Bakgrunn
I 2013–2014 ble «Fritt Ords monitorprosjekt om status for ytringsfriheten i Norge» gjennomført for første gang. Den bredt anlagte studien av ytringsfrihetens vilkår i Norge var den første større undersøkelsen siden Ytringsfrihetskommisjonen avla sin rapport i 1999.
Et av hovedfunnene i undersøkelsen var at befolkningen trekker normative grenser for utøvelse av ytringsfriheten, og at mange mener at man må balansere ytringsfrihet mot andre hensyn, som å unngå å såre eller støte andre eller fremstå som rasistisk.
Vilje og holdninger til en slik selvbegrensning viste seg å variere etter blant annet kjønn, alder og politisk ståsted. Basert på disse funnene påpekte forskerne faren for at visse stemmer og synspunkter systematisk blir underrepresentert i det offentlige rom.
Om prosjektet
For perioden 2015 til 2017 var Offentlighetens grenser temaet for studien av ytringsfrihetens vilkår i Norge.
Første del
Den første delen undersøkte om befolkningens syn på ytringsfrihet har endret seg etter terrorangrepene i Paris og København og den påfølgende debatten, gjennom spørreundersøkelser blant befolkningen og blant journalister.
Begge undersøkelsene benyttet samme utvalgskilder som i 2013-2014, slik at det var mulig å studere holdningsendringer over tid. I tillegg inkluderte forskerne spørsmål om ytringsfrihetens juridiske stilling.
Andre del
Den andre delen av prosjektet så på utviklingen av diskusjoner knyttet til religion, innvandring og ytringsfrihet over en tiårsperiode, fra karikaturstriden i 2005/06 til i dag. Denne delen av prosjektet la vekt på om og i så fall hvordan redaktører og journalister har endret sine synspunkter i løpet av perioden.
I denne delen ble innholdsanalyse av medietekst og nettdebatt kombinert med kvalitative intervjuer med sentrale redaktører og redaksjonelle medarbeidere.
Tredje del
Den tredje delen av prosjektet studerte hvordan spesielt profilerte, utsatte eller annerledestenkende grupper i befolkningen opplever rommet for ytringsfrihet og meningsmangfold. Undersøkelsen i 2013–2014 viste at enkelte områder er spesielt betente og vanskelige å ytre seg om, men også at enkelte aktører både opplever et større press, møter sterkere sanksjoner og legger sterkere bånd på seg enn andre.
Gjennom bruk av dybdeintervjuer med utvalgte aktører satte denne delen av prosjektet fokus på opplevelser og oppfatninger blant politikere, etniske og religiøse minoriteter, og innvandringsmotstandere og islamkritikere til høyre i det politiske landskapet.
Resultater
Det ble lagt stor vekt på å formidle aktiviteter og forskningsfunn, og til å bidra til den offentlige debatten om ytringsfrihet.
Det ble arrangert seminarer basert på egen forskning og på annen forskning som var relevant for prosjektets temaer. Prosjektet resulterte i flere publikasjoner som ble gjort digitalt tilgjengelige. Det ble arrangert en avslutningskonferanse våren 2017.
Les mer på prosjektets nettside.
Samarbeid
Prosjektet vil bli ledet av Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Varighet
2015 til 2017