Marianne Mosvold Leemhuis

• Leemhuis, Marianne Mosvold; Helleberg, Ingeborg Rebecca Mjelde & Kvam, Anna Serafima Svendsen (2026). Kapittel 4: Livsskriving. Sakprosa uten "sak"? I Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Red.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. s. 149–174. doi: 10.23865/cdf.292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we explore the relationship of life writing to what Johan L. Tønnesson refer to as “literary non-fiction” in his book Hva er sakprosa (2012). We pay particular attention to how different forms of autobiographical writing challenge established perceptions of the role of literary non-fiction in democracy. Our point of departure is Tønnesson's (2012) three criteria for defining literary non-fiction: the reality contract, the author's individuality as an independent writer, and “the general public“ as the addressee of the text. Together, these criteria constitute an expectation that such texts should be reliable and generally informative. According to Tønnesson, non-fiction literature becomes a basis for free opinion formation in a deliberative democracy. Our theoretical point of departure is that the democratic function of life writing cannot primarily be understood as a supplier of opinions and factual information. Life writing must rather be examined as an attempt at subjectivity development and community formation in relation to others. We show that according to such a perspective, the very possibility of all three of Tønnesson's criteria must be constantly renegotiated. Such negotiations are illustrated in analyses of Jan Grue's Jeg lever et liv som ligner deres (2018) (Eng. Transl. I Live a Life Like Yours: A Memoir, 2021) and Ruth Maiers dagbok (Vold, 2007), as well as through a classroom study of students reading Sumaya Jirde Ali's autobiographical book Ikkje ver redd sånne som meg (2018). We argue that the expectation that non-fiction literature should be reliable and informative must be supplemented by an expectation that this literature also examines how notions of reality can be reconfigured. The purpose of the article is not to refute that life writing can contribute to general enlightenment, or to separate life writing from the genre family of literary non-fiction, but to broaden the understanding of the diversity of autobiographical projects and their function in the public sphere.

• Leemhuis, Marianne Mosvold (2025). «Eg er heime»: Sumaya Jirde Alis "Ikkje ver redd sånne som meg" som en kamp om anerkjennelse. I Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (Red.), Åpne dører mot framtiden. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215071244. s. 168–196. doi: 10.18261/9788215071237-25-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen leser jeg Sumaya Jirde Alis selvbiografiske bok Ikkje ver redd sånne som meg (2018) som «litterær aktivisme» og uttrykk for en «kamp om anerkjennelse», med utgangspunkt i begreper fra Axel Honneths anerkjennelsesteori. Redegjørelsen for teorien og den litterære analysen har som formål å tjene som inspirasjon i forberedelse til litteraturundervisning hvor elevene jobber med selvbiografiske tekster om minorisering. Jeg viser hvordan selvbiografiens «innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer» utgjør et rikt utgangspunkt for diskusjoner om forholdet mellom individ og samfunn, og jeg argumenterer for at en anerkjennelsesteoretisk tilnærming åpner nye perspektiver på forbindelser mellom litterær sakprosa og utdanning for demokratisk medborgerskap.

• Leemhuis, Marianne Mosvold (2017). Å føle med de andre i klasserommet. En analyse av emosjonell posisjonering i en helklassesamtale om Margareth Olins De Andre (2012). I Bakken, Jonas & Oxfeldt, Elisabeth (Red.), Åpne dører mot verden. Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030227. doi: 10.18261/9788215030227-2017-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk ungdom vokser opp i et av verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig vet de at mange i verden lider. Hvordan skal de føle, tenke og handle i møte med verdens urettferdige fordeling av goder? I denne boken analyseres fortellinger om privilegier og skyld som unge mennesker møter i skolen og på fritiden. Forfatterne går også inn i klasserommene og undersøker hvordan elevene forstår og diskuterer skyldfortellinger og spørsmål om sitt eget ansvar i en global sammenheng. Fortellingene er hentet fra mange forskjellige medier og sjangere: en av kongens taler, undervisningsmateriell (norsklærebøker og Operasjon Dagsverks kampanjemateriell), ungdomsromaner (av Simon Stranger og Kristín A. Sandberg), tv-serier (Skam), dikt (av Øyvind Rimbereid og Cathrine Grøndahl), film (av Margreth Olin), krim (av Jo Nesbø), noveller (av Laila Stien) og romaner (av Gert Nygårdshaug). To artikler analyserer klasseromspraksiser (helklassesamtaler og prosjektarbeid). Samlet sett gir denne boken et første forskningsgrunnlag for en didaktikk om skyldfortellinger i norsk skole. Den begrunner hvorfor man bør ha en slik undervisning, peker på hva den kan inneholde, og hvordan den kan drives.

Se alle arbeider i NVA

• Leemhuis, Marianne Mosvold (2025). «Eg er heime»: Sumaya Jirde Alis "Ikkje ver redd sånne som meg" som en fortelling om anerkjennelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Helleberg, Ingeborg Rebecca Mjelde; Kvam, Anna Serafima Svendsen & Leemhuis, Marianne Mosvold (2025). Generaliserende fortolkninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Tjønn, Brynjulf Jung; Borge, Arne; Majid, Shazia & Leemhuis, Marianne Mosvold (2024). Forandre verden med bøker? Minoritetsforfattere og litterær aktivisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Leemhuis, Marianne Mosvold (2023). Den minorisertes selvbiografi i litteraturundervisningen: Forarbeider til en studie av elevers tolkninger i lys av anerkjennelsesteori. Fulltekst i vitenarkiv
• Leemhuis, Marianne Mosvold (2023). Ikkje ver redd sånne som meg som en kamp om anerkjennelse: Forarbeider til en didaktisk studie av selvbiografiske tekster om minorisering lest som «litterær aktivisme». Fulltekst i vitenarkiv
• Leemhuis, Marianne Mosvold (2022). Å speile seg i en Annens fortelling: Arbeid med selvbiografiske fortellinger om minorisering i norskundervisningen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av doktorgradsprosjektet

Se alle arbeider i NVA