Nye sider av folkeliv og kunst i Kroatia

Svein Mønnesland har i en årrekke samlet hundrevis av reiseskildinger og unike gamle tegninger og kunstverk som beskriver utlendingers blikk på Dalmatia.

I en rikt illustrert bok på engelsk og kroatisk viser Svein Mønnesland frem Dalmatia, slik reisende skildret regionen fra middelalderen til begynnelsen av 1900-tallet.

Boken Dalmatia through foreign eyes skulle nok mange i Kroatia helst ønske at de kunne lage selv, for her har nasjonen fått et nytt bilde å speile seg selv i, en mosaikk av historiske bilder og reisendes inntrykk som innbyr til undring og refleksjon.

Det er imidlertid Svein Mønnesland, professor i slaviske språk og en ivrig formidler av baltisk kultur, som er forfatter og grafisk designer for denne nye praktboken om Dalmatia. 

Folkeliv fra ulike vinkler

Med sine over fire hundre sider tar den leseren gjennom en kronologisk oppdagelsesferd av folkeliv, kunst, storslagne landskap og ørsmå detaljer i dette fascinerende landskapet i Kroatia.

Særlig er forfatteren fornøyd med å klare å vise fram så mange ulike sider av hvordan menneskene har levd i denne regionen – og hvordan besøkende har vurdert de fastboende her.

Boken dekker nær 800 års historie og viser Dalmatia fra middelalderen til moderne tid (1154 til 1925).

Den fikk stor oppmerksomhet i kroatiske mediar da den ble lansert i Zagreb i vår, og forfatteren fikk ros for sitt nysgjerrige og utforskende dypdykk ned i alle de ulike historiske kildene. 

Eget design

Eget design: Nær alle bildene på de 400 sidene er samlet inn og scannet av forfatteren selv, som også står for layout og typografiske valg.

Alle tekstene i boken er tospråklige, på kroatisk og engelsk.

Mønnesland har samlet over 120 reiseskildringer, og han har tatt med fyldige biografiske opplysninger om alle disse som har beskrevet Dalmatia.

Eksotiske villmenn

Her er reisende som oppfattet folk og landskap som eksotisk, fremmedartet og halv-orientalsk. Morlakene, et folk i innlandet, ble av Alberto Fortis betegnet som primitive villmenn fulle av overtro.

– Flere av de reisende har servert mange rare fordommer, mens andre har satt seg godt inn i forholdene de beskriver, forteller Mønnesland.   

Dette svært omfattende materialet har han funnet ved nitid leting i antikvariater og biblioteker gjennom de siste 6-7 årene.

Unike funn

En god del av materialet er aldri før vist i Kroatia. Et eksempel er maleriet ”Dalmatian peasants” (1850) (brukt som motiv på forsiden av boken), en kunstskatt som Mønnesland oppdaget befant seg i et museum i California.  

– Fagpersoner i Kroatia oppfatter dette som et omfattende forskningsarbeide, selv om jeg har skrevet lite selv, sier Mønnesland.

Boken er kjøpt inn av en rekke biblioteket og institusjoner i Kroatia, men som den dyre praktboken den er forventer han ikke at den blir en kioskvelter. Mønnesland mener likevel boken vil berike bevisstheten om livet i Dalmatia.

Med Dalmatia through foreign eyes viser han et facinerende bilde av et område som har vært ettertraktet av en rekke herskere gjennom tidene.


Ettertraktet provins

Dalmatia har en lang og brokete historie. I antikken var området en del av den romerske provinsen Illyricum. Senere ble Dalmatia en egen provins som dekket Dinariske alper og mesteparten av Adriatarhavets østkyst.

For tusen år siden var Dalmatia en del av kongedømmet Kroatia, der fyrster og hertuger regjerte i de sørlige delene - inntil den serbiske storprinsen Stefan Nemanja i årene 1166-1168 tok makten i sør.

Fra 1200- til 1400-tallet var Venezia og Ungarn var blant de som rivaliserte om makten over hele Dalmatia. Senere truet Det osmanske riket venetianernes innflytelse.

Republikken Venezia beholdt stor makt inntil Napoleon erobret området i 1797. Selv om Dalmatia få år senere ble erobret av Keiserdømmet Østerrike, nektet Østerrike å returnere Dalmatia til de sivile styresmaktene i Kroatia. Først i forrige århundre ble Dalmatia igjen delt mellom Kongedømmet av serbere, kroatere og slovenere.

Under den andre verdskrig okkuperte Italia og Tyskland området. Den kroatiske motstandsbevegelsen ble ledet av Josip Broz Tito. Først etter andre verdenskrig ble Dalmatia igjen en del av Kroatia, og Jugoslavia.

Landegrensene vi kjenner i dag kom til etter at Jugoslavia ble oppløst i 1991.

 


View Larger Map

Av Alf Tore Øksdal
Publisert 1. juni 2011 16:41 - Sist endret 5. juli 2019 12:50