English version of this page

Fortellinger om steder og veier som kulturarv

Prosjektet studerer steder og veier med religiøs eller mytisk betydning i Norge, Estland, Latvia og Litauen.

Bildet kan inneholde: stein, geologi, dannelse, berggrunn, mørke.

Sankt Sunnivas hule på øya Selja. 

Foto: Hannah Lunde

Om prosjektet

Hvordan opplever pilegrimer veiene til Nidaros og Selja? Hvordan ble Olavskildene gjenoppdaget som reisemål? Og hvilken plass får steder som har vært viktige for alternative religiøse bevegelser i lokalhistorien?

Prosjektet «Fortellinger, steder og veier: Narrative gjenskapinger som kulturarv» studerer steder og veier med religiøs eller mytisk historie i Norge og de baltiske landene, og spør hvordan disse blir gjenskapt gjennom nye fortellinger, og gitt ny mening og betydning som kulturarv.

Å undersøke om kulturelle prosesser knyttet til et spesifikt sted kan virke sosialt inkluderende, står sentralt i prosjektet.

Steder og monumenter fra den religiøse historien gis i dag betydning som kulturarv, mens natur og landskap gis ny mening som spirituelle domener. Vi studerer hvilken rolle steder spiller i religiøse og mytiske tradisjoner, og sammenligner hvordan ulike tradisjoner har blitt revitalisert.

Vi stiller spørsmål om hvordan steder gjøres meningsfulle:

  • Hvilke forestillinger knytter man til steder?
  • Hvordan blir de presentert og formet medialt? 
  • Hvordan forteller mennesker om sin identitet ved hjelp av steder?

Samarbeid

Varighet

01.01.2020 - 31.12.2024.

Logo for EEA grantsFinansiering

European Economic Area (EEA)
Financial Mechanism 2014-2021.

Publisert 15. des. 2020 10:16 - Sist endret 21. jan. 2021 08:44