Bjarne Rogan

• Rogan, Bjarne (2017). Between Politics of Memory and Politics of Art. The Making of a new National Museum in France. I Früh, Anja (Red.), Museen als Orte geschichtspolitischer Verhandlungen. Museen im Wandel.. Schwabe Verlag. ISSN 978-3-7965-3647-2. s. 157–172.
• Rogan, Bjarne (2016). Sigurd Erixon, European Ethnology and Ethnologia Europaea 1964–1968. Arv. Nordic Yearbook of Folklore. ISSN 0066-8176. 72, s. 149–183.
• Rogan, Bjarne (2015). Museet for menneskets naturhistorie og kulturens naturhistorie : Musée de l'Homme - et ikonisk museum gjenoppstått i Paris. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 14(2), s. 87–101.
• Rogan, Bjarne (2015). Sigurd Erixon – "The Heavy Artillery" from Sweden. CIAP, SIEF and European Ethnology from the Mid 1950s to 1964. Arv. Nordic Yearbook of Folklore. ISSN 0066-8176. s. 113–171.
• Rogan, Bjarne (2015). A Remarkable Congress and a Popular General Secretary: CIAP/SIEF, Arnhem 1955 and Jorge Dias. Etnográfica. ISSN 0873-6561. 19(3), s. 567–576. doi: 10.4000/etnografica.4123. Vis sammendrag

  Også i nettversjon: http://etnografica.revues.org/4123

• Rogan, Bjarne (2015). When the Folklorists Won the Battle but Lost the War. The Cumbersome (Re-)Birth of SIEF in 1964. Cultural Analysis. ISSN 2572-0643. 13, s. 23–50. Vis sammendrag

  Også i nettversjon: http://socrates.berkeley.edu/~caforum/volume13/vol13_Rogan.html

• Rogan, Bjarne (2015). Norsk kulturhistorie i kontekst – et bidrag til genealogien. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 14(1), s. 56–98.
• Rogan, Bjarne (2014). Asbjørn Klepp – forskning og forfatterskap. Et faglig portrett. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 13(4), s. 32–63.
• Rogan, Bjarne (2014). Popular Culture and International Cooperation in the 1930s. I Herren, Madeleine (Red.), Networking the International System. Global Histories of International Oranizations. Springer. ISSN 978-3-319-04210-7. s. 175–185. doi: 10.1007/978-3-319-04211-4_12.
• Rogan, Bjarne (2014). MuCEM – et nytt nasjonalmuseum i Frankrike anno 2013. Hvordan det nasjonale folkemuseet ble til et internasjonalt kunst- og kulturhistorisk museum. Nordisk Museologi. ISSN 1103-8152. 1, s. 3–20. doi: 10.5617/nm.3028.
• Rogan, Bjarne (2013). Sigurd Erixon on the Post-War International Scene. International Activities, European Ethnology and CIAP from 1945 to the mid 1950s. Arv. Nordic Yearbook of Folklore. ISSN 0066-8176. s. 89–152.
• Rogan, Bjarne (2013). Louvre, Islam og det trehodete trollet. Om makt og politikk, sekularisme og annet i franske museer. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 12(1), s. 23–40.
• Rogan, Bjarne (2013). Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Fra folkeminneprogrammet til bondesamfunnsundersøkelsene. I Rogan, Bjarne & Eriksen, Anne (Red.), Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-723-7. s. 645–667.
• Rogan, Bjarne (2013). Institutt for folkelivsgransking – Institutt for etnologi. Universitetet i Oslo. I Rogan, Bjarne & Eriksen, Anne (Red.), Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-723-7. s. 565–594.
• Rogan, Bjarne (2013). Fra gjenstandsforskning til kulturens materialitet. I Rogan, Bjarne & Eriksen, Anne (Red.), Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-723-7. s. 425–467.
• Rogan, Bjarne (2013). Knut Kolsrud (1916–1989). I Rogan, Bjarne & Eriksen, Anne (Red.), Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-723-7. s. 199–218.
• Rogan, Bjarne (2013). Reidar Th. Christiansen (1886–1871). I Rogan, Bjarne & Eriksen, Anne (Red.), Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-723-7. s. 113–136.
• Rogan, Bjarne & Eriksen, Anne (2013). Et sekel kulturhistorie. I Rogan, Bjarne & Eriksen, Anne (Red.), Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-723-7. s. 9–23.
• Rogan, Bjarne (2012). An Internationalist Among Norwegian Folklorists. A Biographical Sketch of Reidar Th. Christiansen (1886-1971). Arv. Nordic Yearbook of Folklore. ISSN 0066-8176. 68, s. 91–119.
• Rogan, Bjarne (2012). The road and the materiality of the journey. I Høyum, Nina Frang & Larsen, Janike Kampevold (Red.), Views. Norway Seen from the Road 1733-2020. Forlaget Press. ISSN 978-82-7547-591-4. s. 118–125.
• Rogan, Bjarne (2012). Veien og reisens materialitet. I Høyum, Nina Frang & Larsen, Janike Kampevold (Red.), Utsikter. Norge sett fra veien 1733-2020. Forlaget Press. ISSN 978-82-7547-553-2. s. 118–125.
• Rogan, Bjarne (2012). Objets de collection et modes de collectionner. À propos de la sexualisation des objets. I Anstett, Elisabeth & Gélard, Marie-Luce (Red.), Les objets ont-ils un genre? Culture matérielle et production sociale des identités sexuées. Armand Colin. ISSN 978-2-200-27713-0. s. 17–34. doi: 10.3917/arco.gela.2012.01.0017.
• Rogan, Bjarne (2012). The Institutionalization of Folklore. I Bendix, Regina & Hasan-Rokem, Galit (Red.), A Companion to Folklore. Wiley-Blackwell. ISSN 978-1-4051-9499-0. s. 598–630. doi: 10.1002/9781118379936.ch31.
• Rogan, Bjarne (2011). Et faghistorisk etterord om materiell kultur og kulturens materialitet. I Naguib, Saphinaz Amal & Rogan, Bjarne (Red.), Materiell kultur & kulturens materialitet. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-630-8. s. 313–381.
• Rogan, Bjarne & Naguib, Saphinaz-Amal (2011). Materiell kultur og forskning på tvers. En introduksjon. I Naguib, Saphinaz Amal & Rogan, Bjarne (Red.), Materiell kultur & kulturens materialitet. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-630-8. s. 9–18.
• Rogan, Bjarne (2011). Å tillegne seg landskapet, historien og nasjonen. Om folkedrakter, turister og nasjonsbyggere på 1800-tallet. I Naguib, Saphinaz Amal & Rogan, Bjarne (Red.), Materiell kultur & kulturens materialitet. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-630-8. s. 61–78.
• Rogan, Bjarne (2010). Tingenes transformasjoner i museet. Mellom kontekst, språk, estetikk og politikk. I Rogan, Bjarne & Amundsen, Arne Bugge (Red.), Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-610-0. s. 255–276.
• Rogan, Bjarne (2010). Tingenes orden. Klassifikasjon, samling, museum. I Rogan, Bjarne & Amundsen, Arne Bugge (Red.), Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-610-0. s. 131–149.
• Rogan, Bjarne (2008). From a Haven for Travellers to a Boarding House for Tourists: The Vicarage in the History of Travelling and Hospitality in Norway. I Wells, Marie (Red.), The Discovery of Nineteenth-Century Scandinavia. Norvik Press. ISSN 978-1-870041-69-0. s. 83–96.
• Rogan, Bjarne (2008). From CIAP to SIEF: Visions for a Discipline or Power Struggle? s. 19–64.
• Rogan, Bjarne (2008). From Rivals to Partners on the Inter-War European Scene. Sigurd Erixon, Georges Henri Rivière and the International Debate on European Ethnology in the 1930s. Arv. Nordic Yearbook of Folklore. ISSN 0066-8176. 64, s. 61–100.
• Rogan, Bjarne (2008). Museumsomtale: Branly - postkolonialt eller nykolonialt museum? eller: hvorfor og hvordan den Edle Ville lever i beste velgående i hjertet av Paris. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 7(4), s. 85–98.
• Rogan, Bjarne (2008). The troubled past of European ethnology SIEF and International Cooperation from Prague to Derry. Ethnologia Europaea. ISSN 0425-4597. 38(1), s. 66–78.
• Rogan, Bjarne (2008). Une alliance fragile. Sigurd Erixon, Georges Henri Rivière et l'ethnologie européenne. Ethnologie Française. ISSN 0046-2616. 4, s. 701–710.
• Rogan, Bjarne (2007). Travelling – Between Materiality and Mental Constructs: Encounters in Norway in the eigteenth and nineteenth Centuries. I Povlsen, Karen Klitgaard (Red.), Northbound. Travels, Encounters and Constructions 1700-1830. Aarhus Universitetsforlag. ISSN 9788779342644. s. 243–264.
• Rogan, Bjarne (2007). Folk Art and Politics in Inter-War Europe: An Early Debate on Applied Ethnology. Folk life. ISSN 0430-8778. 45, s. 7–23.
• Rogan, Bjarne (2006). Traveller chic. Et kulturhistorisk blikk på reiser og turisme, ritual og ekspressivitet. I Amundsen, Arne Bugge; Hodne, Bjarne & Ohrvik, Ane (Red.), Ritualer. Kulturhistoriske studier. Universitetsforlaget. ISSN 82-15-00858-5. s. 119–137.
• Rogan, Bjarne (2005). An Entangled Object. The Picture Postcard as Souvenir and Collectible, Exchange and Ritual Communication. Cultural Analysis. ISSN 2572-0643. 4, s. 1–27. Vis sammendrag

  Artikkelen er tilgjenglig også i elektronisk form. Kan lastes ned fra http://socrates.berkeley.edu/~caforum/volume4/vol4_article1.html

• Rogan, Bjarne (2004). Déclin et relance des races bovines traditionelles en Norvège, ou la «bariolée», la «télémarkienne» et des éleveurs à contre-courant. I Bromberger, Christian; Chevallier, Denis & Dossetto, Danièle (Red.), De la châtaigne au Carnaval. Relances et traditions dans l'Europe contemporaine. Editions à Die. ISSN 2-908730-71-5. s. 52–56.
• Rogan, Bjarne (2004). Norvège. L'auberge du bon secours. I Montandon, Alain (Red.), L'hospitalité. Accueil de l'étranger dans l'histoire et les cultures. Bayard. ISSN 2-227-47207-3. s. 194–218. Vis sammendrag

  Un dictionnaire raisonné sur l'hospitalité à travers le monde et les âges.

• Rogan, Bjarne (2004). The Prague Congress (1928), CIAP and the League of Nations. A Short History of la Commission Internationale des Arts Populaires (CIAP) from its Inception until World War II. I Koresaar, Ene & Leete, Art (Red.), Everyday Life and Cultural Patterns. International Festschrift for Elle Vunder. University of Tartu. ISSN 9985-56-978-4. s. 285–302.
• Rogan, Bjarne (2003). Mot et postnasjonalt og et postkolonialt museum. Et fransk museumslandskap i forvandling, Museer i fortid og nåtid. Essays i museumskunnskap. Novus Forlag. ISSN 82-7099-374-3. s. 279–299.
• Marchenay, Philippe; Bérard, Laurence & Rogan, Bjarne (2003). Fragrances des pays du Nord, «Le patrimoine c'est d'abord les gens ...». Centre alpin et rhodanien d'ethnologie. ISSN 2-85924-016-0. s. 180–183. Vis sammendrag

  Festskrift til professor Jean Guibal

• Rogan, Bjarne (2003). Towards a Post-colonial and a Post-national Museum. The Transformation of a French Cultural Landscape. Ethnologia Europaea. ISSN 0425-4597. 33(1), s. 37–50. Vis sammendrag

  Museums belong to what we are used to thinking of as enduring institutions in European national cultures, resistant to change. Or in metaphorical language, as sanctuaries for material and immaterial reminiscences of own or distant cultures. Their status as safe sanctuaries is not so evident any longer. In Paris two renowned and venerable anthropological museums close their doors in 2003, to combine and reinvent themselves in the form of one transformed institution, a museum of art and civilisations. Another metamorphosis is the closing of the national museum for French popular culture (in Paris) and the subsequent birth (in Marseille) of a museum for European and Mediterranean civilisations. A third significant change is the (politically enforced) introduction of primitive art from the Third World in the Louvre, the bulwark of Western art. This article describes these transformations and the associated debates, and discusses the factors behind: paradigmatic changes and intrascientific developments within ethnology and anthropology, new ways of representing the nation, the European and the Other, as well as political power and public taste.

• Rogan, Bjarne (2003). The Emerging Museums of Europe. Ethnologia Europaea. ISSN 0425-4597. 33(1), s. 51–60. Vis sammendrag

  Museums of cultural history have been regarded as effective instruments of national identity-building, as well as strongly efficient symbols of nationhood. 19th and early 20th century Europe abound with examples of how museums have filled this function. By the turn of the millenium, however, we observe a new trend in European museo-logy, notably the creation of transnational, pan-European cultural history museums. Museum Europäischer Kulturen (MEK) was established in Berlin in 1999, and le Musée de l�Europe (MDE) in Brussels opened a prefigurative exhibition in 2001. Le Musée des Civilisations de l�Europe et de la Méditerranée (MCEM) has a pilot team in place in Marseille and plans to open its doors in 2008. Further-more, Torino has for some time been planning to establish a similar institution. This recent development raises some questions. What are the motives behind these new cultural constructions? Do they all spring out of the same needs and do they have similar aims? As they are all situated in EU countries, one may ask: Are there political motives behind? Do they aim to break down national identities and to support trans- and postnational identity-building? If so, will a breaking-down of national identities necessarily mean a European identity, or will they perhaps support regional movements and regional identities? Or are the new museums mainly a corollary of an intrascientific development, of new trends in ethnology and adjacent fields? A closer look at these institutions � real or planned � reveals both similarities and differences in background, in ideologies and in museological programs.

• Rogan, Bjarne (2002). Et inn-viklet objekt. Postkortet som suvenir og samleobjekt, gave og rituell kommunikasjon. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. s. 39–56. Vis sammendrag

  One of the most striking consumption phenomena of the early 20th century was the craze for picture postcards. This small material item became one of the most important mass culture objects the world had ever seen up to that date, and it created an enormous, worldwide economic market. During the ¿Golden Age of the Picture Postcard¿ (ca 1900-1920), some two to three hundred billion cards passed through the world¿s post offices. Part one of the article presents the postcard industry and its economic importance, the card as one of the most popular collectibles of the time, and also looks at two of the main types: the local and the tourist card. The enormous popularity of this small item can also be studied from another angle, i. e. as a means of exchange, which is the theme of part two. What exactly was exchanged? Cards of course, often as gifts, to the satisfaction of card collectors. Sometimes messages, like in telegrams and letters. But very often it was an act of communication that had no other end than just keeping in contact. A study of the written texts in some card collections (local and tourist cards from France, Norway and Egypt) shows that the messages very often were nothing more than a banal sign of life. We find parallels in the later use of the telephone, the e-mail, and today in the mobile phone and the text messages. I shall approach this phenomenon through communication theories of linear versus activity-oriented communication.

• Rogan, Bjarne (2001). Consuming Passion & Erudite Consumption: Approaches to a Consumption Phenomenon. I Korkiakangas, Pirjo & Kiuru, Elina (Red.), An Adventurer in European Ethnology. Atena, Jyväskylä. ISSN 951-796-266-5. s. 85–109.
• Rogan, Bjarne (2001). Samling mellom det private og det offentlige. I Martinussen, Atle (Red.), Konsumpsjon og livsstil i Norden. NORSAM / De Sandvigske Samlinger. ISSN 82-90241-43-7. s. 19–26.
• Rogan, Bjarne (2001). Form, Function and Context. (Review article/utvidet bokmelding). Norwegian Archaeological Review. ISSN 0029-3652. 34(1), s. 57–63. Vis sammendrag

  Review article av Olausson, Deborah & Helle Vandkilde (eds.): Form, Function & Context. Material Culture Studies in Scandinavian Archaeology. Almquist & Wicksell International, Stockholm 2000. Foretar en kritisk gjennomgang av teksten, som er et forsøk på å innføre postprosessuell arkeologi i Norden. Anmeldelsen inneholder spesielt en kritisk drøfting av begrepsbruken og av funksjons- og kontekstbegrepene, og gjør deretter en sammenliking av tradisjoner og tilnærmingsmåter i studiet av materiell kultur i arkeologi og etnologi.

• Rogan, Bjarne (2001). Stamps and Postcards ¿ Science or Play? A Longitudinal Study of a Gendered Collecting Field. Ethnologia Europaea. ISSN 0425-4597. 31(1), s. 37–54. Vis sammendrag

  The point of departure is a case study of a French collecting couple, with a focus on their very different ways of collecting stamps. I shall then go back to mid 19th century and follow the different modes of collecting postal history up to our time. These collecting modes depend on societal norms for gender pat-terns as well as on dominant scientific paradigms. The aim is twofold; I want to point out the impact of scientific thought on everyday life, even on leisure activities like collecting, and I want to trace some lines of development in the history of gender and material culture. Much literature on collect-ing has been published during the last decade, but next to nothing on its most wide-spread branch, that of stamps and postal history. Collecting habits reflect ideo-logies of order and discipline, of knowledge and method-ology, and of gender. A longitudinal study of the history of postal history collecting may shed some light on these issues.

• Rogan, Bjarne (2000). Travelling ¿ Between Ritual and Routine. Some comments on a consumption ritual in a historical perspective, Volkskultur und Moderne. Europäische Ethnologie zur Jahrtausendwende. Selbstverlag des Instituts für Europäische Ethnologie, Wien.. ISSN 3-902029-04-8. s. 179–194.
• Rogan, Bjarne (2000). Refleksjoner over en kongress og et fag, Norden og Europa. Fagtradisjoner i nordisk etnologi og folkloristikk. Novus forlag, Oslo. ISSN 82-7099-330-1. s. 11–18. Vis sammendrag

  Den 28. Nordiske etnolog- og folkloristkongress ble avviklet på Hankø i Østfold i mai 2000. Her foregikk en kritisk diskusjon om fagenes fortid og fremtid, om tradisjoner og praksis, om perspektiver og kunnskapsbasis. Gamle og nye empiriske interessefelt ble brettet ut, metoder og teoretiske innlån i fortid og nåtid ble debattert og vurdert, og fagenes kurs fremover antydet. Det overordnede temaet var ¿Norden og nordiske fagtradisjoner¿, med forholdet til Europa og europeisk etnologi som ett av de sentrale fokus. Hva innebærer betegnelsen ¿europeisk etnologi¿ og hvordan ser våre europeiske kolleger på oss? Boken inneholder et redigert utvalg av de ca 70 foredragene (mange av dem betydlig omarbeidet) på kongressen, inklusive synspunkter fra innbudte forskere fra Østerrike, Frankrike, Estland, England, USA og Israel.

• Rogan, Bjarne (1999). Søkelys på et århundreskifte, Norge anno 1900. Kulturhistoriske glimt fra et århundreskifte. Pax Forlag. ISSN 82-530-2081-3. s. 8–16. Vis sammendrag

  Boka tar gjennom 20 kapitler opp en rekke historiske og kulturhistoriske temaer fra åndelig og politisk liv såvel som hverdagsliv: nasjonalisme og selvforståelse, utlandets syn på Norge, union- og språkdebatt, idrettsliv og turisme, kommunikasjoner, boforhold, klesmoter, kosthold, barndom og skole, husmorbevegelse og feminisme, arbeiderbegelse, kirke og tro, kunstindustri og historiesyn. Kapitlene er skrevet av Bjarne Rogan (3 stk.), Arne Bugge Amundsen (2 stk.), Trond Berg Eriksen, Øystein Sørensen, Matti Goksøyr, Jan Eyvind Myhre, Liv Emma Thorsen, Liv Hilde Boe, Anne Kjellberg, Henry Notaker, Ellen Schrumpf, Ørnulf Hode, Kristin Johansen, Knut Kjeldstadli, Knut Aukrust, Ingeborg Glambek og Jørgen Haavardsholm. Illustrasjoner ved Bjarne Rogan og Arthur Sand.

• Rogan, Bjarne (1999). Meninger og myter om landet i nord, Norge anno 1900. Kulturhistoriske glimt fra et århundreskifte. Pax Forlag. ISSN 82-530-2081-3. s. 34–52. Vis sammendrag

  Boka tar gjennom 20 kapitler opp en rekke historiske og kulturhistoriske temaer fra åndelig og politisk liv såvel som hverdagsliv: nasjonalisme og selvforståelse, utlandets syn på Norge, union- og språkdebatt, idrettsliv og turisme, kommunikasjoner, boforhold, klesmoter, kosthold, barndom og skole, husmorbevegelse og feminisme, arbeiderbegelse, kirke og tro, kunstindustri og historiesyn. Kapitlene er skrevet av Bjarne Rogan (3 stk.), Arne Bugge Amundsen (2 stk.), Trond Berg Eriksen, Øystein Sørensen, Matti Goksøyr, Jan Eyvind Myhre, Liv Emma Thorsen, Liv Hilde Boe, Anne Kjellberg, Henry Notaker, Ellen Schrumpf, Ørnulf Hode, Kristin Johansen, Knut Kjeldstadli, Knut Aukrust, Ingeborg Glambek og Jørgen Haavardsholm. Illustrasjoner ved Bjarne Rogan og Arthur Sand.

• Rogan, Bjarne (1999). Postkortet, Norge anno 1900. Kulturhistoriske glimt fra et århundreskifte. Pax Forlag. ISSN 82-530-2081-3. s. 224–242. Vis sammendrag

  Boka tar gjennom 20 kapitler opp en rekke historiske og kulturhistoriske temaer fra åndelig og politisk liv såvel som hverdagsliv: nasjonalisme og selvforståelse, utlandets syn på Norge, union- og språkdebatt, idrettsliv og turisme, kommunikasjoner, boforhold, klesmoter, kosthold, barndom og skole, husmorbevegelse og feminisme, arbeiderbegelse, kirke og tro, kunstindustri og historiesyn. Kapitlene er skrevet av Bjarne Rogan (3 stk.), Arne Bugge Amundsen (2 stk.), Trond Berg Eriksen, Øystein Sørensen, Matti Goksøyr, Jan Eyvind Myhre, Liv Emma Thorsen, Liv Hilde Boe, Anne Kjellberg, Henry Notaker, Ellen Schrumpf, Ørnulf Hode, Kristin Johansen, Knut Kjeldstadli, Knut Aukrust, Ingeborg Glambek og Jørgen Haavardsholm. Illustrasjoner ved Bjarne Rogan og Arthur Sand.

• Rogan, Bjarne (1999). Material Culture and Gender ¿ Seen through the Practice of Collecting. I Köhle-Hezinger, Christel; Scharfe, Martin & Brednich, Rolf Wilhelm (Red.), Männlich. Weiblich. Zur Bedeutung der Kategorie Geschlecht in der Kultur. Waxmann Münster, New York, München, Berlin. ISSN 3-89325-799-3. s. 138–146.
• Goksøyr, Matti & Rogan, Bjarne (1999). "Det lille klunk i sækken", Norge anno 1900. Kulturhistoriske glimt fra et århundreskif te. Pax Forlag. s. 69–85.
• Rogan, Bjarne (1999). Samling som lek og skapende virksomhet. Om ting, metamorfose og komposisjon. By og Bygd. ISSN 0084-8212. 36, s. 199–209. Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter fenomenet samling som lek og estetikk. Den faller i tre hoveddeler: tingens omdannelse, eller samleobjektet som kunstgjenstand; det lekende menneske og jakten på objektene; og helhetens estetikk eller samling som en lek med klassifikasjoner.

• Rogan, Bjarne (1998). Small Things, Important Issues. Collecting between 'Buttonology' and Cultural Analysis. I Anepaio, Terje & Jürgenson, Aivar (Red.), Trying to Understand Culture. Kultuuri Moista Püüdes. Teaduste Akadeemia Kirjastus, Tallinn. ISSN 9985-50-237-X. s. 54–65.
• Rogan, Bjarne (1998). Things With a History - and Other Possessions. Some Notes on Public and Private Aspects of Possession among Elderly People. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698. s. 93–107. Vis sammendrag

  Om ting og eiendelers betydning, deres mening og symbolinnhold. Artikkelen tar spesielt opp eldre menneskers forhold til hjemmeinnredning og eiendeler, og drøfter forholdet mellom statusverdi og minneverdi.

• Rogan, Bjarne (1998). On Collecting as Play, Creativity and Aesthetic Practice. Etnofoor. Antropologisch Tijdschrift. XI(1), s. 40–54. Vis sammendrag

  Artikkelen drøfter fenomenet samling av alle slags gjenstander ut fra perspektivene estetikk og lek. Empirien er hentet fra både norsk og internasjonalt materiale, og temaene er samling som prosess (handlingens estetikk), gjenstandens estetikk og helhetens eller klassifikasjonens estetikk.

• Rogan, Bjarne (1997). From Passion to Possessiveness. Collectors and Collecting in a Symbolic Perspective. I Braarvig, Jens Erland & Krogh, Thomas (Red.), In Search of Symbols. An Explorative Study. Occasional Papers no 1, Department of cultural Studies, University of Oslo. Novus forlag, Oslo. ISSN 82-7099-288-7. s. 162–190.
• Rogan, Bjarne (1997). Brev til en rasende (lærd) fagfelle. Mest om samling, noe om kjønn og litt om å snakke forbi hverandre. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 23(1), s. 86–95. Vis sammendrag

  Tilsvar etter kritisk kommentar til min artikkel i Dugnad 1996 nr 3. Presenterer mitt forskningsprosjekt og temaet generelt, kjønnsforskning i relasjon til samling og internasjonal litteratur om emnet.

• Rogan, Bjarne (1996). Museumsjernbanene ¿ bruk eller forbruk, vern eller slitasje. I Dahl, Hans Fredrik & Halling, Finn (Red.), Banen og bygda. Tertitten gjennom 100 år. Sørumsand. ISSN 82-991439-2-6. s. 239–242.
• Rogan, Bjarne (1996). La récolte de la glace naturelle en Norvège (1850-1930). I Ascovitsioti-Hameau, Ada (Red.), De neige en glace. Actes de la première rencontre internationale sur le commerce et l'artisanat de la glace. Brignoles, Frankrike. s. 19–28.
• Rogan, Bjarne (1996). Noen forskningshistoriske perspektiver på ting, mening og tolkning. I Storå, Nils (Red.), Etnologisk föremålsforskning. Etnologiska Institutionen vid Åbo akademi, Finland. ISSN 951-650-860-X. s. 1–16.
• Rogan, Bjarne (1996). Et møtested for maskulin lidenskap og feminin estetikk? En foreløpig drøfting av kjønnsperspektiver ved samling. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 22(3), s. 23–43. Vis sammendrag

  En innledende diskusjon omkring forskjeller i menns og kvinners samlemåte, basert på egne intervjuer, samlertidsskrifter, avisartikler, skjønnlitteratur m.m. Setter en taksonomisk-vitenskapelig samlemåte (ofte mannlig) opp mot en estetisk-miljømbetont samlemåte (ofte kvinnelig), og drøfter utbredelsen av disse. Kommer også inn på den folkelige oppfatningen om samling og homoseksualitet. ender opp med et spørsmål om mulige ulike kjønnsbetingede estetikker.

• Rogan, Bjarne (1996). Material Culture, Meaning and Interpretation in Nordic Ethnological Research. From functionalist to phenomenological approaches. Pro Etnologica. 4, s. 57–70. Vis sammendrag

  Drøfter faghistorisk nordisk etnologis befatning med studiet av materiell kultur, på tre nivåer: gjenstanden som kilde, gjenstanden som studieobjekt/emne, og de teoretiske rammene. Ser særskilt på norks funksjonalisme og svensk diffusjonisme, pluss kulturanalysens fenomenologiske tilnærming, og berører til slutt nyere teknologi-studier.

• Rogan, Bjarne (1996). From Passion to Possessiveness. Collectors and Collecting in a Symbolic Perspective. Ethnologia Europaea. ISSN 0425-4597. 26(1), s. 65–79. Vis sammendrag

  Temaet samlerlidenskap drøftes ut fra intervjumateriale, samlertidsskrifter, skjønnlitteratur m.m. Samlere utviser ofte en sterk lidenskap overfor sine ting/aktiviteten, og omtaler det ofte som kjærlighet, bruker erotiske metaforer o.l. Artikkelen tar utgangspunkt i den gjengse oppfatningen av fenomenet og drøfter det i et strukturalistisk perspektiv. Senere gjenopptrykt i lett revidert form i Braarvig og Krogh (eds.) 1997: In Search of Symbols.

• Rogan, Bjarne (1996). Le couteau traditionnel comme symbole national en Norvège. Ethnologie Française. ISSN 0046-2616. 26(1), s. 50–57. Vis sammendrag

  Drøfter tollekniven som nasjonalt symbol i Norge, i romantikken omkr. misten av 1800-tallet, rundt 1905, og i forbindelse med EU-folkeavstemningene. Tar utgangspunkt i intervju- og spørrelistemateriale. Opprinnelig holdt som foredrag på et internasjonalt seminar i Paris i 1995 (Culture materielle et modernité).

• Rogan, Bjarne & Velure, Magne (1995). Museums of Cultural History in Norway: Structure, Status, Challenges. Anales del Museo Nacional de Etnografia. 1, s. 151–162. Vis sammendrag

  Gir en kortfattet oversikt over norsk museumshistorie (de kulturhistoriske museene), presenterer situasjonen i midten av 1990-årene, med vekt på forskningsproblematikken, og skisserer noen mulige veier videre.

• Rogan, Bjarne (1994). Alvor, humor og provokasjoner. En analyse av kommunikasjon gjennom båtnavn. I Kvideland, Reimund & Selberg, Torunn (Red.), Hverdag. Festskrift til Brynjulf Alver. Vett og Viten, Stabekk. ISSN 82-412-0184-2. s. 165–176.
• Rogan, Bjarne (1994). Skyssvesenet. Arkivmagasinet. ISSN 0801-5449. s. 8–14. Vis sammendrag

  Oversikt over kildemateriale for studiet av skyssvesenet, i statsarkivene, riksarkivet, stortingsarkivet o. a. s.

• Rogan, Bjarne (1994). Navn eller nummer? Motiver for navngiving av ting. NORNA-rapport. 56, s. 81–100. Vis sammendrag

  Behandler navngiving av ulike typer ting (hus og bygninger, samferdselsmidler, våpen o.l.), med spesiell vekt på mulige motivasjonsgrunner: kommunikasjon/ekspressivitet, singularisering/identitetsfunksjon og rituale. Opprinnelig holdt som foredrag på nordisk navneforskerkongress i Göteborg 1993.

• Rogan, Bjarne (1993). «I come from Norway and I am good». The Tolle-Knife as a National Symbol. Ethnologia Fennica. ISSN 0355-1776. 21, s. 36–45. Vis sammendrag

  Omhandler tolleknivens plass i norsk selvforståelse. Gir eksempler på hvordan den er blitt fremhevet både på 1800-tallet og 1900-tallet som et uttrykk for det norskeste norske. Gir videre bakgrunnen ved å se på dens plass i norsk bondekultur. Opprinnelig holdt som foredrag ved et seminar om materiell kultur i Helsingfors 1992.

• Rogan, Bjarne (1992). Fransk etnologi ¿ med sideblikk til forskningsutviklingen i Tyskland og Norden. I Gustavsson, Anders (Red.), Kulturforskning i Tyskland och Norden. Etnologiska Institutionen, Uppsala. ISSN 91-506-0914-9. s. 156–173.
• Rogan, Bjarne (1992). Har gjenstanden noen kildeverdi i et nåtidssamfunn? I Espeland, Else & Vesterkjær, Siri Schrøder (Red.), Gjenstanden ¿ verdi og virkning. Norges Kunst- og kulturhistoriske museer, Oslo. ISSN 82-7432-018-2. s. 41–48.
• Rogan, Bjarne (1992). Satsing med dimensjoner. Om dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, NIF-rapport nr 7: Data och folklore. Nordisk Institut for Folklore (NIF), Åbo, Finland. ISSN 951-95199-7-1. s. 7–10.
• Rogan, Bjarne (1992). Erfaringer med databaseprogrammet ISIS, NIF-rapport nr 7: Data och folklore. Nordisk Institut for Folklore (NIF), Åbo, Finland. ISSN 951-95199-7-1. s. 11–17.
• Rogan, Bjarne (1992). Hjem og eiendeler. Eller: Hva skjuler seg bak konsumforskningens horisonter? Hus, hjem og innbo. forskningsstatus ¿ forskningsstrategier. Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd (NAVF, Museumsnettverket). ISSN 82-7216-807-3. s. 103–116.
• Rogan, Bjarne (1992). Gammel vin i nye krukker. En tvilers testament etter et seminar om modernitet. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 18(2-3), s. 101–105. Vis sammendrag

  En kritisk kommentar skrevet i forbindelse med etnologseminaret 1992 om temaet modernitet. Debattinnlegget prøver å reise noen motforestillinger etter et nokså haleluja-preget seminar der svært mange så lyset i form av trylleformularet modernitet.

• Rogan, Bjarne (1992). Artefacts - Source Material or Research Objects in Contemporary Ethnology? Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698. s. 105–118. Vis sammendrag

  Drøfter epistemologiske spørsmål i forbindelse med anvendelse av gjenstander som kilde i eldre og nyere etnologisk forskning og gjenstandenes plass i fagtradisjonen som forskningsobjekt ¿ altså temaet materiell kultur. Prøver å vise at moderne etnologi overhodet ikke bruker gjenstander som kilde, men at materiell kultur har en selvsagt plass i fagets kulturforståelse.

• Rogan, Bjarne (1992). Father and Clown. On the Nomenclature of Norwegian Pleasure Craft. Maritime Anthropological Studies. ISSN 0922-1476. 5(1), s. 36–52. Vis sammendrag

  Drøfter kommunikasjon gjennom navngiving på moderne lystbåter og navnenes meningsinnhold for eierne. Baserer seg på spørrelister sendt ut til båtforeninger. Navnene viser en klar polaritet: fra det alvorlige til det spøkefulle, til og med fleipete. Studiet av båtnavn, gjennom intervjuer og spørrelsiter, fungerer som en innfallsport til forståelse av den materielle kulturs betydning.

• Rogan, Bjarne (1991). Skrot og verdier, erfaring og hensikt. «Moderne klassikere» om materiell kultur og konsum III. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 17(4), s. 55–62. Vis sammendrag

  Artikkel nr 3 i en serie om gjenstandsrelatert konsumforskning i 1970- og 1980-årene. Presentasjon av forskere som har stått sentralt i den internasjonale debatten og som har relevans for etnologisk forskning. Omhandler den engelske antropologen Michael Thompsons bok Rubbish Tehory fra 1979 og Mihaly Csikzentmihalyis bok The Meaning of Things fra 1981.

• Rogan, Bjarne (1991). Konsum, status og ¿ smak, «Moderne klassikere» om materiell kultur og konsum II. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 17(2/3), s. 117–128. Vis sammendrag

  Artikkel nr 2 i en serie om gjenstandsrelatert konsumforskning i 1970- og 1980-årene. Presentasjon av forskere som har stått sentralt i den internasjonale debatten og som har relevans for etnologisk forskning. Omhandler i første rekke Pierre Bourdieus bok Distinction (1979) og den amerikanske antropologen Arjun Appadurais bok The Social Life of Things fra 1986.

• Rogan, Bjarne (1991). Materiell kultur. Tanker omkring et seminar. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 17(2/3), s. 3–12. Vis sammendrag

  Faghistorisk drøfting av etnologiens befatning med materiell kultur, etter to linjer: Spørsmålet om kontinuitet eller brudd i forskningen, og forholdet mellom gjenstanden som kilde og som studieobjekt. Inneholder også referanser til Etnologiseminaret 1991, som hadde Materiell kultur som tema.

• Rogan, Bjarne (1991). Om ting og navn. Norveg : tidsskrift for folkloristikk. ISSN 0029-3601. 34, s. 47–65. Vis sammendrag

  Omhandler navngiving av spesielt betydningsfulle ting, som bygninger, båter, våpen etc. Drøfter praksis og meningsinnhold ut fra flg. aspekter eller kulturelle kategorier: Det karakteriserende og humoristiske, Det diminutive og intime, og Det ønskende og besvergende. Det overordnete perspektivet er appropriering av fysiske omgivelser.

• Rogan, Bjarne (1991). Oskar og Gaa Paa, Vanntrivsel og Svigermors Drøm. Norske lystbåtnavn i går og i dag. Årbok. Norsk Maritimt Museum. ISSN 1502-170X. s. 59–102. Vis sammendrag

  Norge har en stor lystbåtflåte, som økte sterkt i 1980-årene. Navngiving av båtene har alltid vært vanlig (selv om et registreringsnr er tilstrekelig), men navnetradisjonene har endret seg over tid. En del tradisjonelle navn holder fortsatt stand, men nye og merkelige navnetyper har vunnet innpass (humoristiske navn, fleipete navn o.l.). På basis av navnelister fra rundt 1900 og nyutsendte spørreskjemaer beskrives utviklingen over tid. Artikkelen gir oversikt over navneskikkene, og drøfter også endringene ut fra en kulturteoretisk vinkling.

• Rogan, Bjarne (1990). Tollekniven. Symbol i fortid og nåtid. I Arvidsson, Alf (Red.), Människor och föremål. Etnologer om materiell kultur. Carlsons Forlag. Stockholm.. ISSN 91-7798-314-9. s. 226–242.
• Rogan, Bjarne (1990). Inspirasjonen fra semiotikken. «Moderne klassikere» om materiell kultur og konsum I. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 16(4), s. 67–75. Vis sammendrag

  Artikkel nr 1 i en serie om gjenstandsrelatert konsumforskning i 1970- og 1980-årene. Presentasjon av forskere som har stått sentralt i den internasjonale debatten og som har relevans for etnologisk forskning. Beskriver kort renessansen for studiet av materiell kultur i internasjonal samfunnsvitenskapelig forskning, og presenterer så den semiotiske tradisjonen, ved representantene Jean Baudrillard (flere bøker, men spesielt Le système des objets fra 1968) og den engelske antropologen Dick Hebdige med boken fra 1979, Subculture: The Meaning of Style.

• Rogan, Bjarne (1990). On the Custom of Naming Artefacts. Ethnologia Europaea. ISSN 0425-4597. 20(1), s. 47–60. Vis sammendrag

  Vi behandler enkelte gjenstander som vi behandler mennesker: vi gir dem navn. Alle gjenstander har ett eller flere typer meningsinnhold, enten teknisk, sosialt, religiøst/metafysisk eller personlig. Navngivingen av ting kan være en innfallsport til å nærme seg de sistnevnte kategoriene. Artikkelen drøfter navngivingspraksis og meningsinnhold.

• Rogan, Bjarne (1990). Knivsamlere og knivmakere. Omkring tollekniven som fritidsaktivitet i 1980-årenes Norge. Norveg : tidsskrift for folkloristikk. ISSN 0029-3601. 33, s. 167–185. Vis sammendrag

  Sammenfater resultatene fra en spørrelisteundersøkelse (ca 700 svar) blan Norsk Knivforenings medlemmer. Drøfter hvem som driver med knivmakeri og samling (yrker, alder, kjønn, bosetting), samt motiver og begrunnelser for denne aktiviteten.

• Rogan, Bjarne (1990). Refleksjoner over ting, erfaring og kulturforståelse. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 16(4), s. 3–21. Vis sammendrag

  Gjenstandsteoretisk drøfting, som bør leses i forlengelse av Dugnad-artikkel fra 1987 (Materiell kultur som kommunikasjon). Drøfter gjenstandens ulike former for meningsinnhold, inklusive gjenstanden som føring for handlinger, taus kunnskap o.l., samt relaterer materiell kultur til etnologenes kulturbegrep eller -forståelse.

• Rogan, Bjarne (1988). Norske historikeres vurdering av bondeopposisjonen ca 1814-1870. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 31, s. 157–175. Vis sammendrag

  Bearbeidet versjon av prøveforelesning i pålagt emne v. dr.gradsdisputas. Gjennomgår de ulike historikertradisjonenes syn på bøndene i norsk historie, dels belyst gjennom opposisjonen på stortinget, dels gjennom den kulturkløften i det norske samfunnet. Behandler bl.a. den venstreradikale og venstreliberale tradisjonen, men analyserer også posisjonene frem til Seip-Sejersted-kontroversen.

• Rogan, Bjarne (1988). På sporet av konsumenten. Eller: Teppenes tale. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 14(4), s. 64–80. Vis sammendrag

  En (første) artikkel som behandler konsumteori, med empiri fra en mindre intervjuundersøkelse i Oslo om nordmenns bruk av og forhold til orientalske tepper.

• Rogan, Bjarne (1987). Plikt, byrde ¿ og inntektskilde? Opposisjonsinnlegg v/Halvard Bjørkvik og John Herstad med tilsvar, dr.gradsdisputas. Norveg : tidsskrift for folkloristikk. ISSN 0029-3601. 30, s. 236–249. Vis sammendrag

  Dr.gradsdisputas for Bjarne Rogan. Bearbeidete innlegg fra opponentene Halvard Bjørkvik og John Herstad, samt tilsvar fra doktoranden.

• Rogan, Bjarne (1987). Fransk etnologi. En faghistorisk oversikt. Norveg : tidsskrift for folkloristikk. ISSN 0029-3601. 30, s. 91–126. Vis sammendrag

  Bred faghistorisk oversikt over etnologifaget i Frankrike og dets utvikling (l'ethnologie métropolitaine eller utforskningen av fransk, hjemlig folkekultur).

• Rogan, Bjarne (1987). Europeisk dialog. Tysk og fransk etnologi på talefot. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 13(3-4), s. 107–118. Vis sammendrag

  Sammenlikning av utviklingen innen etnologi i Frankrike og Tyskland, sammenlikning av temaer, metoder, teorier. Bygger på boken fraq tysk-fransk fagmøte i Bad Homburg (utg. av Utz Jeggle og Isac Chiva).

• Rogan, Bjarne (1987). Materiell kultur som kommunikasjon. Noen kildeteoretiske perspektiver. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 13(2), s. 3–17. Vis sammendrag

  Tar opp problemene med den funksjonalistisk orienterte etnologiske forskningen omkring materiell kultur, og foreslår en sterkere vektlegging av bruker- og konsumentperspektivet. Trekker inn bl. a. semiotisk teori og deler tings meningsinnhold inn i 3 hovedkategorier: denotasjon (teknisk-funksjonell kunnskap), konnotasjoner (kollektiv symbolverdi) og assosiasjoner (individuelt, privat meningsinnhold).

• Rogan, Bjarne (1987). Franske økomuseer. Et levedyktig kultureksperiment ¿ men hva er de egentlig? Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 13(1), s. 19–29. Vis sammendrag

  Gjennomgår økomuseumsbegrepet og beskriver hovedtrekkene og hovedinnholdet i denne nye (franske) museumsformen.

• Rogan, Bjarne (1986). Karjolen. Et norsk kjøretøy i et europeisk perspektiv. Norveg : tidsskrift for folkloristikk. ISSN 0029-3601. 29, s. 147–161. Vis sammendrag

  Karjolen fantes i flere nord-europeiske land på 1700-tallet, men utviklet seg på 1800-tallet til å bli et særnorsk kjøretøy. Utenlandske turister etter ca 1850 var betatt av dette sportslige kjøretøyet, som fungerte som et norsk varemerke utad. Artikkelen drøfter kjøretøyets utbredelse og tekniske utvikling, dets oppbygning og funksjonsmåte, og dets plass i utviklingen av en norsk turisme.

• Rogan, Bjarne (1984). Strengen fergested og skysskifte. Et lokalt kommunikasjonsproblem. Årbok for Telemark. ISSN 0587-4076. s. 59–69. Vis sammendrag

  Lokalhistorisk artikkel som presenterer knutepunktet Strengen i Telemark, der vei møter vann, beskriver organiseringen av fergestedet og skysskiftet på siste del av 1800-tallet.

• Rogan, Bjarne (1984). Pengeskyss og friskyss, tingskyss og transportskyss. Den eldre reguleringen av skyssvesenet i Telemark. Telemark historie. ISSN 0800-3408. s. 51–72. Vis sammendrag

  Behandler organiseringen av skyssvesenet i Telemark på siste del av 1700-tallet, i forbindelse med skyssforordningen av 1784: regulering, differensiering, rulleringsordninger for de ulike skysstypene.

• Rogan, Bjarne (1984). Noen refleksjoner omkring etnologi, arbeidsliv og det industrialiserte samfunn. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 10(3-4), s. 64–80. Vis sammendrag

  Bearbeidet versjon av foredrag holdt på etnologmøtet 1984 over temaet etnologi og arbeidslivsforskning.

Se alle arbeider i Cristin

• Rogan, Bjarne (2021). Kystfisker. Med sjarken Havsund fra Agder til Troms. (2. utg.). Novus Forlag. ISBN 978-82-8390-049-1. 230 s.
• Rogan, Bjarne (2020). Kystfisker. Med sjarken Havsund fra Agder til Troms. Novus Forlag. ISBN 978-82-8390-049-1. 230 s.
• Rogan, Bjarne (2017). Hans Normann Dahl. Fortelleren. Pax Forlag. ISBN 978-82-530-3981-7. 228 s.
• Rogan, Bjarne & Eriksen, Anne (2013). Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Novus Forlag. ISBN 978-82-7099-723-7. 697 s.
• Naguib, Saphinaz Amal & Rogan, Bjarne (2011). Materiell kultur & kulturens materialitet. Novus Forlag. ISBN 978-82-7099-630-8. 385 s.
• Rogan, Bjarne & Amundsen, Arne Bugge (2010). Samling og museum. Kapitler av museenes historie, praksis og ideologi. Novus Forlag. ISBN 978-82-7099-610-0. 367 s.
• Amundsen, Arne Bugge; Rogan, Bjarne & Stang, Margrethe C Molland (2003). Museer i fortid og nåtid. Essays i museumskunnskap. Novus Forlag. ISBN 82-7099-374-3. 383 s.
• Rogan, Bjarne & Alver, Bente Gullveig (2000). Norden og Europa. Fagtradisjoner i nordisk etnologi og folkloristikk. Novus forlag, Oslo. ISBN 82-7099-330-1. 328 s. Vis sammendrag

  Den 28. Nordiske etnolog- og folkloristkongress ble avviklet på Hankø i Østfold i mai 2000. Her foregikk en kritisk diskusjon om fagenes fortid og fremtid, om tradisjoner og praksis, om perspektiver og kunnskapsbasis. Gamle og nye empiriske interessefelt ble brettet ut, metoder og teoretiske innlån i fortid og nåtid ble debattert og vurdert, og fagenes kurs fremover antydet. Det overordnede temaet var ¿Norden og nordiske fagtradisjoner¿, med forholdet til Europa og europeisk etnologi som ett av de sentrale fokus. Hva innebærer betegnelsen ¿europeisk etnologi¿ og hvordan ser våre europeiske kolleger på oss? Boken inneholder et redigert utvalg av de ca 70 foredragene (mange av dem betydlig omarbeidet) på kongressen, inklusive synspunkter fra innbudte forskere fra Østerrike, Frankrike, Estland, England, USA og Israel.

• Alver, Bente Gullveig & Rogan, Bjarne (2000). Norden og Europa. Novus forlag, Oslo. ISBN 82-7099-330-1.
• Rogan, Bjarne (1999). Collectionner ¿ mode masculin et mode féminin. Editions du CTHS, Paris. ISBN 2-7355-0405-0. Vis sammendrag

  Om private samlere gjennom ca 100 år, med vekt på kulturelt betingede forskjeller mellom menns og kvinners samlinger og samlemåter. Bygger på fransk, engelsk, svensk og norsk kildemateriale. Opprinnelig versjon holdt som foredrag ved fransk historikerkongress, Nice 1996.

• Rogan, Bjarne (1999). Norge anno 1900. Kulturhistoriske glimt fra et århundreskifte. Pax Forlag. ISBN 82-530-2081-3. 336 s. Vis sammendrag

  Boka tar gjennom 20 kapitler opp en rekke historiske og kulturhistoriske temaer fra åndelig og politisk liv såvel som hverdagsliv: nasjonalisme og selvforståelse, utlandets syn på Norge, union- og språkdebatt, idrettsliv og turisme, kommunikasjoner, boforhold, klesmoter, kosthold, barndom og skole, husmorbevegelse og feminisme, arbeiderbegelse, kirke og tro, kunstindustri og historiesyn. Kapitlene er skrevet av Bjarne Rogan (3 stk.), Arne Bugge Amundsen (2 stk.), Trond Berg Eriksen, Øystein Sørensen, Matti Goksøyr, Jan Eyvind Myhre, Liv Emma Thorsen, Liv Hilde Boe, Anne Kjellberg, Henry Notaker, Ellen Schrumpf, Ørnulf Hode, Kristin Johansen, Knut Kjeldstadli, Knut Aukrust, Ingeborg Glambek og Jørgen Haavardsholm. Illustrasjoner ved Bjarne Rogan og Arthur Sand.

• Rogan, Bjarne (1999). Norge anno 1900. Pax Forlag, Oslo. ISBN 82-530-2081-3.
• Rogan, Bjarne (1998). Norge anno 1900. Kulturhistoriske glimt fra et århundreskifte. Pax forlag, Oslo 1998.
• Rogan, Bjarne (1998). Mellom tradisjon og modernisering. Kapitler av 1800-tallets samferdselshistorie. Novus Forlag. ISBN 82-7099-292-5. 366 s. Vis sammendrag

  1800-tallets historie er også historien om kampen mot avstandene, i form av tid og kostnader, besvær og isolasjon. Personbefordringen og informasjonsutvekslingen sto overfor nye krav om hurtighet, regelmessighet og lavere kostnadsnivå. For varetransporten var utfordringene tyngde og volum, kapasitet og fremkommelighet. Det er denne historien Mellom tradisjon og modernisering belyser og drøfter. Boken presenterer i oversiktlig form en rekke emner ­ fra kart og reisehåndbøker, innenriks passtvang, ferger og sundmannsvesen, vei- og brobygging, landeveislokomotiver, post og telegraf, til bøndenes føringskjøring og markedsferder, vinterveier og råkskjæring, snøploger og brøyting, med mye mer. Særlig vekt er lagt på skyss- og veivesen og bøndenes naturalarbeidsplikter på disse sektorene. Rammen er 1800-tallet, men både eldre og nyere historie trekkes inn. Emnene settes inn i en samfunnsmessig kontekst, der perspektivene er teknologi og økonomi, demokratisering, ideologi og mentalitet. Det overordede perspektivet er hele tiden brytningen mellom tradisjon og endring, og det fokuseres spesielt på møtet mellom gammelt og nytt fra 1840-årene ­ det tiåret da samferdselsevangeliet ble lansert og hamskiftet i det norske storsamfunnet fant sted. Stikkord er overgangen fra muskel- og vindkraft til dampkraft, fra et vinterdominert til sommerdominert trafikkmønster, fra meier til hjul, fra bakkete veier til flate chausséer, fra bøndenes enkle broer til ingeniørenes svevende konstruksjoner, fra naturalarbeid til moderne skatteordninger.

• Rogan, Bjarne (1997). Jeg fant, jeg fant. Om samling av kunst, antikviteter og snurrepiperier. Aschehoug & Co. ISBN 82-03-22214-5. 230 s. Vis sammendrag

  Omhandler samleriets historie nasjonalt og internasjonalt, om samlermoter opp gjennom tidene frem til vår tids interesse for snurrepiperier og kuriosa. Siste del av boken gir 20 portretter av samlere av alt fra kunst og antikviteter til pins og frimerker.

• Rogan, Bjarne (1996). Fra Hidra til nordsjøbankene. Et nærbilde av moderne kystfiskere i tradisjonelle fiskerier. Novus Forlag. ISBN 82-7099-271-2. 224 s. Vis sammendrag

  Denne boka behandler kyst- og nordsjøfiskerier med utgangspunkt fra Sørvestlandet. Her dokumenteres i bilder og ord tradisjonelle fiskerier slik de fortsatt drives av små fiskeskøyter ute på Revet, eller bankene ute i Nordsjøen: tråling etter reker og etter konsum- og industrifisk, og det gamle pilkefisket etter torsk. I boka følges også mannskapets heimefiske etter hummer og krabbe i området fra Lista til Siragrunnen. Boka gir et nærbilde av livet om bord og av skøyta som arbeidsplass. Her skildres materielle forhold, fiskernes bruk av gammel og ny teknologi og teknologiens konsekvenser, deres kunnskaper om ressursene, om kart og navigering, om havbunnen, om vrak og trålheft, om vær, vind og andre uberegnelige krefter, og deres syn på markeder og økonomi, på fortid og fremtid. Gjennom 150 fotografier og en tekst der fiskerne selv kommer til orde får leseren bli med en skøyte ut på feltet og oppleve alt fra slingring og pumpelukt, lite søvn og hardt fysisk arbeid, til bekymringen over en revet trål og gleden over et godt trålhal eller fulle teiner. Boka avsluttes med en oppsummering av en del hovedtemaer, som yrket og arbeidsplassen, fiskernes kunnskapsgrunnlag, og teknologiske og økonomiske tilpasninger.

• Rogan, Bjarne (1993). Det nære og det fremmede. Vindu mot fransk etnologi. Novus Forlag, Oslo. ISBN 82-7099-204-6. 248 s. Vis sammendrag

  Kjennskapen til fransk etnologi er liten i norske fagmiljøer. Frankrike har et bredt og meget aktivt etnologisk miljø, med en fagprofil som i flere henseender avviker fra norsk og annen nordeuropeisk etnologi. Dette skyldes ikke minst at disiplinene etnologi, folkloristikk og antropologi er integrert på en helt annen måte enn i de nordiske land. Boka inneholder artikler av ti franske kulturforskere (alle oversatt og annotert av Bjarne rogan), med en innledning om nyere fransk etnologisk faghistorie (ved BR). Artiklene, som er valgt ut i samarbeid med de franske etnologene Martine Segalen og Denis Chevallier, er konsentrert om tre sentrale temaer eller aspekter ved kultur: symbolisme-perspektivet, det eksotiske og fremmedartede i den hjemlige kulturen, og lokal og kulturell tilhørighet og nasjonsdebatt. Dette er felt som har stått sentralt i 1980-årenes forskning. Gjennom tilnærmingsmåter som knytter broer mellom etnologi, folkloristikk og antropologi, gir disse artiklene innblikk i moderne europeisk kulturanalyse. De oversatte forfatterne er Noëlie Vialles, Bertrand Hell, Anne Marie-Thiesse, Michel Bozon, Maurice Agulhon, Jeanne Favret-Saada, Claudine Fabre-Vassas, Yvonne Verdier, Georges Augustins og Louis Assier-Andireu.

• Rogan, Bjarne (1992). Dagligliv i Ny-Hellesund. Om mennesker, familier og hendelser i et øysamfunn på sørlandskysten på første del av 1900-tallet. Novus Forlag, Oslo. ISBN 82-7099-200-3. 187 s. Vis sammendrag

  Boken gir et nærbilde av livet i et øysamfunn, gjennom omskrvne intervjuer med tre personer. En gårdbruker/fisker, en husmor og en (senere) fyrvokter forteller om barndom og oppvekst, arbeid og fritid, lek og barneoppdaragelse, kost og klær, skolegang og sosiale forhold, helse og hygiene, fiske, jordbruksarbeid og andre sysler, om vraging og vedhenting, fanter og kremmere, krigstid og miner, m. m. m. I sentrum står mennesker og hverdagsliv fra 1920-årene til 1950-årene. Mens Ny-Hellesundlitteraturen ellers stort sett omhandler de øverste i samfunnet ¿ losene, rederne og kunstnere, møter vi her øyenes småfolk som forteller om eget liv.

• Rogan, Bjarne (1986). Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-2759-2. 239 s. Vis sammendrag

  Behandler skyssvesenet fra middelalderen frem til ca 1900, og gir en rekke glimt fra reiselivet generelt gjennom hele perioden. Beskriver middelalderens skyssordning for konge og bisp, hvordan ordningen var i etterreformatorisk tid (organisering, adelens privilegier, misbruk og klager) og frem til 1816 (regulering av friskyss og pengeskyss, tingskyss m.m., veier or reiseforhold) Med skyssloven av 1816 skjedde en fullstendig omregulering og betalingsskyss overtok. For 1800-tallet beskrives den nye tilsigelsesskyssen og stasjonskyssen, med vekt på organisering, aktørene (bøndene, skysskafferne, skyssguttene og de reisende), kjøreredskapene (kjerrer, karjoler) og hestene, båtskyssen, gjestfrihet og innkvartering m.m., samt avviklingen av skyssvesenet før og etter århundreskiftet.

Se alle arbeider i Cristin

• Rogan, Bjarne (2021). 'Karjol og fjording' – Two Icons of Travelling in 19th Century Norway. Anglo-Norse review. ISSN 1363-9366. s. 25–30.
• Rogan, Bjarne (2021). Posting – A 'very well adapted' System for Travelling i 19th Century Norway. Anglo-Norse review. ISSN 1363-9366. 20/21, s. 21–25.
• Rogan, Bjarne (2020). Fint å ha forfatteren med ombord! [Avis]. Avisen Agder.
• Rogan, Bjarne (2020). Spennende kunst på Fedrenes Minne. [Avis]. Avisen Agder.
• Rogan, Bjarne (2020). From Runners to Wheels. Winter Communications in Norway in the 19th Century. Anglo-Norse review. ISSN 1363-9366. s. 19–23.
• Rogan, Bjarne (2019). Hans Normann Dahl. En U-alminnelig kunstner.
• Rogan, Bjarne (2019). Minnetale over Hans Normann Dahl.
• Rogan, Bjarne (2019). Paris-senteret i klimaskvis. Forskerforum. ISSN 0800-1715.
• Rogan, Bjarne & Sander, Tomm (2019). Hans Normann Dahl. Nekrolog. Vis sammendrag

  Nekrolog i Aftenposten 5.2.2019

• Rogan, Bjarne (2019). En reise gjennom det franske museumslandskapet.
• Rogan, Bjarne (2018). Looking in the rear-mirror. Reflections and reminiscences on the occasion of the 20th anniversary of CUNP.
• Rogan, Bjarne (2018). Karin Salomonsson (red.) 2018. Mitt och ditt. Etnologiska perspektiv på ägandets kulturella betydelse. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. s. 73–78.
• Rogan, Bjarne (2017). Egyptiske museer – mellom faraonisme og sivilisasjonshistorie.
• Rogan, Bjarne & Thorsen, Liv Emma (2017). Ragnar Pedersen, 1941–2016. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698. 47, s. 172–173.
• Rogan, Bjarne (2017). Hans Normann Dahl – en samfunnsengasjert kunstner. Vis sammendrag

  Har i tillegg holdt fire andre foredrag høsten 2017 om kunstneren Hans Normann Dahl, kombinert med boklanseringer, i forskjellige gallerier (Soli Brug, Holmsbustuene, m. fl.)

• Rogan, Bjarne (2017). Rød romantiker. Bildekunstner Hans Normann Dahl fyller 80 år. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Rogan, Bjarne (2017). Ordkunstner og rimsmed. I Rogan, Bjarne (Red.), Hans Normann Dahl. Fortelleren.. Pax Forlag. ISSN 978-82-530-3981-7. s. 162–169.
• Rogan, Bjarne (2017). Observatør med skissebok. I Rogan, Bjarne (Red.), Hans Normann Dahl. Fortelleren.. Pax Forlag. ISSN 978-82-530-3981-7. s. 140–161.
• Rogan, Bjarne & Flor, Harald (2017). Plakatkunstneren. I Rogan, Bjarne (Red.), Hans Normann Dahl. Fortelleren.. Pax Forlag. ISSN 978-82-530-3981-7. s. 95–109.
• Rogan, Bjarne & Koefoed, Holger (2017). Politiske tegninger – og tjue år i Dagbladet. I Rogan, Bjarne (Red.), Hans Normann Dahl. Fortelleren.. Pax Forlag. ISSN 978-82-530-3981-7. s. 41–65.
• Rogan, Bjarne (2017). Mellom romantikk og realisme. I Rogan, Bjarne (Red.), Hans Normann Dahl. Fortelleren.. Pax Forlag. ISSN 978-82-530-3981-7. s. 11–40.
• Rogan, Bjarne (2016). Minnetale over professor Ragnar Ernst Pedersen. Årbok / Det norske videnskaps-akademi. ISSN 0332-6209. s. 207–214.
• Rogan, Bjarne (2016). Ragnar Ernst Pedersen, 1941-2016. Minnetale.
• Rogan, Bjarne (2016). Fransk museumspolitikk og virkelighet.
• Rogan, Bjarne & Thorsen, Liv Emma (2016). Ragnar Ernst Pedersen. Vis sammendrag

  Nekrolog, Aftenposten 25.7.2016

• Rogan, Bjarne (2016). Le Musée du Quai Branly – og andre franske museer.
• Rogan, Bjarne (2015). Forskning og høyere utdanning I Frankrike; lovverk og strukturelle endringer, fusjoner og krise.
• Rogan, Bjarne (2015). Terrain (1983–2015) – et tidsskrifteventyr som brått tok slutt. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 2, s. 116–120.
• Rogan, Bjarne (2015). Confluences (Lyon) – and other French Museums.
• Rogan, Bjarne (2015). The Fisherman as Informant – The Ethnologist as Associate.
• Rogan, Bjarne (2014). Norsk kulturhistorie i kontekst – genealogien.
• Rogan, Bjarne (2014). When Kurt Ranke and the folklorists won the battle but lost the war. Or: How SIEF ended up in a black box (1964). Vis sammendrag

  Foredraget er filmet. tilgjengelig nettversjon: http://www.siefhome.org/jubilee.shtml

• Rogan, Bjarne (2014). Confluences-museet – Frankrikes svar på Guggenheim Bilbao? Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. s. 76–81.
• Rogan, Bjarne (2014). Fra Paris til Marseille. MUCEM – et nytt fransk nasjonalmuseum.
• Rogan, Bjarne (2014). Reisen til Eidsvold. [Radio]. NRK P1 Norgesglasset.
• Rogan, Bjarne (2013). Au musée des illusions. Le rendez-vous manqué du quai Branly [Sally Price, 2011]. Ethnologie Française. ISSN 0046-2616. 2, s. 349–351.
• Rogan, Bjarne (2013). Mat og måltider. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 12(3–4), s. 3–6.
• Rogan, Bjarne (2013). De quoi le MuCEM est-il le contemporain?
• Rogan, Bjarne (2013). MuCEM – fra tradisjonelt folkemuseum til dialoginstitusjon.Et nytt nasjonalmuseum i Frankrike. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 2.
• Rogan, Bjarne (2013). Et fransk museumslandskap på 2000-tallet.
• Rogan, Bjarne (2013). Fotograf Arthur Sand velger pensjonisttilværelsen. Tidsskrift for kulturforskning. ISSN 1502-7473. 12, s. 64–65.
• Rogan, Bjarne (2013). Brita Staxrud Brenna, Professor in Oslo. Biographical Note. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698. 43.
• Rogan, Bjarne (2013). Secularism and French public institutions – the case of museums.
• Rogan, Bjarne (2012). An Everlasting Bone of Contention? Some Remarks on the Earlier Debates on the Name of a Scholarly Organization (CIAP/SIEF) and a Discipline. SIEF News. ISSN 2213-3607. 10(1), s. 5–9.
• Rogan, Bjarne (2011). A Remarkable Congress and a Beloved General Secretary. Or: CIAP, SIEF and Jorge Dias. Vis sammendrag

  Foredraget var kongressens 'Inaugural lecture', kalt 'Jubilee lecture' i anledning SIEFs 10. kongress.

• Rogan, Bjarne (2010). Nitrist kulturmuseum. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Rogan, Bjarne & Naguib, Saphinaz-Amal (2010). Museumsvokternes tale. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 23–23.
• Rogan, Bjarne (2010). Museums, the double linguistic turn – and Branly.
• Rogan, Bjarne (2010). Folklore and international cooperation in the 1930s. The Case of CIAP and the League of Nations.
• Rogan, Bjarne (2010). The Museum of Quai Branly, seen from abroad. Art or anthropology, post-colonialism or neo-colonialism?
• Rogan, Bjarne (2010). L'objet témoin et signe, entre terrain et musée.
• Rogan, Bjarne (2009). En god tradisjon. Du er i godt selskap når du gir navn til hytta. Hytteliv. ISSN 0332-6772.
• Rogan, Bjarne (2009). Hva slags kulturhistorisk museum ønsker vi? Uniforum. ISSN 1891-5825.
• Rogan, Bjarne (2009). KHMs museumstenkning. Uniforum. ISSN 1891-5825.
• Rogan, Bjarne (2009). Hobbyhorses, Leisure Time Activities and the Welfare State. Book review of Jochum Stattin: Hobby-entusiaster och folkhemsbyggare. Carlsson Bokförlag, Stockholm 2007. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698.
• Rogan, Bjarne (2009). A Biographical Approach to the History of Ethnology. Book review: Nils-Arvid Bringéus: Åke Campbell som etnolog. Kgl. Gustav Adolfs akademien för svensk folkkultur, Uppsala 2008. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698.
• Rogan, Bjarne (2009). A Phenomenological Approach to Encounters Between Individuals and Things. Book review of Erik Ottoson: Söka sitt. Om möten mellan människor och föremål (Ph.d.-thesis). Skrifter från Etnologiska avdelingen, Uppsala universitet 2008. Arv. Nordic Yearbook of Folklore. ISSN 0066-8176.
• Rogan, Bjarne (2009). Den tidlige turismen i Norge. Lokalhistorisk magasin. ISSN 0802-8931. 2, s. 4–8.
• Rogan, Bjarne (2009). Bygdøy best for museet! [Avis]. Uniforum.
• Rogan, Bjarne (2009). L'objet, entre terrain et musée.
• Rogan, Bjarne (2009). Fra privatsamling til museer.
• Rogan, Bjarne (2008). Marianne Gullestad 1946-2008. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698.
• Rogan, Bjarne (2008). A Brief Outline of SIEF and its Forerunner CIAP. Société Internationale d'Ethnologie et de Folklore.
• Rogan, Bjarne (2008). UHR og opprykksordningen. Forskerforum. ISSN 0800-1715.
• Rogan, Bjarne (2008). In memorian Marianne Gullestad.
• Rogan, Bjarne (2008). Med gjestfrihet som veiviser til reiselivshistorien – et kulturhistorisk blikk på endringer i reiselivet rundt midten av 1800-tallet.
• Rogan, Bjarne (2008). Travelogues, Popular Costumes and Taxonomy. Some Perspectives on 19th-Century Travel Accounts from Norway.
• Rogan, Bjarne (2008). Collectionneurs, voyageurs – et costumes traditionaux.
• Rogan, Bjarne (2007). Mindre fag, mer person. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. s. 18–19. Vis sammendrag

  Om tilsettingprosedyrer i vitenskapelige stillinger ved norske universiteter. Forslag til diverse endringer.

• Rogan, Bjarne (2007). Chiracs monument. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Rogan, Bjarne (2007). A Biographical Approach to the History of a Discipline. Nils-Arvid Bringéus: Carl Wilhelm von Sydow som folklorist. Arv. Nordic Yearbook of Folklore. ISSN 0066-8176. 63, s. 229–232.
• Rogan, Bjarne (2007). Duellen – debatt om vitenskapelige ansettelser. [Avis]. Morgenbladet.
• Rogan, Bjarne (2007). Folk art, popular culture and creativity. Vis sammendrag

  Innleder i paneldiskusjon

• Rogan, Bjarne (2007). Objet, trésors et pratiques sociales.
• Rogan, Bjarne (2007). Objets et pratiques sociales: l'exemple des collectionneurs.
• Rogan, Bjarne (2006). In Memoriam Reimund Kvideland. SIEF Newsletter. 5(1).
• Rogan, Bjarne (2006). Stemoderlig behandling. Debatt Universitetsmuseene. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Rogan, Bjarne (2006). Likestilling og rangering. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2006). Personalsaker og (mer) offentlighet. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2006). Humaniora og Europa. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2006). Faglige prioriteringer. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2006). Universitetsstyret mener alvor! HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2006). Ja til formidling, nei til UHRs forslag. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2006). Lønn som fortjent? HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2006). Om akademisk frihet. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2006). Utenrikstasjonene. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2006). Ny strategi for de humanistiske fagene. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2006). Bedømmelser, meroffentlighet - og likestilling. Forskerforum. ISSN 0800-1715. s. 28–29.
• Rogan, Bjarne (2006). Fri universitetsmuseene fra universitetet. [Avis]. Uniforum.
• Rogan, Bjarne (2006). Vår kulturarv må tas bedre vare på. [Avis]. Uniforum.
• Rogan, Bjarne (2006). Synthèse des travaux et pistes de travail (Oppsummering og konklusjoner).
• Rogan, Bjarne (2006). Tanker om framtidas universitetsmuseer.
• Rogan, Bjarne (2006). New Roads for University Museums. Summing up a congress.
• Rogan, Bjarne (2006). Snow, Ice & Technology. A case study of technology, stability and change in 19th century Norway.
• Rogan, Bjarne (2005). «Makten» tåler kritikk. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Rogan, Bjarne & Underdal, Arild (2005). Innavl og kameraderi? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Rogan, Bjarne (2005). Look to Norway, se på HF. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2005). HF - UiOs lokomotiv. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2005). I disse budsjettider. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2005). Tid til forskning. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2005). UiOs strategiske plan - og HF. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2005). Et semester er slutt - men hvilket semester! HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne & Syvertsen, Trine (2005). God "Vilje til forskning" - men hva med humaniora? HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2005). Strategisk Plan 2005-2009 - et styringsdokument med fokus på forskning. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2005). Best i Norden. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne & Winther, Per (2005). En skole for språklig kunnskapsløshet? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Rogan, Bjarne (2005). Use or Misuse? CIAP and the League of Nations. Ethnology and politics in interwar Europe.
• Rogan, Bjarne (2004). Enstemmig vedtatt. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2004). Ros fra elfenbenstårnet. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2004). Takk for innsats. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2004). Faglige og administrative ledere ved de nye instituttene. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2004). Viktige vedtak i FS. HF-aktuelt.
• Rogan, Bjarne (2004). Et nytt museum må sprenge nasjonale rammer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Argumenterer mot forslaget om et stort norsk nasjonalmuseum i for historie og kulturhistorie, som dekker tiden fra steinalderen til i dag. Peker på den motsatte tendensen i museumsutviklingen i Vest-Europa, der man legger ned nasjonale museer og i stedet reiser museer som dekker europeiske kultur i stor bredde (Berlin, Bryssel, Marseille). Aftenposten 4.2.2004.

• Rogan, Bjarne (2004). HF og reorganiseringen. Universitas. ISSN 0805-1798.
• Rogan, Bjarne; Syvertsen, Trine & Førland, Tor Egil (2004). Et fakultet i endring. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Rogan, Bjarne (2004). Travelling in 18th and 19th Century Norway. The Travel Experience and its Material Foundations.
• Rogan, Bjarne (2004). Europe and regionalism present and past. Vis sammendrag

  Introductory statement to open a panel discussion (regionalism in Europe today and in an historical perspective)

• Rogan, Bjarne (2004). Etnologi og folkloristikk � Internasjonalt samarbeid i mellom- og etterkrigstid. Vis sammendrag

  Faghistorisk innlegg om de to fagene og den politiske bruken av dem i mellomkrigstiden, bl. a. i regi av Folkeforbundet.

• Rogan, Bjarne (2003). En ordning uten kvalitetssikring: Professoropprykk. Forskerforum. ISSN 0800-1715. 35(6), s. 36–36. Vis sammendrag

  Kririsk gjennomgnag av svakhetene ved dagens ordning med professoropprykk etter kompetanse, og den ulike praktiseringen av ordningen.

• Rogan, Bjarne (2003). Universitetene omformes: Stort handlingsrom er nødvendig. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Om studiereformen, økonomiske insentiver og småfag.

• Rogan, Bjarne (2003). Flere språkfag er truet. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Rogan, Bjarne (2003). Ytringsfrihetens dilemma. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Om bruk av ny IT-teknologi i undervisningen (chat-rooms) og de problemer som kan oppstå, i grenseland mellom ytringsfrihet og kæringsmiljø.

• Rogan, Bjarne & Collett, John Peter (2003). 170 års blikk mot stjernene. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Om Observatoriet, UiOs eldste bygning, i forbindelse med 170-års-jubileet for christopher Hnasteens innflytting.

• Rogan, Bjarne (2003). La CIAP, l'IAEEF et le CIFL et la coopération internationale en ethnologie et folklore.
• Rogan, Bjarne (2003). De nye Europa-museene: Berlin, Bryssel, Marseille.
• Rogan, Bjarne (2002). Et museumslandskap i forvandling. Vis sammendrag

  Foredrag (på Le Museum national de l'Histoire naturelle, Paris) om endringene (nedleggelser, nyetableringer) av en del større franske nasjonalmuseer (antropologiske, etnologiske, kunsthistoriske), med en drøfting av årsakssammenhenger (internvitenskapelige forhold, representasjonskritikk, politikk).

• Rogan, Bjarne (2002). Kolsrud, Knut. I Arntzen, Jon Gunnar (Red.), Norsk biografisk leksikon: Ihlen-Larsson. Kunnskapsforlaget. ISSN 82-57-31007-7. s. 323–324.
• Rogan, Bjarne (2002). Behovet for et universitetshistorisk museum. Uniforum. ISSN 1891-5825. 07/2002. Vis sammendrag

  Presenterer planene om et Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved UiO, samt argumenterer for dets betydning for universitetets selvforståelse og ikke minst som et bidrag til forståelsen av forholdet mellom vitenskap og samfunn.

• Rogan, Bjarne (2002). Bernt Hagtvet på ville veier. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Vis sammendrag

  Innlegg i universitetsdebatten, om studiereformen. Utformet som et kommentarinnlegg til et angrep på refomen fra prof. Bernt Hagtvet.

• Rogan, Bjarne (2002). Det kommende museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Om det kommende Museum for Universitets- og Vitenskapshistorie ved UiO: historikk, løpende arbeid, planlegging, ideer, fremtidsutsikter.

• Rogan, Bjarne (2002). Les politiques d'acquisition et de documentation du contemporain des musées en Scandinavie. Vis sammendrag

  En presentasjon av organiseringen av samtidsdokumentasjon ved kulturhistoriske museer i Skandinavia, samt en drøfting ¿ med henvisning til løpende debatt ¿ av problemene samtidighet (dokumentasjon av pågående fenomen og samtidige, uavsluttede diskurser) og av balansen mellom museene som skapere av kildemateriale for ettertidens forskere vs museene som aktører i pågående kulturskaping (jf dagens SAMDOK-debatt).

• Rogan, Bjarne (2002). Reisen i Norge ¿ mellom materialitet og mentale konstruksjoner. Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i reiseberetninger fra 1700- og 1800-tallet drøftes hvordan utlendinger konstruerte et bilde av normenn. Hovedsynspunktet er at reiseforholdene i Norge (befordring, innkvartering) var svært spesielle, sett i forhold til reiser i det sentrale Europa og England, og at disse materielle strukturer fungerte som arena for kulturmøter ¿ mellom utlendingen og normannen, og mellom overklasse og allmue. Sentrale tema er skyssordningen, gjestfriheten, spesielt på prestegårdene, måltidene og alkoholen, og de forestillinger utlendingene gjorde seg på dette grunnlaget ¿ ikke minst om sivilsasjonens og byenes negative påvirkning og 'den edle ville'.

• Rogan, Bjarne (2001). Franske museer i storm. Museum som nasjonalmonument. Forskerforum. ISSN 0800-1715. 5, s. 14–16. Vis sammendrag

  Artikkel basert på intervju med BR (ved red. Ingar Myking) om museumsdebatten i Frankrike i 1990-årene, endringene ved le Musée de l'Homme og det nye museet for Arts et Civilisations, flyttingen fra Paris til Marseille og omleggingen av le Musée National des Arts et Traditions Populaires, og endringene ved det naturhistoriske le Museum, samt om den politiske bakgrunnen og den faglige-representasjonskritiske debatten.

• Rogan, Bjarne (2001). Sakkyndiguttalelse til den Hallwylska professuren, Nordiska museet, Stockholm. [Radio]. Nordiska museet, Stockholm : Nordiska museet, Stockholm.
• Rogan, Bjarne (2001). Kulturstudier i tverrfaglige forskningsprosjekter ¿ muligheter og risiko. Vis sammendrag

  Panelinnlegg som drøfter begrepet 'tverrfaglighet', med en hierarkisering i kryssdisiplinær, multidisiplinær, interdisiplinær (og transdisiplinær), med tanke på hvilket nivå Oppvekst-prosjektet ved IKS bør og kan legge seg på. I tillegg noen mer generelle, kritiske synspunkter på NFRs program- og prosjektpolitikk på bekostning av støtten til individuell, fri forskning.

• Rogan, Bjarne (2001). Travelling as a Cultural Encounter. The Travel Experience and its Material Foundations in 18th and 19th Century Norway. Vis sammendrag

  Med basis i utlendingers reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet drøftes de fysiske og materielle reisebetingelsene og deres betydning for reiseopplevelsen og kulturmøtet. Sammenlikningsgrunnlag er reiseskildringer fra land i det sentrale Europa. Reiseforholdene i Norge var helt spesielle sammenliknet med Europa ellers (skyss, innkvartering på prestegårder, utpreget gjestfrihet osv.) Tesen er at reisen i Norge ofte blir en jakt på den edle ville, og som sådan ofte en ambivalent opplevelse. Med fransk sammendrag.

• Rogan, Bjarne (2001). The Picture Postcard ¿ Exchange and Ritual Communication. Vis sammendrag

  Tar utgangspunkt i den enorme mengden postkort som ble produsert, kjøpt og sendt i 'The Golden Age of the picture postcard' - flere hundre milliarder kort, og studerer den faktiske bruken av dem, gjennom samtidige kilder og bevarte samlinger. Et flertall bevarte kort ble aldri sendt, og på de som ble sendt er tekstene i hovedsak nærmest 'innholdsløse'. De inneholder i liten grad tradisjonelle budskap og informasjoner. Kontrasten mellom det enorme volumet og de banale tekstene drøftes ut fra kommunikasjonsteori (med vekt på aktivitetsorientert kommunikasjon og sosiale ritualer, i motsetning til lineær kommunikasjon).

• Rogan, Bjarne (2001). Collecting between passion and science. Vis sammendrag

  Gjesteforelesning ved Meertens Institut, Amsterdam (5.7.01). Tema: Anvendelse av ulike konsumteorier på fenomenet samling, med hovedvekt på aspekter som kunnskapssøkning og samlerlidenskap. Kritisk gjennomgang av eldre behovsoriterte teorier (antropolog, økonomi), videre drøfting av anvendelsesmuligheter av distinksjonsteorier (Bourdieus felt-analyse), Campbells hedonismeteori, Huizinga & Caillois homo-ludens-teorier, m.m.

• Rogan, Bjarne (2000). Norden og nordiske fagtradisjoner. Vis sammendrag

  Åpningstale ved den 28. Nordiske etnolog- og folkloristkongress, med tema Norden og nordiske fagtradisjoner (i egenskap av leder av arrangementskomitéen)

• Rogan, Bjarne (2000). Bokmelding av Archer, Ronald: Vegvalg og vegskille. Statens vegvesen Vestfold 1898-1998. Tønsberg 1998. Heimen - Lokal og regional historie. ISSN 0017-9841. 37, s. 71–74.
• Rogan, Bjarne (2000). Konsum og samling. Vis sammendrag

  Om samling som konsum, div. konsumteorier anvendt på fenomenet samling.

• Rogan, Bjarne (2000). Collecting of Postal History Through 150 Years. Vis sammendrag

  The point of departure is a case study of a French collecting couple, with focus on their very different ways of collecting stamps. I then go back in time to mid 19th century and follow the different modes of collecting postal history up to our time. These collecting modes depend on societal norms for gender patterns as well as on dominant scientific paradigms. The aim is twofold; to point out the impact of scientific thought on everyday life, even on leisure activities like collecting, and to trace some lines of the history of gender and material culture. Much literature on collecting has been published during the last decade within anthropology, sociology and history, but next to nothing on its most widespread branch, that of stamps and postal history. Collecting habits reflect ideologies of order and discipline, of knowledge and methodology, and of gender. A longitudinal study of the history of postal history collecting may shed some light on these issues.

• Rogan, Bjarne (2000). Ethnologie nordique et culture matérielle. Vis sammendrag

  Gjesteforelesning ved Paris X, Nanterre, etter invitasjon fra prof. Martine Segalen. Behandlet nordisk etnologisk faghistorie med vekt på studiet av materiell kultur, + presenterte noen av egne prosjekter.

• Rogan, Bjarne (1999). Opponent ved Ph.D-forsvar. Lene Otto: Biografi og subjektivitet, et bidrag til selvoptagethedens genealogi.
• Rogan, Bjarne (1999). Jeg fant, jeg fant! 'Om samlandets drivkrafter'. Vis sammendrag

  Foredrag om motiver og beveggrunner for å samle, på bakgrunn av nobelprisvinneren Harry Martinssons samlerlidenskap.

• Rogan, Bjarne (1999). Travel Rituals and Travelling as Ritual. Vis sammendrag

  Drøfter først ritualbegrepet i forhold til reiser og reiseaktiviteter, konkluderer med en vektlegging av ritualets ekspressive aspekter og drøfter dette med materiale fra europeiske reiseskildringer fra opplysningtid, romantikk og vår egen samtid.

• Rogan, Bjarne (1999). Déclin et relance des races bovines traditionelles en Norvège. Vis sammendrag

  Behandler nedgangen i tradisjonelle norske feraser frem til 1980-årene og veksten antall dyr de siste 15 år, med vekst på årsakssamemnhenger og bøndenes motivasjoner. Tilsynelatende få eller igen økonomiske motiver (i motsetning til liknende vekst i Frankrike) men snarere kulturelle motiver og protestholdning mot moderne landbruk.

• Rogan, Bjarne (1998). Samling i et kjønnsdelt univers. Utflukt. ISSN 0804-9327. s. 40–44. Vis sammendrag

  Artikkelen drøftert fenomenet samling i et kjønnsperspektiv, med spesiell vekt på utviklingen av kvinners samlevaner og samfunnets syn på dette i løpet av 1900-tallet.

• Rogan, Bjarne (1997). Bokmelding av Björklund, Anders og Eva Silvén-Garnert:Adressat okänd. Framtidens museiföremål. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698. Vis sammendrag

  Bokmelding av Anders Björklund og Eva Silvén-Garnert: Adressat okänd. Framtidens museiföremål. Stockholm 1996.

• Rogan, Bjarne (1997). «Loose yourself. The joy consists in the finding.». Vis sammendrag

  Drøfter fenomenet samling ut fra perspektiver som estetikk og lek. Foredraget er senere omarbeidet og publisert i Etnofoor Antropologish Tijdsscrift no 11/1, Amsterdam 1998. Se dette.

• Rogan, Bjarne (1995). Collecting ¿ from Learning to Researching. Vis sammendrag

  Drøfter samlernes kunnskaper om deres samlerobjekter og samlerfelt, og hvordan denne kunnskapen oppnås gjennom praksis, håndbøker, tidsskrifter, klubber o.l.

• Rogan, Bjarne (1992). Bokmelding av Garnert, Jan og Angela Rundquist: Herrar Black and Smith på väg till Skandinavien. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 18(1), s. 61–62. Vis sammendrag

  Bokmelding av J. Garnerts og A. Rundquists bok om Fritz von Dardels tegneserie.

• Rogan, Bjarne (1991). Bokmelding av Karbø, Asbjørn og Kristoffer Kruken: Gullhorn og dei andre. Kunamn i Noreg. Landbruksforlaget 1990. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 17(4), s. 71–72.
• Rogan, Bjarne (1991). Lensmannsdøden, Sjelesørgeren ¿ og andre geværnavn. Nationen. ISSN 0805-3782.
• Rogan, Bjarne (1991). Innovative Material Culture Studies in Norway. Material Culture Studies News. 1(1), s. 3–5. Vis sammendrag

  En presentasjon av nyere norsk forskning om materiell kultur, spesielt innovativ og teoretisk, innen fagormåder som etnologi, antropologi, sosiologi, teknikkhistorie m.m.

• Rogan, Bjarne (1990). Bokmelding av Hauge, Hans og Henrik Horstböll: Kulturbegrepetes kulturhistorie. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698.
• Rogan, Bjarne (1990). «Fredeligere folk enn knivmakere finnes ikke». Fokus på norske kniventusiaster III. Knivbladet : tidsskrift for Norsk knivforening. ISSN 0801-8278. s. 53–57. Vis sammendrag

  Populærvitenskapelig fremstilling av resultatene av en spørrelisteundersøkelse (ca 700 svar) blant Norsk Knivforenings medlemmer. Del III av III.

• Rogan, Bjarne (1989). Alle aldre, alle yrker, overalt. Fokus på norske kniventusiaster I. Knivbladet : tidsskrift for Norsk knivforening. ISSN 0801-8278. s. 50–55. Vis sammendrag

  Populærvitenskapelig fremstilling av resultatene av en spørrelisteundersøkelse (ca 700 svar) blant Norsk Knivforenings medlemmer. Del I av III.

• Rogan, Bjarne (1989). Skaperglede og samlemani. Fokus på norske kniventusiaster II. Knivbladet : tidsskrift for Norsk knivforening. ISSN 0801-8278. s. 42–48. Vis sammendrag

  Populærvitenskapelig fremstilling av resultatene av en spørrelisteundersøkelse (ca 700 svar) blant Norsk Knivforenings medlemmer. Del II av III.

• Rogan, Bjarne (1988). Bokmelding av Rosander, Göran (red.): Turisternas Leksand. Turismen i Leksand, Siljansnäs och Ål genom tiderna. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698. s. 193–195.
• Rogan, Bjarne (1987). Anders i Frogn og andre skyssbønder i Akershus. Akershus imellom. ISSN 0800-6784. s. 9–13. Vis sammendrag

  Tar utgangspunkt i lokal skyssforsømmelsessak omkring 1830, beskriver hendelsen og prosessen, forhørene m.m., og bruker dette som utgangspunkt for en kortfattet beskrivelse av skyssordningen, med hovedvekt på forholdene i Akershus.

• Rogan, Bjarne (1987). Fra tommestokken til semiotikken. Om ting, mening og tolkning. Samdok : bulletin från Rådet för samtidsdokumentation vid kulturh. ISSN 0348-1344. s. 10–11. Vis sammendrag

  Gir en kortfattet fremstilling om forskningstradisjoner i etnologien ang. gjenstander og deres betydningsinnhold, for det svenske museumstidsskriftet Samdok. Eg. en kortversjon av min artikkel i Dugnad nr 2/1987.

• Rogan, Bjarne (1986). Oslo-Trondheim på sju dager. Med skyss for 150 år siden. Populærvitenskapelig tidsskrift.. s. 48–51. Vis sammendrag

  Kortfattet og popularisert beskrivelse av skyssordningen i Norge på 1800-tallet.

• Rogan, Bjarne (1985). Grunnforskning og anvendt forskning, historisk orientering og nytteverdi. Noen bemerkninger med utgangspunkt i K. Sommerseth Jacobsens artikkel. Dugnad. Tidsskrift for etnologi. ISSN 0332-5784. 11(2), s. 55–58. Vis sammendrag

  Debattinnlegg i forbindelse med trykning av nevnte artikkel.

• Rogan, Bjarne (1984). Eldre veier og ferdsel i Oslomarka (div. kortere artikler + inntegning av veier på kartbilag). I Svensson, Tom & Christophersen, H. O. (Red.), Marka fra A til Å. Leksikon. Universitetsforlaget, Oslo/Bergen/Trondheim.. ISSN 82-00-06904-4.
• Rogan, Bjarne (1984). Registrering og katalogisering av Urskog-Hølandsbanens gjenstandsmasse. Tertitten. ISSN 1503-4135. s. 15–19. Vis sammendrag

  Gjennomgang av påbegynt arbeid med museal registrering av banens materiale, redegjørelse for prinsipper o.l.

• Rogan, Bjarne (1984). Museumsjernbanene ¿ bruk eller forbruk, vern eller slitasje? Fortidsvern. ISSN 1504-4645. s. 15–17. Vis sammendrag

  Diskusjonsartikkel som med utgangspunkt i jernbaneentusiastenes frivillige arbeid ved Urskog-Hølandsbanen tar opp spørsmålet om bruk og forbruk av autentiske deler og reparasjoner, vedlikehold og fornyelse av de gamle tingene. Konkluderer med at museale, pietistiske hensyn overfor autentiske gjenstander må vike. Uten fortsatt bruk ville banen aldri ha levd videre. Dessuten er enhver slik gjenstand i kontinuerlig forandring. Å fryse fortiden gir liten mening. Artikkelen er senere gjenopptrykt i lett revidert form i banens jublieumsbok for hundreårsjubileet.

• Rogan, Bjarne (1984). Landeveislokomotivene. Et sidespor i norsk transporthistorie. Fortidsvern. ISSN 1504-4645. s. 28–30. Vis sammendrag

  Presenterer forsøk i 1870-årene på å introdusere landeveislokomotiver, bl. a. ved Holmestrand, i Gudbrandsdalen og ved Levanger. Drøfter hvorfor det ikke gikk, verken i Norge (klimatiske vansker, veiforhold m.m.) og internasjonalt (bl. a. motstand fra jernbanen, som frykter konkurransen).

• Rogan, Bjarne (1984). Regionalparker ¿ en grobunn for anvendt kulturhistorisk forskning i Frankrike. Museumsnytt. ISSN 0027-4186. s. 24–28. Vis sammendrag

  En presentasjon av fenomenet regionalparker, en institusjon som arbeider i skjæringspunktet mellom næringsrettete aktiviteter og kulturhistoriske tiltak ¿ bl.a. med vekt på å opprettholde/blåse liv i tradisjonelle lokale næringer. Det finnes etterhvert et stort antall slike parker i Frankrike.

• Rogan, Bjarne (1983). Der broer ikke fantes. Litt om sundmannsvesenet. Fortidsvern. ISSN 1504-4645. s. 7–9. Vis sammendrag

  Kortfattet og popularisert fremstilling av sundmannsvesenet, slik det fungerte i Norge fra middelalderen frem til siste århundreskifte, med kort oversikt over fergetyper m.m. Senere gjenopptrykt i Agder Motorhistoriske Klubb: Holmen trekkferje, 1985 (?), s. 8-13.

• Rogan, Bjarne (2011). A Remarkable Congress and a Beloved General Secretary CIAP & SIEF, Arnhem 1955 and Jorge Dias. Societé Internationale d´Ethnologie et de Folklore (SIEF) .
• Rogan, Bjarne (2010). En faghistorisk reise i materiell kultur og kulturens materialitet. Unipub forlag.
• Rogan, Bjarne & Hylland, Ole Marius (2006). Kunnskap for fellesskapet. Universitetsmuseenes utfordringer. Norges offentlige utredninger, Departementenes servicesenter. ISSN 82-583-0878-5.
• Rogan, Bjarne (1991). Etnologiske samlinger. Del I: Veiledning i bruk av databaseprogrammet ISIS2.3 og beskrivelse av applikasjonen ES. Vis sammendrag

  Håndbok for bruk av datebaseapplikasjon beregnet på registrering av samlingene ved det tidligere Institutt for etnologi, samt samlingene ved det tidligere Institutt for Folkloristikk. Applikasjonen ble laget av BR på grunnlag av den UNESCO-distribuerte databasen ISIS, men er senere forlatt pga Dokumentasjonsprosjektet ved UiO.

• Rogan, Bjarne (1987). Den franske landsbygda. Trekk av folkekultur, kulturlandskapets og næringslivets historie. Institutt for etnologi, UiO. Vis sammendrag

  Presentasjon av en rekke temaer innen tradisjonell kulturhistorie/kulturgeografi/etnologi, bearbeidet og satt sammen av forelesninger holdt for etnologi mellomfag i 1980-årene. Gjort om til (pensum)kompendium etter forespørsel fra prof. K. Kolsrud. Da mellomfaget i etnologi ble lagt om like etter, ble kompendiet aldri trykt i noe opplag, men bare mangfoldiggjort. Behandler de ulike kulturlandskapene (det åpne nordfranske jordbrukslandskapet, bocage-landskapet, det sørlfranske teiglandskapet) og ser disse i sammenheng med driftsformer, husdyrhold, bosetning og næringsliv m.m., i et langt tidsperspektiv fra middelalder til etterkrigstid.

• Rogan, Bjarne (1986). Tertitten. Urskog-Hølandsbanen 1896-1986. Andelslaget Urskog-Hølandsbanen. ISSN 82-991439-1-8. Vis sammendrag

  Jublieumsbok med kapitler om opprettelsen av denne smalsporede jernbanen, driften, arbeidsliv og arbeidskonflikter, lokomotivene, vognene og endelig museumsjernbanen. Forord av hovedredaktør Bjarne Rogan.

• Rogan, Bjarne (1985). Plikt, byrde ¿ og inntektskilde? En undersøkelse av skyssvesenet på første halvpart av 1800-tallet. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Dr.avhandling, forsvart ved UiO. Behandler skyssvesenet i Norge fra siste del av 1700-tallet frem til ca 1870. Forf. går imot det tradisjonelle historikersynet som går ut på at skyssordningen var en plage for bøndene, en tung skatteordning, et underklassemerke osv. En grundig gjennomgang av ordningen over hele landet viser at bøndenes holdninger varierte svært mye, og at det var dårlig samsvar mellom stortingsbøndenes klager og det folk rundt om i landet mente. I friskyssperioden (frem til 1816) var plikten stort sett lite populær, men med den alminnelige betalingsskyssen fra 1814 endret holdningene seg. Særlig fra 1820-årene frem til ca 1850 var skyssing svært ettertraktet blant bøndene og ble regnet som en god inntektskilde. Dette hadde sammenheng med pengeutviklingen og de fastlåste skysstakstene. I inflasjonsperioden etter ca 1850 kastet skyssingen mindre av seg igjen, og i siste del av århundret ble skyssplikten i praksis opphevet gjennom de faste stasjonene. Holdningene til skyssplikten varierte forøvrig også mye med lokalt nærings- og inntektsgrunnlag. I f.eks. Agder var man svært negative, og i Trøndelag svært positive. Noen steder klagde folk, andre steder konkurrerte de om å få skysse. Undersøkelsen går dermed imot og nyanserer det historikersynet som ble etablert med den venstre-liberale tradisjonen (Koht, Bergsgård) og som har blitt stående helt til vår tid.

Se alle arbeider i Cristin