Valget i India er viktig for verden

Her er tre gode grunner til å bry seg om valget i India.

VALGKAMP: Indias statsminister Narendra Modi under et valgkamparrangement 3. april 2019. Foto: Debajyoti Chakraborty / Zuma Press / NTB Scanpix

Torsdag 11. april starter valget i verdens største demokrati, India. Valget vil bli holdt i syv ulike faser og varer frem til 19. mai. Resultatet kommer 23. mai.

På Universitetet i Oslo, følger forskere spent med. En av dem er førstelektor i Sør-Asiastudier, Guro Warhuus Samuelsen. Hun gir oss tre gode grunner til hvorfor valget i India er viktig for resten av verden.

1. Voksende stormakt 

India har i dag over 1,3 milliarder innbyggere – som utgjør over 17 prosent av jordens befolkning. Landet har verdens raskest voksende befolkning, som gjør at det om få år vil passere Kina som verdens mest folkerike land.

– India er en kommende økonomisk stormakt. Det betyr at landet vil spille en helt annen og langt viktigere rolle internasjonalt i tiårene som kommer, sier Samuelsen.

Hun peker på viktig globale utfordringer som kampen mot menneskeskapte klimaendringer, internasjonalt økonomisk samarbeid og atomnedrustning.

– Verden er helt avhengig av å ha med India på laget for å lykkes med disse spørsmålene, sier hun.

STORMAKTER SAMLET: Indias statsminister, Narendra Modi, sammen med USAs president, Donald Trump, og Japans statsminister, Shinzo Abe, under 620-toppmøtet 30. november 2018. Kilde: Wikimedia Commons
Rahul Gandhi
Rahul Gandhi og Kongress-partiet utfordrer regjeringen. Kilde: Wikimedia Commons 

2. Viktig demokrati - nå under press

India er ikke bare verdens største demokrati – det er også et demokrati mot alle odds. 

– Blant de tidligere koloniserte landene som fikk selvstendighet på 1950- og 60-tallet, er det kun et lite fåtall som har greid å la demokratiske institusjoner slå rot og bli stabile. India er et av unntakene, sier Samuelsen.

Landet er også et unntak i regionen i Sør-Asia. India er omgitt av autokratier og ustabile demokratier som Pakistan, Afghanistan, Nepal, Myanmar, Bangladesh og Sri Lanka.

– Demokratiets fremtid i regionen er helt avhengig av at demokratiske institusjoner opprettholdes og styrkes i India, sier Samuelsen.

Narendra Modi vil fortsette som Indias statsminister. Kilde: Wikimedia Commons

Nå er imidlertid flere observatører bekymret for hvor det indiske demokratiet er på vei. De ser tydelige autokratiske tendenser hos nåværende statsminister Narendra Modi (BJP), som sammenlignes med andre «sterke ledere» som Erdogan og Putin. 

– Under det sittende regimet har vi sett en økning i voldshandlinger rettet mot minoriteter og grupper som journalister og aktivister, ofte med regjeringens uoffisielle godkjenning. Dette underminerer den sekulære staten, skjerper de sosiale motsetningene, og har satt ytrings- og pressefriheten under press, sier Samulesen.

Regjeringen går også langt i å bruke institusjoner som tidligere har nytt stor integritet, som sentralbanken, valgkommisjonen og forsvaret, for egen politisk vinning i valgkampen.

– Dette har skapt en reell frykt for at BJP kan gjøre uopprettelig skade på demokratiet dersom de får en periode til. Det blir derfor ekstremt spennende å følge med på hva utfallet av valget blir, sier Samuelsen.

3. Atommakt i konflikt med naboen

India er en atommakt som har et svært anspent forhold til sitt naboland, Pakistan, som også er atommakt. Det dårlige forholdet har vart i over 70 år – helt siden kolonien britisk India ble delt inn i de to landene India og Pakistan. 

Men fiendskapet har nå tilspisset seg ytterligere. I februar i år ble det utført et terrorangrep på indisk jord mot indiske soldater og landet reagerte med å gå til luftangrep på Pakistan. 

– Valgresultatet blir avgjørende for hvordan denne konflikten kommer til å utvikle seg videre, sier Samuelsen.

ATOMMAKT: Konflikten mellom India og Pakistan har eskalert i 2019. Siden begge landene har atomvåpen, er utviklingen spesielt bekymringsfull. Her vises våpen frem under en militærparade i India i 2004. Kilde: Wikimedia Commons

 

Av Fillip-André Baarøy
Publisert 9. apr. 2019 15:29 - Sist endret 12. apr. 2019 09:21