hun observerte var snarere både synlige, bråkete og ofte aggressive.

- Minoritetselevene ble omtalt som bråkete og dårlige på skolen – minoritetsjentene som seksuelt dydige. Etniske nordmenn på sin side ble gjerne omtalt som gode elever – jentene som seksuelt aktive, sier Eriksen.

- Det er jo interessant, fordi det i norsk sammenheng tradisjonelt knyttes til to motsatte prosesser, der hvor vi vanligvis før har sett at de bråkete jentene er de seksuelt løsslupne, og omvendt.  Her var det stikk motsatt.

Karakteristikken "hore"

Karakteristikken ”hore” ble hyppig brukt på skolen, både av gutter og jenter. Stemplet ble både gitt til etnisk norske jenter og mellom jenter med minoritetsbakgrunn, i følge Eriksen.

- I klassen var det rom for en «tøff jente»-rolle hvor unge religiøse jenter med sjal kunne banne og slåss. Men de voktet også som hauker over egen og andres seksualmoral. Det er et paradoks at de utvidet jenters mulighetsrom ved å ta mer plass i skolen samtidig som rommet for jenters seksualitet ble kraftig innskrenket.

Av Kari Andresen, journalist
Publisert 6. mars 2013 12:50 - Sist endret 1. apr. 2020 12:14