Anne-Sofie Hjemdahl

• Hjemdahl, Anne-Sofie & Sørensen, Charlotte (2026). Disiplinering og omsorg. Begrepet utenforskap som politisk verktøy for arbeidslinja. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 43(2), s. 20–20. doi: 10.18261/spa.43.2.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkka, Nanna & Hjemdahl, Anne-Sofie (2024). Volunteers and their heritage – a heritage from within. International Journal of Heritage Studies (IJHS). ISSN 1352-7258. doi: 10.1080/13527258.2024.2417055. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article furthers research on heritage volunteering by focusing on the relationship between the volunteers and the heritage they produce and perform. It explores how volunteers engage with specific aspects of the past. Through an ethnographic study of contemporary heritage volunteers in Norway, we found a deeply personal connection between volunteers and their heritage. To better grasp the heritage produced by volunteers, we propose a conceptual framework for this heritage, reflecting that it derives from a characteristic personal engagement. We argue that volunteers’ heritage is a ‘heritage from within’, closely connected to the volunteers’ personal history and bodies. Accordingly, we frame and discuss volunteer heritage production as ‘care’ to emphasise the emotional and ethical commitment that affects how volunteers preserve and produce heritage. This concept of care is inspired by heritage and STS scholars who approach heritage as a ‘matter of care’ and care as an ethically and politically charged practice.

• Hjemdahl, Anne-Sofie & Bangstad, Torgeir Rinke (2024). Toxic Heritage: Crafts and Chemicals in Norwegian Open-air Museums. Ethnologia Scandinavica. A Journal for Nordic Ethnology. ISSN 0348-9698. 54, s. 141–161. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjemdahl, Anne-Sofie & Planke, Terje (2024). Tracing Toxic Agency—Exploring the Open-Air Museums and Their Contaminated Vernacular Buildings. Collections: A Journal for Museum and Archives Professionals. ISSN 1550-1906. doi: 10.1177/15501906241297504. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norwegian museums, the built heritage is closely connected to a conservation history that involves the heavy use of toxic substances. This article explores the role of these toxic substances within the context of contemporary cultural heritage. Viewing cultural heritage as a network of relationships, the article raises the following questions: In this network of relations, what type of agency or affect do the toxins have? To what extent do we observe their impact on power dynamics, discussions about restoration principles, restoration solutions, and the understanding of heritage ontology? Through three contemporary case studies from Norwegian museums, we discover that toxins affect both formal and informal built heritage networks, shaping power dynamics. Additionally, museum staff’s practices are influenced by these toxins as they engage with and manage the built heritage in novel ways. Furthermore, the materiality of museum buildings themselves is subject to change due to these toxic substances.

• Hjemdahl, Anne-Sofie (2023). Russetid – hva slags tid? I Kjus, Audun; Skott, Fredrik; Tolgensbakk, Ida & Österlund-Pötzsch, Susanne (Red.), Spill med magiske sirkler : En utforskning av lek-ritual-kontinuumet. Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur Uppsala. ISSN 9789187403477. s. 113–160. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Diskusjonen om sammenhengene og forskjellene mellom lek og ritual, er gammel i de kulturvitenskapelige fagene. Her tas forholdet opp til en ny vurdering. Målet er å vise kontrastene så vel som møtepunktene ved å undersøke praksiser som er både/og eller verken/eller. Kapitlene gjør dypdykk i livs- og årshøytider som frierier, russetid, 1. april-spøker og nasjonaldager. De ser på medierte ritualer, vikinglek, lutefiskparader, supporter- og fankulturens lekende rom, og rituell lek eller lekende ritualer i politisk protest så vel som i idrett og underholdning. Forfatterne drøfter tidligere teoretiske bidrag og går i dybden i gammel og ny empiri. De tilbyr et mangfold av innganger, som bør være til nytte for alle som interesserer seg for, studerer eller arbeider med menneskelivets ritualer og det lekende mennesket.

• Hjemdahl, Anne-Sofie (2023). Å gjøre kulturarv til miljøpolitikk – om arealpolitikk, ressurstenkning og naturaliseringsprosesser. Nordisk kulturpolitisk tidsskrift (NKT). ISSN 1403-3216. 26(1), s. 57–75. doi: 10.18261/nkt.26.1.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Da miljø ble satt på den politiske dagsorden i Europa på 1970-tallet, var Norge tidlig ute med å etablere et eget Miljøverndepartement. Dette skjedde i 1972. I norsk sammenhengen handlet miljø først om klima, naturvern og friluftsliv. I 1973 ble imidlertid også norsk kulturminnevern lagt innunder det nyopprettede Miljøverndepartementet. Denne artikkelen tar utgangspunkt i etableringen av det som kan omtales som en statlig miljøbevissthet i Norge, og undersøker arbeidet for å gjøre kulturminnevern til miljøsak og miljøpolitikk. Artikkelen belyser hva som skjedde med kultur-natur-relasjonen i forbindelse med dette skiftet. Det gjøres ved å rette oppmerksomheten mot de virkninger dreiningen mot miljø fikk innenfor norsk kulturminnebyråkrati og ved å undersøke hva det gjorde med ansvarsforhold og kunnskapsproduksjonen som knyttet seg til kulturminnene. I dette skiftet ble kulturminnevernet gradvis en del av en arealpolitisk og en ressurspolitisk tenkning. Artikkelen retter oppmerksomheten mot disse bevegelsene og argumenterer for at de nyetablerte kunnskapspraksisene og -teknologiene både bidro til å bevege saksområdet kulturminnevern i retningen av natur og naturforvaltningen, og til en viss grad betrakte kulturminnene som natur. Avslutningsvis diskuterer artikkelen hva en slik posisjon betyr og gjør med tenkningen om kulturminner.

• Hjemdahl, Anne-Sofie (2021). Encountering the machinery of bureaucracy - enacting cultural heritage as facts, maps, and mathematics in environmental impact assessments. International Journal of Heritage Studies (IJHS). ISSN 1352-7258. doi: 10.1080/13527258.2021.1993309. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjemdahl, Anne-Sofie (2020). Museum Fashion Photography – The Wardrobe Photographs of the Kiellands. I Dahlgren, Anna (Red.), Fashioned in the North. Nordic histories, Agents and Images of Fashion Photography. Nordic Academic Press. ISSN 9789188661937. s. 109–132. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjemdahl, Anne-Sofie (2016). Fashion Time: Enacting Fashion as Cultural Heritage and as an Industry at the Museum of Decorative Arts and Design in Oslo. Fashion Practice. ISSN 1756-9370. 8(1), s. 98–116. doi: 10.1080/17569370.2016.1147695. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Løkka, Nanna; Hjemdahl, Anne-Sofie & Kleppe, Bård (2021). Frivillig kulturvern. Et kulturvern innenfra. Fagbokforlaget. ISBN 9788245037883. 283 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hjemdahl, Anne-Sofie & Sørensen, Charlotte (2026). På innsiden av retorikken om utenforskap | DN. doi: https:/www.dn.no/innlegg/utenforskap/arendalsuka/makt/pa-innsiden-av-retorikken-om-utenforskap/2-1-2026246. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utenforskap er blitt et allestedsnærværende begrep i norsk politikk. Et begrep som betyr alt uønsket, er først og fremst nyttig for makten.

• Hjemdahl, Anne-Sofie & Sørensen, Charlotte (2026). På innsiden av retorikken om utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennom de to siste tiårene har begrepet utenforskap fått en selvsagt plass innenfor det politiske språket og dels inngått som synonym til, og noen ganger også erstattet, ord som fattig, arbeidsledig, sykmeldte og trygdet. Vi tar utgangspunkt i den politiske bruken av begrepet og spør: Hva er det begrepet utenforskap gjør, og hvorfor er det så virksomt? Gjennom en diakron og synkron analyse av norske stortingsmeldinger undersøker vi hvordan utenforskapsbegrepet er blitt konstruert i den offentlige politiske samtalen i perioden 2006–2023, og hva slags politiske virkninger bruken av begrepet kan sies å ha. Med teoretisk inspirasjon fra Kosellecks begrepshistorie og Faircloughs maktkritiske tilnærming bidrar artikkelen inn i en diskusjon om begrepenes betydning som virksomme politiske redskap og deres rolle i arbeidet med å produsere samfunnsideologier. Vi argumenterer for at introduksjonen av begrepet utenforskap har bidratt til å gi arbeidslinja i norsk politikk et nytt språk. Videre argumenterer vi for at den politiske samtalen om utenforskap i stortingsmeldingene presenterer to ideologiske fortellinger: «fortellinger om utenforskap: den onde sirkel» og «fortellingen om arbeid: sitt eget gode liv». Vi understreker hvordan begrepets iboende dualisme (innenfor/utenfor) gjør det til et politisk anvendelig redskap som virker disiplinerende, fremmer skam og appellerer til omsorg. Samtidig skaper begrepet en form for kriseforståelse som kaller på og legitimerer politiske tiltak.

• Hjemdahl, Anne-Sofie (2026). Om kuraterte skoger og minner om naturkultur. doi: https:/www.ntnu.no/hf/museale. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegget tar utgangspunkt i skogplantningen på den danske øya Bornholm fra slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet, og de minnesteiner som siden er blitt satt opp for å minnes skogplanterne og skogene de skapte. Ved å fokusere på naturkultur-relasjonen som knytter seg til disse minnesteinene, til stedene, minnestekstene og materialiteten, undersøker og diskutere jeg hvordan disse kan kaste lys over forståelser knyttet til menneske, natur og fellesskap.

• Hjemdahl, Anne-Sofie (2026). Bodies as tools and trophies – in the making of Norwegian fashion history. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  What role did the body play in establishing fashion as a field of knowledge? The museum’s dressed bodies appear in the tension between the living and the stylized, the present and the seemingly absent, the individualized and the objectified. In this paper, I discuss the body’s function as both tool and trophy in the process of establishing fashion as a field of knowledge at the Museum of Decorative Arts and Design in Oslo in the first half of the twentieth century. As a tool, the body and its physical form were crucial for stabilizing garments as specific objects of knowledge. At the same time, these bodies assumed the role of social and cultural trophies by foregrounding bodies that were understood as status-bearing, “proper”, and important. It is within this tension between the body as tool and as trophy, and drawing on actor-network theory, that I investigate the museum’s labour on and with bodies

• Hjemdahl, Anne-Sofie & Planke, Terje (2026). Gift i bygningsvernet. doi: https:/www.youtube.com/watch?v=8Rr0osg-RSY&list=PLfEciusAU7hVtgQrZ7leledf2jtsuOnhA&index=1. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjemdahl, Anne-Sofie & Riksantikvaren (2026). Gift i bygningsvernet. Underlagt kulturmiljøforvaltningen. Rapport 920. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjemdahl, Anne-Sofie (2025). Establishing Norwegian Fashion History - Co-produced within a network of Nordic Museum, several women, some men, upper-class clothes and specialized tools. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstrakt Dette kapittelet undersøker hvordan norsk mote ble til som begrep og kunnskapsfelt gjennom opprettelsen av egne draktsamlinger i norske museer i mellom- og etterkrigstiden. Kapittelet undersøker hvilke institusjoner, personer, klær og verktøy som bidro til å løfte fram norsk mote og de internasjonale relasjonene norsk motekunnskap sto i. Med verktøy viser jeg til praksiser og materielle innretninger slik som kjemi, kropper, registreringssystemer og fotografier som ble sentrale for å stabilisere klærne som norske moteklær. Hva slags virkning hadde verktøyene på kunnskapen som ble produsert? Og hvilken betydning har denne kunnskapen i dag?

• Hjemdahl, Anne-Sofie (2025). Gift i bygningsvernet underlagt kulturmiljøforvaltningen. Presentasjon av FOU-rapport. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den bygde kulturarven viser seg å bære på en giftig industriell arv. Dette kommer som en følge av at det gjennom 1900-tallet er blitt brukt til dels store mengder giftige kjemikalier i konserveringen av bygningene. Dette er en industriell arv som vi i norsk sammenheng nylig har begynt å få øynene opp for, og som fordrer historisk kunnskap så vel som kunnskap om hvor mye miljøgifter det faktisk befinner seg i dagens antikvariske bygninger. Dette er av stor betydning for hvordan byggene skal forvaltes framover.

• Hjemdahl, Anne-Sofie (2025). Grønt skifte og monitorering av trespisende innsekter. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av prosjektet Levende kulturarv 2

• Hjemdahl, Anne-Sofie (2025). Miljøgifter i bygningsvernet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Riksantikvaren har lenge argumentert for vern gjennom bruk av kulturminner og antikvariske bygg. I FNs bærekraftmål skal bruk av den bygde kulturarven også bidra inn til å gi mer bærekraftige samfunn. Samtidig viser historiske undersøkelser at det innenfor det antikvariske bygningsvernet er blitt benyttet store mengder miljøgifter inn i konserveringsarbeidet – nettopp for å få bygningene til å vare og til å forbli kulturminner. Her er det blitt benyttet kjemiske stoffer som: kreosot og kulltjærederivater, fluor- og arsen-forbindelser, pentaklorfenol, nervegiften DDT og kvikksølv.[1] I dette innlegget retter jeg blikket mot denne giftige konserveringspraksisen og diskuterer hvordan dette håndteres innenfor dagens kulturarvsforvaltning.

• Hjemdahl, Anne-Sofie (2025). Giftens agens: En utforskning av friluftsmuseene og deres forurensede kulturhistoriske bygninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugen, Bjørn Sverre Hol; Hjemdahl, Anne-Sofie & Gradén, Lizette (2024). Ny draktutstilling - konseptskisse. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjemdahl, Anne-Sofie & Bangstad, Torgeir Rinke (2022). Toxic housekeeping: coal tar, chemical conservation and elemental exposures in Norwegian open-air museums. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjemdahl, Anne-Sofie & Planke, Terje (2021). Toxic Strategies: Handling Timescape and Risk in Nordic Open-Air Museums. Fulltekst i vitenarkiv
• Bangstad, Torgeir Rinke & Hjemdahl, Anne-Sofie (2021). Toxic Strategies: Handling Timescape and risk in Nordic Open-Air Museums. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjemdahl, Anne-Sofie & Planke, Terje (2020). Dødelige hjem. Perspektiver på den faglige ideen om evigheten. Fulltekst i vitenarkiv
• Berge, Ola Kveseth; Berg, Ine Therese; Kleppe, Bård & Hjemdahl, Anne-Sofie (2022). Mobilisering for mobilitet. Formidling av fri scenekunst. Vigmostad & Bjørke. ISSN 9788270812059. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://fagbokforlaget.no/Mobilisering-for-mobilitet/I9788270812059

• Hjemdahl, Anne-Sofie & Planke, Terje (2022). Råd og omsorg. Utredning av ordning for bygningsvernrådgiving i Sogn og Fjordane. Telemarksforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjemdahl, Anne-Sofie & Planke, Terje (2020). Håndlag for håndverk. Evaluering av Kulturminner for alle. Telemarksforskning. ISSN 9788233603243. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Evaluering av Kulturminner for alle. Rapporten er en gjennomgang og evaluering av tiltaket Kulturminner for alle, et breddegaveprosjekt i regi av Fortidsminneforeningen finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Det er Fortidsminneforeningen som har bestilt evalueringen. Målet med Kulturminner for alle (KFA), har vært å «bidra til bevaring av kulturminner og kompetanseoverføring innen tradisjonshåndverk». Evalueringen viser at KFA har nådd målet om å redde kulturminner. Siden 2016 er 74 av de 133 prosjektene som har fått tildelt midler blitt ferdigstilt. Kulturminnene er blitt satt i stand og fått forlenget levetid. Sammenliknet med andre tilskuddsordninger for istandsettelse av kulturminner er KFAs tilskuddsordning nærmest alene om å satse på formidling av håndverkkompetanse. Ordningen har derfor bidratt sterkt til en realisering av en rekke formidlingsprosjekt. KFA har også bidratt til å gi den tradisjonelle håndverkkompetansen et «nasjonalt løft» gjennom sine formidlingstiltak. Det har skjedd gjennom dets satsning på å spre håndverkkompetanse geografisk over hele landet – og spesielt i Nord-Norge – og det systematiske arbeidet som er blitt utvist for å bygge nettverk. Dette er positivt sett opp imot opplæringsmulighetene som finnes på feltet i dag. Formidlingstiltakene i regi av KFA har funnet sted på uformelle læringsarenaer. Tiltakene rettet mot unge håndverkere er først og fremst ment å rekruttere til tradisjonshåndverk, uten at kunnskapen som de unge tilegner seg blir formalisert eller sertifisert. Avslutningsvis diskuterer rapporten hvordan videre opplæring innen tradisjonshåndverk kan skje og hva slags formalisering kunnskapen kan ha. ---o0o--- Arbeidet med prosjektet og rapporten har vært gjennomført av Anne-Sofie Hjemdahl, Bård Kleppe og Terje Planke. Anne-Sofie Hjemdahl har vært prosjektleder for prosjektet. Bård Kleppe har deltatt i det empiriske arbeidet og i kvalitetssikring av rapporten, mens Terje Planke har fungert som diskusjonspartner underveis i prosessen og skrevet kapittel 2 og 3

• Hjemdahl, Anne-Sofie (2013). Liv i museet – Kunstindustrimuseet i Oslo gjør kropp med moteklær – 1928–1960. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The dissertation has life as its point of departure, life and body in the Museum of Decorative Arts and Designs in Oslo. This may seem as a contradiction in terms as museum collections in fact are based on broken relations between human beings and objects, objects the museum then seek to present stories about and give life to. My main research question is how did this museum enact body in their knowledge producing practices concerning fashion dress? To answer this question, I have traced how the academic museum field of fashion dress was established in Norway, primarily at the Museum of Decorative Arts and Designs in Oslo, by basing my research on the theoretical foundation of Science and Technology Studies (STS) and Actor-Network Theory (ANT). It is the ontological understanding within these theoretical traditions, that knowledge is produced through practices as opposed to the view that knowledge just exists and may simply be collected using the right methods, I have therefore examined the various practices this museum utilized to collect, register, photograph and exhibit fashion dress. These knowledge producing practices also produced bodies. In my dissertation, I demonstrate how these practices coproduce bodies; live and dead bodies, dressed and undressed, identifieable as well as anonymous, immoveable bodies as well as bodies in motion, bodies that are realistic, naturalistic and abstract! A major research interest of mine is the tension between present and absent bodies. In 1933, the Museum of Decorative Arts and Designs in Oslo presented a parade of historical as well as contemporary dress to a wide audience. By collecting dress from all over the country and using live models, the museum established fashion dress as an art industry field of knowledge. The exhibition was used as a means to establish its dress collection and by admitting fashion dress as museum objects, the museum also admitted multiple bodies., in this case live bodies. After a while, the live body became a problem and the museum preferred not to exhibit fashion dress on live models. Various technical solutions were established to replace the human body. I have in this dissertation followed one of these, named the "Scandinavian Solution" which was a physical way to transfer knowledge about bodies from museum to museum. I have furthermore studied the museum's documentation practices in relation to fashion dress. I have examined photographs, texts and exhibition catalogues to see how bodies are enacted in these inscriptions. My driving force has been a curiosity concering museums with objects that appear devoid of any life and which present themselves quietly with stoic and eternal calm. My research, however, has shown that these objects in fact possess much life.

Se alle arbeider i NVA