Saudiske kvinner er på ballen: Kjemper for retten til å spille fotball

I ti år har saudiske kvinner spilt fotball under myndighetenes radar. En reformivrig prins gir håp om at de snart kan spille i full offentlighet.

Charlotte Lysa har fulgt kvinnene i Riyadh Womens Football League under arbeidet med doktoravhandlingen. (Foto: privat)

I dag 20. juni, spiller Saudi-Arabia sin andre kamp under fotball-VM. Etter 5-0 tapet mot vertsnasjonen Russland, skal de nå bryne seg på Uruguay.

– Fotballinteressen er stor i Saudi-Arabia. Nasjonalligaen er kjempepopulær og når de store lagene spiller, står trafikken. Det er stort for Saudi-Arabia at landet kom seg til VM, forteller stipendiat Charlotte Lysa ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Men for saudiske kvinner har det ikke vært like lett å dyrke fotballinteressen – verken som publikum eller som utøvere. I januar i år kunne de innkassere en historisk seier på hjemmebane. Da ble forbudet mot kvinner på fotballstadion opphevet. For første gang kunne man se kvinner blant publikum.

Får kjøre bil

Det siste året har det kommet en rekke endringer som har gitt saudiske kvinner større frihet. Bak disse endringene står Saudi-Arabias unge kronprins, Mohammed bin Salman. Hans far, kong Salman overtok makten i Saudi-Arabia for tre år siden. I juni i fjor utnevnte han sønnen Mohammed til kronprins og arvtaker. Siden da har kronprinsen hatt det travelt med å modernisere Saudi-Arabia. Det innbærer blant annet flere rettigheter for kvinner, som nå får lov til å kjøre bil, gå på fotballkamp og trene på egne treningssentre for kvinner.

Men fortsatt er det mye som gjenstår. Og kvinnerettsaktivister har dårlige kår i Saudi-Arabia, forteller Lysa.

– Saudiske kvinner er fortsatt underlagt et vergesystem som innebærer at de er underlagt en mannlig verge på mange områder. Mens dagen hvor kvinner skal få kjøre bil nærmer seg, arresterer saudiske myndigheter en rekke kvinnerettsforkjempere. Selv om det er blitt lettere å være kvinne i Saudi-Arabia, er det ingen rom for kvinnerettsaktivister.

Ivrig kronprins

Charlotte Lysa skriver doktorgradsavhandling om kvinnefotball i Saudi-Arabia og Qatar. (Foto: Olaf Christensen.)

Charlotte Lysa skriver en doktorgradsavhandling om kvinnefotball i Saudi-Arabia og Qatar. De endringene som nå skjer i Saudi-Arabia er interessante, mener hun.

–Vi har en ung kronprins med store planer og dårlig tid. Men maktstrukturer er komplekse. Du endrer ikke holdninger i samfunnet samme dag som du utsteder et kongelig dekret. Det er vanskelig å si hvor mye holdningsendring det skaper i samfunnet generelt at kvinner får lov til å gå på fotballkamper. Samtidig skal man ikke undervurdere det signalet det sender, og for kvinnene er det uvurderlig. De føler de får støtte, sier Lysa.

Lysa har oppholdt seg flere ganger i både Qatar og Saudi-Arabia. Blant annet var hun hospitant på ambassaden i Saudi-Arabia i seks måneder i 2014. I forbindelse med doktorgraden har hun fulgt en universitetsliga i Qatar, Women´s University Football Cup, og en liga i Saudi-Arabia, Riyadh Womens Football League.

– Jeg har dybdeintervjuet kvinnene, og også vært med dem på trening, kamper og turneringer. Jeg har sittet på sidelinjen og observert. Deres motivasjon for å drive med fotball varierer. Noen vil bare være fysisk aktive og henge med vennene sine, mens andre føler det som et kall og vil bidra med noe i samfunnet.

Holdt en lav profil

Ligaen i Saudi-Arabia ble startet opp for ti år siden. Kvinnene som startet ligaen har vært nødt til å holde en lav profil, for ikke å provosere frem sanksjoner, forteller Lysa.

Lovverket er uklart. Det finnes nemlig ingen lov i Saudi-Arabia som forbyr kvinner å spille fotball. Det handler om tolkning og om å ikke tråkke noen på tærne.

– Det  meste er et tolkningsspørsmål. Det har for eksempel ikke vært lov til å leie ut stadion eller fotballbaner til kvinner, de har hatt lisens kun for menn. Det kan også bli slått ned på om man kobler kvinnefotballen til umoralske aktiviteter. Etter den første kampen, ble arrangementet kraftig kritisert for å trekke til seg unge menn. Det førte til at kvinnene valgte å holde en lavere profil, sier Lysa.

Det største problemet har ifølge kvinnene ikke vært kongefamilien, men konservative, religiøse krefter.

– Allerede i 2014 sa jentene til meg at myndighetene var klar over dem, og støttet dem, om ikke direkte. De har hele tiden snakket om samfunnet eller de konservative som de må balansere i forhold til, sier forskeren og utdyper:

– Det er de konservative, de religiøse med makt, slik som det tidligere religiøse politiet som kan lage bråk og presse andre myndigheter til å trekke tillatelser og forby utleie av banen. Du kan si det sånn at kvinnefotball ikke har vært ulovlig - men det har ikke vært lovlig heller, sier Lysa.

Å ligge lavt har derfor vært helt nødvendig for de kvinnelige fotballspillerne.

– For eksempel har de ikke kunnet søke om lisens. Uten lisens kan myndighetene si at aktiviteten er ulovlig, om de finner det for godt. Og å reise – som når de reiser for kamper – er ikke akseptert for kvinner. Hvis det blir oppmerksomhet rundt det at en gruppe kvinner reiser rundt uten verge, kan det bli problemer. Aktiviteten er ikke ulovlig, men heller ikke lovlig, og mange nødvendige aspekter bikker over i det ulovlige.

Tidligere i år opphevet Saudi-Arabia forbudet mot kvinner på fotballkamp. For første gang kunne man se kvinner på tribunen. Bildet er fra kampen mellom Al- Hilal club og Al Ittihad club på King Fahd stadium i Riyadh, Saudi Arabia 13. januar, 2018. Foto: (REUTERS/Faisal Al Nasser)

Hemmelig for familien

Det finnes også en annen dimensjon, som er individuelt hemmelighold.

– Mange av jentene snakker om har fedre, brødre og ektefeller som støtter dem. De har vokst opp med å spille fotball med brødrene sine. De snakker i veldig stor grad om å ha støttende miljøer rundt seg, at de får skryt av jevnaldrende menn. Men i begynnelsen var det mange som holdt det hemmelig, selv for nærmeste familie. Fortsatt er det veldig vanlig å ikke reklamere for at man spiller fotball for arbeidsgivere og utvidet familie. Det er ikke eksplisitt hemmelighold, men blir mer forklart som ”de har ikke noe med det”, eller ”jeg vet ikke hvordan de hadde reagert”, sier Lysa.

– Jeg spurte en av jentene jeg intervjuet om hva menn på deres alder mente om dette. Hun mente at det var annerledes for dem, fordi de var 90-talls generasjonen – de får det til. Men hun fortalte også at hvis hun åpnet kommentarfeltene, så var det ikke så lett å få sove etterpå.

Utfordrer patriarkatet

For kvinner i Midtøsten kan det å spille fotball være med på å utfordre patriarkalske maktstrukturer, mener Lysa.

– Når utgangspunktet er at kvinner ikke skal spille fotball, så utfordrer de ganske mye bare ved å gjøre det. Fotball har blitt sett på som noe maskulint. At jenter ville spille fotball brøt med forestillingen om hva kjønn var. Det er en balansegang, hvor kvinnene opererer i et grenseland. Mange av dem får støtte av fedre og brødre, men må ta hensyn til naboen eller sjefen. Hvis de pusher for hardt, så vil det bli slått ned på.

De kvinnelige fotballspillerne må finne balansegangen mellom å ikke stikke seg for mye fram, samtidig som de også driver et aktivt holdningsarbeid.

– Samtidig som de holder en lav profil, så jobber de også aktivt med å endre holdninger, for eksempel gjennom å være trenere for barn, gutter og jenter, eller delta med lagene på veldedighetsarrangementer, som gjør fotballspillingen mer akseptabel, poengterer Lysa.

Fotball og politikk

Interessen for koblingen mellom fotball og samfunnsendringer, oppsto da hun skrev masteroppgave om fotball-VM i Qatar. Oppgaven handlet om hvordan Qatar brukte fotball-VM  som en del av landets utenrikspolitiske strategi.

– Sport som kulturuttrykk er veldig interessant. Det er spennende å analysere sportsarrangementer i et politisk og samfunnsmessig perspektiv. Fotball blir en linse som man kan bruke for å studere samfunnsendringer, sier hun.

Det er store forskjeller på de to landenes holdning til kvinner og fotball.

–I Qatar er det tillatt med fotball for kvinner, og det er også noe myndighetene oppfordrer til. Samtidig er de sosiale sanksjonene mye større. I Saudi-Arabia er samfunnet mye større, i Qatar får du nesten bygdedyret. Qatar er et lite samfunn, og ryktet betyr mye. Det er de sosiale sanksjonene man er redd for. Selv om det er tillatt for kvinner å være på fotballstadion i Qatar, så vil man nesten aldri se det. Det er lov, men ikke akseptert. I stedet sitter kvinnene hjemme og ser på fotball på TV, eller drar på fotballkamp når de er på reise i utlandet.  

Store helseproblemer blant kvinner

Lysa er ikke i tvil om at kongefamilien i Saudi-Arabia mener alvor når de ønsker å gjøre det lettere for kvinner å være fysisk aktive. Overvekt og helseproblemer blant kvinner er noen av årsakene til det, fremholder hun.

– Ikke bare er det ekstremt dyrt å ha et segregert samfunn. Samtidig er dette også et samfunn som er på verdenstoppen i helseutfordringer knyttet til livsstil, med diabetes og andre livsstilssykdommer. Man er helt avhengig av en omlegging. Det handler ikke bare om sport, men også om helse.

– Viseministeren for kvinnesport, prinsesse Reema,  er medlem av kongefamilien. Hun har bakgrunn fra veldedighetssektoren og fra det private næringsliv, og jobber mye for inkludering av kvinner i idrett. Hun har jobbet mye med kvinnehelse, satt fokus på brystkreft og også jobbet med å få kvinner inn i arbeidslivet. At man har hentet inn en person med den kompetansen, gir legitimitet. Det sender et signal om at man ikke bare sitter der og skal lage damesport, men at man satser på grasrota og på breddeidrett. Man ønsker å aktivisere befolkningen i mye større grad, som en del av en helhetlig plan, forklarer forskeren.

Derfor er det nå tillatt med treningssentre for kvinner, noe som tidligere var forbudt.

– Det fantes riktignok treningssentre, men disse ble drevet uten lisens. Man måtte være kreativ og kalle det noe annet. Mange hadde lisens på noe annet, som kafé eller spa, som fungerte som en frontbusiness, mens det i virkeligheten var et treningssenter. De opererte ikke direkte i skjul, men var heller ikke veldig konfronterende. Det var ikke et totalforbud som ble håndtert veldig strengt, forklarer hun.

Selv om treningssentre for kvinner nå er tillatt, er det viktig å drive disse uten å vekke anstøt.

– Et av treningssentrene laget en reklamefilm, som blant annet viste kvinner som danset iført vanlig treningstøy. Noen plukket opp den videoen, som gikk viralt. Det endte med at senteret ble stengt. Det sier noe om konflikten, avslutter Lysa.

Lysere fremtid

Mye har skjedd siden Lysa begynte å jobbe med temaet i 2014.

– Da jeg først kom i kontakt med spillerne i 2014, så var det en annen konge, og ingenting som tilsa at den store endringen skulle komme. Det som har skjedd, innebærer en stor mulighet for disse kvinnene. Når signalene fra toppen er så sterke som de nå er, har maktforholdet snudd nok til at det har gitt kvinnene større handlingsrom til å promotere sin virksomhet. De har fortsatt ikke fått lisens som fotballag, men har fått lisens som sportsgrupper. Det gjør det vanskeligere å slå ned på at de reklamerer for aktiviteter, aktivt rekrutterer spillere og snakker om sine seire og utfordringer i sosiale og tradisjonelle medier, forklarer Charlotte Lysa.

Forskeren mener det gir grunn til håp at utviklingen har gått mye raskere enn man hadde trodd.

– Jeg så gjennom notatene mine fra 2014, fra første gang jeg traff noen av disse jentene. Da jeg spurte en av dem om hun trodde at det noen gang ville komme en offisiell kvinneliga, så svarte hun at hun håpet det, men at hun trodde det ville ta lang tid, kanskje 20 år. Og nå er de nesten der, sier Lysa.

Av Toril Haugen
Publisert 20. juni 2018 13:42 - Sist endret 20. juni 2018 13:42