Arild Engelsen Ruud

Professor - Religionsvitenskap

English version of this page

E-post a.e.ruud@ikos.uio.no

Telefon +47 22856712

Rom 381 PAM

Treffetider Etter avtale

Brukernavn

Besøksadresse Niels Henrik Abels vei 36

Postadresse Postboks 1010 Blindern 0315 Oslo

Pressebilde Last ned visittkort

Faglige interessefelt

Politisk kultur i Sør- og Sørøst-Asia, særlig India, Bangladesh og Filippinene
Demokrati, folkelig forståelse av demokrati og autoritet
Sterke ledere
Politiske dynastier
Kriminalitet og politikk i Sør-Asia

Undervisning

Sørasiatisk historie
Politisk kultur i Sør-Asia
Grunnlagsproblemer i studiet av asiatiske og afrikanske samfunn

Bakgrunn

Ph.d. London School of Economics and Political Science (LSE)

Verv

Editorial board member, Studies in Indian Politics
Editorial board member, Contributions to Indian Sociology
Editorial board member, North South Journal of Peace and Global Studies

Emneord: Sør-Asia, India, Politisk kultur, Bangladesh, populisme, demokrati

Ruud, Arild Engelsen (2022). Bangabandhu as the eternal sovereign: on the construction of a civil religion. Religion. ISSN 0048-721X. s. 1–18. doi: 10.1080/0048721X.2022.2094779.
Ruud, Arild Engelsen (2022). Bangabandhu as the eternal sovereign: on the construction of a civil religion. Religion. ISSN 0048-721X. doi: 10.1080/0048721X.2022.2094779.
Ruud, Arild Engelsen (2021). Sheikh Hasina of Bangladesh: The Making of a Strongman Regime. I Widmalm, Sten (Red.), Routledge Handbook of Autocratization in South Asia. Routledge. ISSN 9781003042211. s. 257–269.
Ruud, Arild Engelsen & Hasan, Mubashar (2021). Introduction. I Ruud, Arild Engelsen & Hasan, Mubashar (Red.), Masks of Authoritarianism: Hegemony, Power and Public Life in Bangladesh . Palgrave Macmillan. ISSN 978-981-16-4316-3. s. 1–15.

Se alle arbeider i Cristin

Ruud, Arild Engelsen & Hasan, Mubashar (2021). Masks of Authoritarianism: Hegemony, Power and Public Life in Bangladesh . Palgrave Macmillan. ISBN 978-981-16-4316-3. 250 s.
Ruud, Arild Engelsen & Hasan, Mubashar (2021). Masks of authoritarianism: hegemony, power and public life in Bangladesh. Palgrave Macmillan. ISBN 9789811643132. 250 s.

Se alle arbeider i Cristin

Endresen, Cecilie & Ruud, Arild Engelsen (2022). Ferdinand Marcos, igjen. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 20–20. Vis sammendrag
En Ferdinand Marcos ved makten lyder som déja-vu. Paradoksalt nok er det en grunn til valgseieren. Ferdinand Marcos junior, kjent som Bongbong Marcos eller bare BBM, er sønn av president Ferdinand Marcos senior, beryktet for sitt brutale styre (1965–1986). Bongbongs mor Imelda er mest kjent for sine sko. I 1986 ble Marcos senior styrtet, og milliarder av dollar forsvant til utlandet. Formuen antas å befinne seg i familiens eie. I valgkampen har BBM hatt morens mektige familie i ryggen, som styrer i Leyte midt i landet. Nordpå har BBM støtte fra farssiden, et annet politisk dynasti. Også viktig var at Sara Duterte, nåværende presidentens datter, er blitt visepresident. Duterte-dynastiet regjerer sør i landet. Hvorfor tar filippinerne sjansen på en ny Marcos? BBMs propagandaapparat har i mange år jobbet for å hvitvaske Marcos-perioden, særlig med «fake news» på sosiale medier. Strategien har tilsynelatende virket. Unge filippinere har ikke egne minner fra regimet, men også eldre ser det som forbilledlig: Livet var trygt og godt med billig mat og strøm og nye veier. Filippinene var et foregangsland som nøt respekt internasjonalt. Marcos-familiens rikdom skyldes deres begavelser og kan komme nasjonen til gode. Slike fortellinger hørte vi mange av på vår forskningsreise før valget. Både i slummen og i middelklassen mente man at BBM burde bli president på grunn av sin bakgrunn. «Hvorfor tar filippinerne sjansen?» At folk resirkulerer «fake news», betyr ikke nødvendigvis at de går god for alt. Gester og ironi indikerte at mange delvis distanserte seg fra historiene. Poenget var fortellingenes funksjon. Hyllingen av senior var en klage over dyrtid. For mange var BBM en motvekt mot en privatiseringspolitikk som de så som styrt av en velstående elite. Dagens priser på bensin, elektrisitet og mat var viktige vurderinger, i tillegg til jobbmangel. Mange skyldte på presidentene etter Marcos senior. BBMs viktigste motstander, Leni Robredo, ble knyttet til disse og til eliten. Et annet paradoks er at politikerforakten ikke rettet seg mot president Duterte eller datteren, tvert imot. Den uortodokse og til dels brutale Duterte ses som en motkraft mot selvtjenende politikere og eliten. Etter seks år som president er han fremdeles mektig populær. Hans «krig mot narkotika» ga i praksis politiet rett til å skyte rusmisbrukere, og tusenvis ble drept. Men filippinerne flest satte pris på politikken, for nå er gatene trygge. De listet samtidig opp en rekke goder som Duterte innførte. Han var hard, men forstod og sympatiserte med vanlige filippinere, mente mange. Brutalitet og overskridende handlinger oppfattes som tegn på styrke. BBM-kampanjens fokus på samhold og enhet spilte med og antydet for mange at han er en god nasjonalist som ikke vil «selge landet» til verken amerikanerne eller kineserne. Ifølge motstanderne er BBM en rikmannssønn som aldri har utrettet noe. Hvordan Bongbong vil styre, gjenstår å se. Han har ikke hatt et program eller deltatt i debatter. Dette er kanskje tegn på at pressefriheten vil reduseres ytterligere. Sikkert er det i alle fall at han kontrollerer de offentlige instansene som jobber for å gjendrive milliardene som forsvant.
Ruud, Arild Engelsen (2022). Opptøyer i India etter drap. [Avis]. VG.
Ruud, Arild Engelsen (2022). State-making, violence, and political muscle: Bangladesh as a polycratic state.
Ruud, Arild Engelsen (2022). Masks of Authoritarianism.
Ruud, Arild Engelsen (2022). Intervju om valget på Filippinene. [Radio]. NRK Radio.
Endresen, Cecilie & Ruud, Arild Engelsen (2022). Hvorfor vant diktatorsønnen valget? Avisa Vårt land. s. 16–17. Vis sammendrag
Landets nye president, Ferdinand Marcos junior, er sønn av diktatorparet Ferdinand og Imelda, som flyktet med titalls milliarder dollar. Paradoksalt nok stemte filippinerne på sønnen fordi det er skapt et rykte om at en ny Marcos ved makten vil gi dem rikdommen tilbake. Ferdinand Marcos junior, kjent som Bongbong eller BBM, har egentlig ikke hatt noe program. Han er for «unity», han skal samle landet, og da blir alt bra. Han har ikke stilt i debatter, for slikt skaper bare splid. Valgkampen har utspilt seg i velregisserte massemøter og i sosiale medier. Som visepresident har han Sara Carpio-Duterte, datter av sittende president, Rodrigo Duterte, beryktet for sin «war on drugs». Under ham fikk politiet straffefrihet og skal ha drept over 12.000 mennesker, stort sett blant de fattigste i byene. Mytene og antagelsene På markedene og i småbyene går enkelte historier igjen. En Marcos ved makten vil få slutt på fattigdommen, for familien hans har masse gull: Yamashita-gullet som japanerne skal ha gjemt på slutten av krigen og Ferdinand skal ha funnet, eller Talliano-gullet, oppkalt etter en mytisk kongefamilie som skal ha betalt Marcos for jurdiske råd. Bongbong sa engang at det bare er han selv som har nøkkelen til gullet. Mange tror ham. Vel så viktig er fortellinger om gullalderen under Marcos senior. Filippinerne, som lærte Vietnam og Thailand mer effektiv jordbruksteknikk, må nå importere risen. Ferdinand bygde broer, og landet var velstående. Beviset? Én peso var verdt en dollar. Nå koster dollaren 50 pesos. Slike historier om glansdager under Ferdinand verserer også på sosiale medier. Marcos’ motstandere har kjempet innbitt mot historierevisjonen. Allerede i 2016 ble Filippinene omtalt som «Patient Zero of fake news». Profesjonelle firmaer, influensere og aktivister har blitt betalt for å spre positivt spinn på nettet, og algoritmene har gjort resten. Mange andre har gjort det samme, også lokale borgermesterkandidater. Men på nettet var Bongbong størst. Det har virket. [...] Som far, så sønn Noen stemmeberettigede har ikke engang hørt om kandidater med andre etternavn, og mange fattige mottok noen tusen pesos for å stemme «riktig». Da var valget kanskje lett. Folk må ha råd til ris og har stemt slik de tror det lønner seg. Korrupsjonsargumentet har også vært utbredt: Alle politikere stjeler, men ikke Bongbong, for han er allerede styrtrik. Dessuten er han snill, sies det, og kanskje vil han bruke formuen til å nedbetale utenlandsgjelden mente noen. Mange års historisk revisjonisme i sosiale medier har ført frem. Marcos-familien oppfattes nå ofte som ofre og forsvares av filippinere som selv lever i blikkskur. Marcos-perioden er blitt til en velstandstid de tror sønnen kan gjenopprette. Som en sykkeldrosjefør sa: Det er blodslinjen – Bongbong er bra fordi faren hans var bra. Av takknemmelighet til faren, stemmer man på sønnen.
Ruud, Arild Engelsen (2021). 50 years of Bangladesh: The making of a polycratic state. Dhaka Tribune.
Ruud, Arild Engelsen (2021). State-making, Violence, and Political Muscle: Bangladesh as Polycratic State.
Chatterjee, Niladri; Ruud, Arild Engelsen & Mahmood, Zaad (2021). Making Sense of the West Bengal Elections. [Internett]. Nordic Asia Podcast.
Chatterjee, Niladri; Ruud, Arild Engelsen & Mahmood, Zaad (2021). Authoritarian Populism in South Asia: Mamata Banerjee as a Strong(wo)man Leader.
Chatterjee, Niladri & Ruud, Arild Engelsen (2021). West Bengal Election 2021: Why it is monumental? Shuddhashar. ISSN 2535-7476.
Chatterjee, Niladri & Ruud, Arild Engelsen (2021). Understanding the ‘Enigma’ in Indian Politics: West Bengal Assembly Election 2021. Shuddhashar. ISSN 2535-7476.
Chatterjee, Niladri; Nielsen, Kenneth Bo; Samuelsen, Guro Warhuus & Ruud, Arild Engelsen (2021). Modi: The Sage King? Dhaka Tribune.
Ruud, Arild Engelsen; Nielsen, Kenneth Bo; Chatterjee, Niladri & Samuelsen, Guro Warhuus (2021). Den vise kongen - eller et politisk mesterstykke? Asiapunkt.