Faglige interesser
- Allmenn litteraturvitenskap
- Estetikk
- Vennskapets litteratur og filosofi
- Litterære tidseksperimenter
- Litterær oversettelse og flerspråklighet
- Film
- Lyrikk
Min forskning kretser for tiden rundt vennskapets litteratur og filosofi, med utgangspunkt i allmenn litteraturvitenskap.
Mine vitenskapelige publikasjoner er særlig innenfor disse områdene:
Vennskapets litteratur og filosofi
Kjærlighetens litteratur og filosofi
Lyrikk og lyrikkteori
Litterær oversettelse og flerspråklighet
Symbolistisk litteratur
Litteraturteori
Film
(Se oversikt over tidsskriftartikler og bøker under)
Jeg har også utgitt en samling med fortellinger, to romaner og to diktsamlinger.
Undervisning
(Utvalgte seminarer)
Emneord:
Litteraturvitenskap,
Samtidslitteratur,
Estetikk,
Oversettelse,
Poesi,
Vennskap,
Kjærlighet,
Film
Publikasjoner
-
Refsum, Christian
(2026).
Atopos: Byoriginalen, fra Agora til Karl Johans Gate.
I Stene-Johansen, Knut & Røssaak, Eivind (Red.),
Motstandens former. Tretten skisser..
Existenz Forlag.
ISSN 9788293934585.
s. 25–42.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Motstandens former er utallige, de finnes overalt og setter ulike stemmer og perspektiver i verk. Imidlertid og paradoksalt nok kan det virke som om noen av de mest høylytte stemmene i vår tid utbrer seg i en motstand mot truede verdier, som demokrati, likestilling, integrasjon og mangfold. Motstandsbegrepet er uten tvil presset på en rekke fronter. Samtidig synes vår egen tid å etterlyse forståelse av hva motstand er. Begrepet må analyseres og reartikuleres. Vi oppsøker derfor ulike motstandsformer, ikke primært på gater og torg, men der hvor de diskuteres og utspiller seg i medier som kunst, litteratur, film, poesi og filosofi, hvor motstand fremstår mer som en prosess og en undersøkelse enn et entydig fenomen. Vi anser motstand som noe som er i utvikling, en «bliven» og som fremmes og utforskes snarere enn å være en ferdig form man trer inn i. Den tverrfaglige antologien Motstandens former forsøker å delta i en bevegelse hvor motstandsbegrepet så å si oppfinnes og gjennomreflekteres på nye måter.
Av teoretikere som danner rammen for våre tekster finner vi blant andre Hannah Arendt, Roland Barthes, Walter Benjamin, Jonna Bornemark, Gilles Deleuze, Jacques Derrida, Michel Foucault, Miranda Fricker, Félix Guattari, Arne Næss, og Gayatri C. Spivak. Disse og mange flere tenkere er berørt i boken.
-
Refsum, Christian
(2025).
Musical, technological, and social rhythms in Virginie Despentes’s Vernon Subutex I–III.
I Bangert, Sara & Padua, Quintus Immisch di (Red.),
Wie zusammen leben? Idiorrhythmie als narratives Konzept in Literatur und Kultur.
De Gruyter Brill.
ISSN 9783111364131.
s. 299–316.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2025).
Towards an Aesthetics of Friendship: Ali Smth's Autumn.
The Nordic Journal of Aesthetics.
ISSN 2000-1452.
34(69),
s. 286–303.
doi:
10.7146/nja.v34i69.160668.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The first part of this article argues that aesthetic aspects play a crucial role in the formation and maintenance of friendships. While most philosophers of friendship emphasize ethical concerns, I draw inspiration from Alexander Nehamas’s predominantly aesthetic approach in On Friendship (2016). Nehamas claims that deep friendships depend on a strong fascination with the friend’s unique characteristics.
Although this may be true, I argue that friendship relies more fundamentally on the mutual appreciation of shared experiences, which includes a third entity: an object of interest, a situation, or the atmosphere created between those involved.
The second part of the article analyzes how Ali Smith portrays friendship as a process of sharing experiences in her novel Autumn (2016), with a focus on forms of attention, observations, and discourse. The reading also supports the hypothesis that the novel genre is a particularly rich source for exploring the significance of friendship.
-
Refsum, Christian
(2025).
Beyond brotherhood: Elena Ferrante's politics of friendship in the Neapolitan novels.
Orbis Litterarum.
ISSN 0105-7510.
doi:
10.1111/oli.70014.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This article examines how Elena Ferrante's Neapolitan Novels, beginning with L'amica geniale (2011, My Brilliant Friend), engage with the politics of friendship. It first outlines a longstanding tendency in Western philosophy and literature to view personal friendship and political culture as mutually constitutive. The article argues that Ferrante offers a highly original contribution to this tradition by analyzing three different forms of friendship: (1) Brotherhood, understood as patriarchal and fraternal power, described by Ferrante as a perverted form of mafia loyalty. (2) Sisterhood, a form of solidarity closely linked to feminist and socialist movements. (3) Star friendship, a complex, unstable bond, invoked by Friedrich Nietzsche, that undermines the boundaries between friend and enemy. The article concludes by discussing the intersection of friendship and love as a political ideal, drawing on Abdelkebir Khatibi's term “lovence” (French: aimance), which points to various qualities associated with both friendship and love, without defining them in advance. By referring to previous Ferrante scholarship, Derrida, and Khatibi, the article argues that literature, and particularly Ferrante's work, explores nuances of friendship that allow us to rethink political discourse and commitment.
-
Refsum, Christian
(2025).
Scandinavian Oversharing? Hans Jæger, Agnar Mykle and Karl Ove Knausgaard.
I Neumann, Iver Brynild (Red.),
Knausgaard in Context.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215068909.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2023).
Event: Or, How Foucault Used Baudelaire to Enlighten Kant.
I Grøtta, Marit & Barnhart, Bruce Evan (Red.),
Temporal Experiments: Seven Ways of Configuring Time in Art and Literature.
Routledge.
ISSN 9781032350240.
s. 15–30.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2022).
The crisis of love in Michel Houellebecq’s Sérotonine.
Orbis Litterarum.
ISSN 0105-7510.
77(6),
s. 355–370.
doi:
10.1111/oli.12358.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
In this article I argue that Michel Houellebecq’s novelistic descriptions of isolated and depressed protagonists in Sérotonine (2019) and in his earlier novels should not simply be read as symptomatic of the crisis of love in late capitalism. By focusing on situations where love might or might not manifest itself, Houellebecq also explores the potentiality of love. Despite the vast reception of Houellebecq’s poems and novels, his critics have not sufficiently understood how the love theme is central throughout his work. This article explains its significance by focusing on Sérotonine and drawing lines to the earlier novels. In Sérotonine, as in Soumission (2016), the potentiality of love is closely related to an ambivalent pondering on the threshold of religion. Both novels have protagonists characterised by avoidance, negativity and indecisiveness. Love is both a potential and a testing ground for survival, on a personal as well as on a cultural level.
-
Refsum, Christian
(2022).
Tilknytning og løsrivelse i Karl Ove Knausgårds Om våren.
Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift.
ISSN 0809-2044.
doi:
10.18261/nlvt.25.1.2.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I denne artikkelen drøfter jeg hvordan Karl Ove Knausgårds roman Om våren (2016) kan leses i dialog med tidens mest innflytelsesrike retning innen utviklingspsykologi og parterapi: tilknytningsteori (attachment theory). Etter en kort presentasjon av tilknytningsteorien viser jeg hvordan Knausgård forankrer spørsmål om tilknytning stilistisk og litterært, deretter hvordan romanen skildrer dynamikken mellom to prosesser: tiknytning til fortellerens datter og løsrivelse fra ektefellen. Jeg argumenterer for at romanen gjør «tilknytning» til et løsenord for psykisk helse og liv overhodet, og viser hvordan den delvis bekrefter tilknytningsteorien, delvis gjennomfører en mer spesifikk litterær og mytologisk utforskning av mellommenneskelige relasjoner hinsides tilknytningsteorien. Ikke bare beskriver romanen ulike former for tilknytning og løsrivelse; den peker også på hvordan forknytning og blinde vekstkrefter ser ut til å utspille seg i tilknytningsteoriens blindsone. Med formuleringer som peker mot filosofisk nymaterialisme, synliggjør romanen både tilknytningsteoriens relevans og begrensninger. Artikkelen demonstrerer hvordan fagpsykologi og litteratur kan supplere hverandre for å belyse psykologiske problemstillinger.
-
Refsum, Christian
(2020).
"A love relationship is not a place for refuge, it is the place to be": The Theme of Love in Karl Ove Knausgård's Min kamp.
Scandinavian Studies.
ISSN 0036-5637.
92(3),
s. 369–389.
doi:
10.5406/scanstud.92.3.0369.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Refsum, Christian; Stene-Johansen, Knut & Schimanski, Johan Henrik
(2018).
Introduction.
I Stene-Johansen, Knut; Refsum, Christian & Schimanski, Johan (Red.),
Living Together – Roland Barthes, the Individual and the Community.
Transcript Verlag.
ISSN 9783837644319.
s. 9–20.
doi:
10.14361/9783839444313-001.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2017).
When poets translate poetry :
Authorship, ownership, and translatorship.
I Alvstad, Cecilia; Greenall, Annjo Klungervik; Jansen, Hanne & Taivalkoski-Shilov, Kristiina (Red.),
Textual and Contextual Voices of Translation.
John Benjamins Publishing Company.
ISSN 9789027258847.
doi:
10.1075/btl.137.06ref.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This chapter discusses the interplay between translation and writing in the work of poets who also translate poetry. First, I present the Scandinavian term gjendiktning for the creative rewriting of poetry. I then discuss the role of the author and translator with reference to Michel Foucault’s essay “What Is an Author?” and the task of the poet-translator in relation to theories by Antoine Berman and Barbara Folkart. I then outline four areas of investigation relevant for examining the work of the poet-translator: (1) inclusion, (2) experimentation and renewal, (3) contextualization and positioning, and (4) friendship and community. Finally, I discuss the poet-translators Robert Bly, Tomas Tranströmer, and especially Jan Erik Vold to demonstrate the relevance of this approach. This chapter is under copyright and the publisher should be contacted for permission to re-use or reprint the material in any form. © 2017 John Benjamins Publishing Company
-
Refsum, Christian
(2016).
Écoute/Lytting.
I Stene-Johansen, Knut; Refsum, Christian & Schimanski, Johan Henrik (Red.),
Å leve sammen. Roland Barthes, individet og fellesskapet.
Spartacus.
ISSN 9788230401781.
s. 228–241.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2012).
Plott, språk og bildets potensialitet : Jacques Rancières phrase-image og Lars von Triers Antichrist (2009).
Ekfrase: Nordisk Tidsskrift for Visuell Kultur.
ISSN 1891-5752.
3(2),
s. 100–111.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2011).
The aesthetics of falling: contingency in avant-garde art from Charles Baudelaire to Lars von Trier.
Empedocles: European Journal for the Philosophy of Communication.
ISSN 1757-1952.
2(1),
s. 79–94.
doi:
10.1386/ejpc.2.1.79_1.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2011).
Multilingualism in Contemporary Nordic Literature: Jonas Hassen Khemiri.
I Thomsen, Bodil Marie Stavning & Ørjasæter, Kristin (Red.),
Globalizing Art: Negotiating Place, Identity and Nation in Contemporary Nordic Art.
Aarhus Universitetsforlag.
ISSN 9788779345720.
s. 163–182.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2010).
Notater fra byen J.M. Coetzee forlot.
Vinduet.
ISSN 0042-6288.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2010).
Flerspråklighet i nyere skandinavisk litteratur: Jonas Hassen Khemiri og Øyvind Rimbereid.
Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.
ISSN 0013-0818.
s. 81–96.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2009).
Gesture and the Performative Turn: Notes on the Reception of Kafka.
I Coutinho, Eduardo F. & Coco, Pina (Red.),
Beyond Binarisms.
Aeroplano editora.
ISSN 9788578200138.
s. 63–72.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian Thorleif
(2003).
Kommunikasjon og kreativitet i oversettelse.
I Behrens, Bergljot & Christensen, Bente (Red.),
Oversettelse i teori og praksis. Rapport fra 1. seminar om oversettelse i samarbeid mellom ANLA, Norsk Oversetterforening og Universitetet i Oslo, mai 2003.
Novus Forlag.
s. 33–37.
Fulltekst i vitenarkiv
Se alle arbeider i NVA
-
Stene-Johansen, Knut; Røssaak, Eivind; Aukrust, Kjerstin; Bondevik, Hilde; Bostad, Inga & Briens, Sylvain
[Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Motstandens former. Tretten skisser.
Existenz Forlag.
ISBN 9788293934585.
265 s.
doi:
https:/existenz.no/produkt/boker-til-salgs/motstandens-former/.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Motstandens former er utallige, de finnes overalt og setter ulike stemmer og perspektiver i verk. Imidlertid og paradoksalt nok kan det virke som om noen av de mest høylytte stemmene i vår tid utbrer seg i en motstand mot truede verdier, som demokrati, likestilling, integrasjon og mangfold. Motstandsbegrepet er uten tvil presset på en rekke fronter. Samtidig synes vår egen tid å etterlyse forståelse av hva motstand er. Begrepet må analyseres og reartikuleres. Vi oppsøker derfor ulike motstandsformer, ikke primært på gater og torg, men der hvor de diskuteres og utspiller seg i medier som kunst, litteratur, film, poesi og filosofi, hvor motstand fremstår mer som en prosess og en undersøkelse enn et entydig fenomen. Vi anser motstand som noe som er i utvikling, en «bliven» og som fremmes og utforskes snarere enn å være en ferdig form man trer inn i. Den tverrfaglige antologien Motstandens former forsøker å delta i en bevegelse hvor motstandsbegrepet så å si oppfinnes og gjennomreflekteres på nye måter.
Av teoretikere som danner rammen for våre tekster finner vi blant andre Hannah Arendt, Roland Barthes, Walter Benjamin, Jonna Bornemark, Gilles Deleuze, Jacques Derrida, Michel Foucault, Miranda Fricker, Félix Guattari, Arne Næss, og Gayatri C. Spivak. Disse og mange flere tenkere er berørt i boken.
-
Stene-Johansen, Knut; Refsum, Christian & Schimanski, Johan
(2018).
Living Together – Roland Barthes, the Individual and the Community.
Transcript Verlag.
ISBN 9783837644319.
400 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Stene-Johansen, Knut; Refsum, Christian & Schimanski, Johan Henrik
(2016).
Å leve sammen. Roland Barthes, individet og fellesskapet.
Spartacus.
ISBN 9788230401781.
444 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Serck-Hanssen, Fin & Refsum, Christian
(2011).
In Between Pictures. Photographs 1979 - 1986.
Teknisk Industri A/S.
ISBN 9788299789455.
9 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2011).
Music, Photography, Community: Fin Serck-Hanssen's Early Photos.
Teknisk industri A/S.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Karlsen, Ole; Skei, Hans H; Aadland, Erling; Refsum, Christian & Hageberg, Otto
(2011).
100 beste norske dikt.
Den norske Bokklubben.
ISBN 9788252578409.
280 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Janss, Christian; Melberg, Arne & Refsum, Christian Thorleif
(2004).
Lyrikens liv. Introduktion till att läsa dikt.
Daidalos.
ISBN 9789171732071.
328 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Lothe, Jakob; Refsum, Christian Thorleif & Solberg, U.
(1998).
Litteraturvitenskapelig leksikon.
Kunnskapsforlaget.
ISBN 9788257306373.
-1 s.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
En bok som forklarer og presenterer litterære og litteraturteoretiske begreper og betegnelser
Se alle arbeider i NVA
-
Refsum, Christian
(2023).
Event.
I Grøtta, Marit & Barnhart, Bruce Evan (Red.),
Temporal Experiments: Seven Ways of Configuring Time in Art and Literature.
Routledge.
ISSN 9781032350240.
s. 147–148.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2021).
"Hadde han vært norsk ville han blitt klubbet ned".
[Internet].
Natt & Dag.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2020).
Smakens Politikk. Refsum, Tandberg Og Stene-Johansen.
[Internet].
Litteratur på blå - Podkast.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2019).
“They have got all the signs, and they do not take it into account”: Love and Commitment in the Work of Michel Houellebecq. Key note Lecture.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Schimanski, Johan Henrik; Refsum, Christian; Stene-Johansen, Knut & Blasy, Stefanie
(2018).
How to Live Together.
[Journal].
Und. Heft für Alternativen, Widersprüche und Konkretes.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Refsum, Christian
(2017).
Teatersalong: En fortelling om Kjærlighetens offer. Panelsamtale med Sissel Gran, Kjersti Horn og Ilene Sørbøe.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2016).
Hva vil det si å skrive? Samtale med Christian Refsum og Anne Oterholm.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Stene-Johansen, Knut; Refsum, Christian & Schimanski, Johan Henrik
(2016).
"Hvordan leve sammen. Roland Barthes og fantasien om et idiorytmisk liv".
I Stene-Johansen, Knut; Refsum, Christian & Schimanski, Johan Henrik (Red.),
Å leve sammen. Roland Barthes, individet og fellesskapet.
Spartacus.
ISSN 9788230401781.
s. 11–22.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2016).
Besettelsen.
Samtale med Lena Andersson og Selma Lønning Aarø.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Refsum, Christian
(2016).
Space, Love and Longing in the Digital Age : Lena Andersson, Vigdis Hjorth and Hanne Ørstavik.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Refsum, Christian
(2015).
Modernist multilingual poetics and telekinetic media: Finnegans Wake, Marshall McLuhan and Friedrich Kittler.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2013).
Litterær omsetting og den litterære omsettaren (Deltakelse i samtale om litterær oversettelse ved Lansering av tidskriftet Bøygens temanummer om literær Oversettelse).
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Refsum, Christian
(2012).
Om erotisk poesi. Et essay.
Bokvennen.
ISSN 0802-1953.
s. 40–51.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Refsum, Christian
(2011).
The Gesture of the Sentence Image in Lars von Trier's Antichrist.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Lothe, Jakob & Refsum, Christian
(2008).
Litt av alt om litteratur [intervju om 2. utg. av "Litteraturvitenskapelig leksikon", ved Alf Tore Øksdal].
[Internet].
HF-Aktuelt, Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2008).
Om forholdet mellom representativ og utfordrende poesi. Anmeldelse av Jørgen Magnus Sejersted og Eirik vassendens Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Oslo: Spartacus 2007.
Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift.
ISSN 0809-2044.
11(1),
s. 52–57.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian
(2007).
Technology, Performance and Play in Lars von Trier's recent movies.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
Refsum, Christian
(2007).
Rus, rock og Ricoeur.
[Journal].
Publikasjon i forbindelse med Morgenbladets kunstpris sin 15-årsmarkering.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian Thorleif
(2006).
"Jeg er såret og kniven". Baudelaire og forakten.
Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur.
ISSN 0806-8623.
s. 9–12.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian Thorleif
(2005).
Tone Som litteraturanalytisk begrep. Marie Lund Klujeff: Litteraturens tone.
Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.
ISSN 0013-0818.
s. 83–87.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Janss, Christian & Refsum, Christian Thorleif
(2003).
Den grenseløse poesien. En samtale om "Lyrikkens liv" ned Chr. Janss og Chr. Refsum.
Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur.
ISSN 0806-8623.
1,
s. 72–76.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Janss, Christian & Refsum, Christian Thorleif
(2003).
Gir hjelp til å omgås diktet.
[Journal].
Vårt land.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Janss, Christian & Refsum, Christian Thorleif
(2003).
Poesien er en skrift der noe står på nippet til å bli formulert.
[Internet].
Den norske lyrikklubben.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Janss, Christian; Larsen, Janike Kampevold; Melberg, Arne; Refsum, Christian Thorleif & Wulfsberg, Marius
(1999).
'Dagens dikt � eller den trasiga grammofonplattan'.
Den blå port.
ISSN 0900-8160.
46,
s. 8–21.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian Thorleif
(1998).
Oversettelsens problem.
Vinduet.
ISSN 0042-6288.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Anmeldelse av "Fra Hieronymus til hypertekst" av Per Qvale
-
Refsum, Christian & Dalbye, Ellinor Bent
(2008).
Kritikk, dømmekraft og intervensjon. En artikkelsamling fra Estetikkprogrammets konferanse på Tyrifjord 8. og 9. mai 2008.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Refsum, Christian Thorleif
(2000).
- en verden av oversettelse - fransk og dansk symbolisme sett fra "Taarnet" 1893-94.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Med utgangspunkt i det danske symbolistiske tidsskriftet Taarnet undersøker avhandlingen hvordan symbolismen introduseres i Norden på et tidlig tidspunkt. Avhandlingens første del setter tidsskriftet i fokus og presenterer Taarnet (1893-94) litteraturhistorisk og institusjonelt. Det legges vekt på å vise hvordan Taarnet griper inn i en dansk kulturell situasjon som følge av tidsskriftets nære tilknytning til franske søstertidsskrifter, franske forfattere og fransk offentlighet. Kapittelets hovedtese er at Taarnet praktiserer en form for institusjonell oversettelse av en fransk tidsskriftform, ("petite revue"), av en poetikk (symbolisme) og sist, av bestemte litterære tendenser.
Den andre delen av avhandlingen setter litteraturen i fokus og består av lesinger av de viktigste forfatterne i tidsskriftet, først av de franske (Huysmans, Baudelaire, Mallarmé), deretter av de danske (Sophus Claussen, Johannes Jørgensen). Også her handler det om hvordan de franske forfatterne blir presentert og oversatt til dansk, delvis i en tradisjonell, men etter hvert også utvidet betydning av ordet oversettelse. Forholdet mellom de danske forfatterne og deres franske forbilder blir drøftet. Til sammen gir kapittelet et grunnlag for å si noe om hva betegnelsen "symbolisme" rommer som poetisk praksis.
I den tredje delen av avhandlingen brukes tidsskriftet som innfallsport til å reflektere over forholdet mellom oversetteraktivitet og poetikk i symbolismen. Her drøftes avhandlingens hovedtese eksplisitt: at symbolismen innebærer en radikal utforskning av oversettelighet og uoversettelighet. Refleksjonen over oversettelsesrelasjoner - mellom ulike kulturer, tidsaldre, språkområder og ikke minst den interne oversetteraktiviteten i ett språk - leder inn i mot grunnlagsproblemer for faget litteraturvitenskap. Den avsluttende konklusjonen peker på hvordan avhandlingens observasjoner og teoretiske sonderinger kan brukes til å formulere noen sentrale utfordringer for en oppdatert komparatisme. Avhandlingen tar altså sats som en tradisjonell komparativ studie, for så, i møte med litteraturen, å redefinere sitt eget metodiske ståsted.
Se alle arbeider i NVA
Publisert
3. juni 2010 15:22
- Sist endret
9. mai 2026 12:10