Vi er for seine til å kalle det lunsj, og for tidlig ute til å kalle det middag, så vi er de eneste gjestene enn så lenge. Men for oss er dette bare positivt, det betyr at vi får prøve å stotre frem noen gloser på arabisk både når vi bestiller og mens vi venter på maten.
Menyene kommer på bordet og vi blir spurt om hva vi skal ha å drikke. Vi var veldig gira på kaffe etter en lang dag, men fikk kjapp beskjed om at "neineinei, i arabiske land så drikker vi aldri kaffe før mat, bare etter".
Vi bestemte oss for at her gjelder det å stole på kjøkkenet, så vi bestilte det طبخ (kjøkkensjefen) anbefalte.
Vi fikk anbefalt av servitøren vår å bestille 20 småretter, men vi var litt redde for at vi ikke skulle klare å spise opp alt, og bestilte derfor halvparten. Mens vi ventet ble vi likevel bekymret for at vi hadde bestilt for lite, ettersom vi så bort fra servitørens anbefaling.
Men det ble ikke mangel på mat, tvert imot ble det for mye mat for oss. Kanskje stammer servitørens anbefaling fra det vi oppfatter som en svært gjestmild arabisk kultur, hvor mat og gjestfrihet står i sentrum.
Etter maten var det endelig tid for det vi alle var spente på, nemlig قھوة لبنانیة(libanesisk kaffe). Kruttsterk og servert i finjaan-kopper fikk vi kaffen servert.
For noen var smaken svært uvant, men de fleste av oss likte den sterke kardemommesmaken. En perfekt avslutning på et stort måltid. Vi rundet av besøket ved å utveksle noen kjappe ord med to arabiske menn som også satt og nøt litt قھوة لبنانیة.
Vi er alle enige om at besøket ble en suksess og en god smakebit på arabisk kultur.
(ha det godt!) مع السلامة<
Hedda Johansen, 21
Jeg kommer fra Tynset, studerer til en bachelor i statsvitenskap og tar arabisk og midtøstenstudier som 40-gruppe. Før i år hadde jeg null kunnskap om det arabiske språket og også relativt lite kunnskap om den arabiske kulturen. Det jeg syns er det gøyeste med å lære et nytt språk (og arabisk spesielt) er de små øyeblikkene hvor brikkene faller på plass og du skjønner noe som for noen uker siden var helt fjernt. Mitt favorittord som jeg har lært så langt tror jeg må være: أخضر, fordi det er favorittfargen min!
Selma Ali, 21
Hei!! Jeg er fra Asker og tar også en bachelor i statsvitenskap med arabisk og midtøsten-studier som 40-gruppe. Jeg har en somalisk og muslimsk bakgrunn, foreldrene mine er født og oppvokst i Somalia før de immigrerte til Norge på begynnelsen av 90-tallet. Jeg ble oppdratt i et muslimsk hjem og gikk derfor på koranskole som barn, hvor jeg lærte å lese og skrive litt arabisk som jeg dessverre har glemt mye av over tid, så det har vært gøy å friske opp de minnene! Det som er spennende med å lære arabisk er at det er mange ord jeg treffer på som vi også har på somali, som ikke er så overraskende ettersom de begge tilhører den afroasiatiske språkfamilien. Jeg gleder meg til å komme til et punkt hvor jeg kan snakke flytende arabisk med pappa!
Johanna Astridsdatter Bøyum, 30 år
Jeg er fra Oslo, og studerer midtøstenstudier med arabisk. Jeg vil lære arabisk fordi jeg i mange år har vært aktivist og styremedlem i Palestinakomiteen. Målet er at jeg en dag skal kunne jobbe med aktivismen min på fulltid og ikke bare på fritiden. Utenom det så er jeg også veldig interessert i språk, og jeg synes det kanskje er det morsomste man kan lære om.
Lucas Engås Lynum, 20
Hei! Eg heiter Lucas og eg er frå Vefsn i Helgeland. Eg studerer lingvistikk (BA) med arabisk og midtaustenstudiar som 40-gruppe. Grunnen til at eg vil læra meg arabisk er for di eg synest det er eit vakkert og spennande språk, i tillegg til at det er veldig nyttig i Noreg i dag. Arabisk er også veldig interessant frå eit lingvistisk perspektiv.
