Internasjonal forskning på Grunnloven

Forfatterne av boken Writing Democracy løfter frem den norske grunnloven som et skriftstykke av eksepsjonell betydning. Blir dette den internasjonale håndboken når nye grunnlovstekster skal skrives?

Forskere har undersøkt Grunnloven som tekst.

Forskere fra flere ulike fagfelt ved Universitetet i Oslo har sammen med utenlandske forskere skrevet boken Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814–2014.

Boken gis ut på tampen av et år der en hel nasjon har feiret at det er 200 år siden Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll.

Boken er et resultat av at språkforskere, litteraturvitere, jurister, historikere og samfunnsforskere sammen har analysert teksten som skapte en nasjon.

Karen Gammelgaard er professor og instituttleder ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk.

Karen Gammelgaard, Universitetet i Oslo og Eirik Holmøyvik, Universitetet i Bergen er redaktører.

– Hva handler boken om, Karen Gammelgaard?

– Om hvordan språk, begreper og tekst var med på å skape det norske demokratiet.

– Hvorfor valgte dere å skrive om dette?

– Fordi det er et oversett aspekt av Grunnloven. Ord og setninger har ikke så mye ytre dramatikk, de kan likevel være med på å forme hele samfunn.

– Hvilke lesere vil dere nå?

– Meget gjerne de som skal skrive nye grunnlover ute i verden! Vi tror også at studenter og forskere internasjonalt kan ha glede av boken, kanskje særlig de som studerer forfatningsrett, historie, begrepshistorie, pragmatikk og tekstvitenskap.

Av Alf Øksdal
Publisert 4. des. 2014 13:44 - Sist endret 10. des. 2014 11:51