Feminismen gjør seg gjeldende i kinesisk science fiction

– Før var det et fåtall som var interessert i science fiction i Kina, men i dag er det flere selskaper som vil investere i science fiction og staten etablerer blant annet science fiction industriparker med tanke på turisme, forteller Regina Wang.  

Hun er stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) og forsker på sjangeren. 

Wang forteller at kinesisk science fiction får mye oppmerksomhet – både innad i Kina og i resten av verden. 

Fan, forfatter og forsker 

Wang er med i forskningsprosjektet «CoFutures: Veier til mulige nåtider» som undersøker science fiction fra andre områder og skrevet på andre språk enn det anglo-amerikanske, som Latin-Amerika, Afrika, India, arabiske land, blant flere.  

Wangs oppgave i prosjektet er å studere sjangeren på kinesisk.

Interessen hennes for science fiction startet lenge før det ble populært i Kina. Først var hun fan, deretter begynte hun å skrive science fiction selv.  

Forskningshverdagen hennes i dag handler om å undersøke science fiction-tekster, filmer, tv-serier og kunst. 

Hun gir boken «The Three-Body Problem» skrevet av Liu Cixin, og Hao Jingfangs novelle «Folding Bejing», som vant Hugo-prisen i henholdsvis 2015 og 2016, mye av æren for å ha gjort kinesisk science fiction kjent.

Hugo-prisen er en internasjonal pris som deles ut årlig til beste science fiction-verk av World Science Fiction Society. 

Større marked gir mer mangfold i temaer 

Den mest populære science fiction-forfatteren i Kina, Liu Cixin, følger stilen til klassikere innenfor sjangeren som Isaac Asimov, Arthur C. Clarke og Robert A. Heinlein.  

– Lius enorme suksess har bragt oppmerksomhet og markedsinteresse for science fiction i Kina. Det åpner dører for andre stiler, forteller Wang.  

Populariteten gjør at fortellinger som skiller seg fra klassikerne innen sjangeren også kan publiseres.  

Et større marked og flere plattformer å publisere historiene på, gir science fiction-forfattere muligheten til å utforske forskjellige temaer.  

De siste årene har Wang sett at flere science fiction-forfattere inkluderer urfolk og mennesker med forskjellige etnisiteter i fortellingene. 

– De bruker urfolks kulturarv, deres mytologi, fortellinger, folkeeventyr og tankesett i fantasiene om fremtiden, forteller hun.  

Populariteten gjør det også mulig for flere å skrive science fiction. Det tiltrekker seg også de som er interessert i feminisme. 

Feminisme i science fiction? 

Samtidig som science fiction har blitt populært har også metoo-bevegelsen ført til en større bevissthet om feminisme i hjemlandet. 

– Når feminisme og science fiction blir populært samtidig, som de siste årene, blir det fenomener som flere er interessert i og diskuterer, forteller Wang. 

Forrige gang feminisme var et diskusjonstema i Kina var på midten av 90-tallet da FNs fjerde verdenskvinnekonferanse ble holdt i Bejing.  

– Kommersialiseringen av feminisme i Kina stoppet kvinnelige forfattere fra å snakke om feminisme. For du vil ikke være en vakker kvinnelig forfatter, men en god forfatter, forklarer Wang. 

– Nå er flere kvinner med i diskusjonen, og på grunn av internett er flere mennesker i stand til å få med seg debatten, mener hun.  

I diskusjonene får de kvinnelige science fiction-forfatterne mer oppmerksomhet, og Wang har sett nærmere på temaene i sjangeren. 

– Noen av historiene deres synliggjør en bekymring for reproduksjon og kvinnekroppen, forteller hun.

Et eksempel på det vises i internettromaner om reproduksjon i fremtiden.   

– Det finnes mange fortellinger om kvinner som blir pålagt å føde barn i fremtiden slik som i «The Handsmaid’s Tale». I tillegg finnes det også historier om menn i matriarkisystemer, forteller hun. 

De skriver imidlertid ikke om radikal feminisme, eller om et undertrykkende patriarki, men fletter inn feministiske tema i historiene sine på mer subtile måter, mener Wang. 

– En måte å se på feministiske uttrykk i science fiction er å se hvordan «Yin», som representerer feminine og mykere verdier i motsetning til det maskuline «Yang», er til stede i historiene, forklarer hun.  

Dessuten er det tydelig at flere kvinnelige forfattere i Kina reflekterer over at protagonisten i fortellingene som oftest er en mann.  

– Før utfordret vi ikke denne ideen. Den dominerende tradisjonen er maskulin og det er naturlig å lese en science fiction-historie med en mann som hovedperson. I dag er det flere kvinnelige forfattere som reflekterer over disse tingene. De skriver kvinnelige astronauter og forskere inn i historiene sine. På den måten blir det mer feministisk tenkning og innhold i science fiction, forteller hun. 

– Selv om feminismediskusjonen påvirker science fiction ved at vi har flere kvinnelige forfattere og mer diskusjon om kvinner i sjangeren, har man fortsatt en lang vei å gå, påpeker Wang og sammenligner med Korea. 

– Koreanske forfattere utnytter feminismebevegelsen mer aktivt og bruker science fiction for å utforske feministiske ideer. 

Utforsker det ukjente på flere måter 

Feminisme er ikke det eneste tema som påvirker kinesisk science fiction.  I fortellingene finner man også problemstillinger knyttet til miljøspørsmål og pandemien. 

I 2020 skrev Wang novellen «A Cyber-Cuscuta Manifesto» for «The Center of Science and the Imagination» ved Arizona State University om parasittiske vesener i den digitale verden som lever av menneskers data.

Til tross for at de livnærer seg ved å imitere data, gjør de ingen skade, men rydder tvert imot opp i den digitale verden for oss. 

– Fortellingen foreslår at vi bør sameksistere selv med ting som vi ikke vet så mye om ennå. Ikke bare i den fysiske verden, men også i den digitale, forteller Wang. 

En av hennes favoritt-science fiction-fortellinger er «The Martian Architect», skrevet av Xia Jia, en av Kinas mest kjente kvinnelige science fiction-forfattere. Den handler om en gruppe mennesker som bor på Mars og får et vanskelig valg når et romskip ankommer planeten. Alle ombord i romskipet er døde av et virus, bortsett fra et lite barn.  

– Så de må velge: Skal de la barnet komme til planeten, og kanskje bli smittet selv, eller skal de avvise barnet som da vil dø alene i verdensrommet, oppsummerer Wang. 

I stedet for å velge mellom de to mulighetene, finner protagonisten en tredje mulighet. Hun flytter inn i romskipet med barnet og danner et nytt samfunn, sammen med flere andre.  

Det er nettopp denne tredje muligheten som gjør science fiction-sjangeren så fascinerende, mener Wang. 

– Science fiction handler om å skyve på grenser og foreslå nye muligheter. Det er en nøkkelegenskap ved denne sjangeren, sier hun.

I tillegg kan sjangeren også bidra med et globalt perspektiv på klimautfordringene vi står ovenfor.  

– Fra et individs perspektiv skjer globale endringer på avstand og i en skala som er vanskelig å relatere til eget liv. Men i science fiction kan man endre perspektivet og se på hele arten vår, hele planeten, eller hele universet. Det kan gi nye tanker om hvordan vi kan håndtere klimakrisen som vi står i, forklarer hun.  

En valgt virtuell verden og nær fremtid 

De største temaene i kinesisk science fiction er fortsatt kunstig intelligens og metaverset, å leve i den virtuelle verden. Men historiene har forandret seg en del.  

– Før handlet historiene om å flykte fra en ubeboelig verden og inn i en virtuell virkelighet, mens i dag handler de om folk som oppsøker den virtuelle verden frivillig og omfavner valgene, stimuleringen og underholdningen fordi de vil, forteller Wang. 

Hun ser også at folk er mer interessert i å lese om den nære fremtiden fra femti til hundre år frem i tid.  

– Så de utnytter tendenser i teknologien og i samfunnet, og prøver å knytte det til hva som kan skje i den nære fremtiden. Det får folk til å føle at de kan relatere seg mer til historien fordi det kan skje snart. 

Kilder:

Wang, Kanyu Regina (2021): The Evolution of Nüwa: A Brief “Herstory” of Chinese SF, published in Vector Magazine.

Wang, Kanyu Regina (2016): A Brief Introduction to Chinese Science Fiction, published in Mithila.