Funn: Psykisk helse og digitale ferdigheter

Digital teknologi kan både ha positive og negative konsekvenser for barn og unges psykiske helse, og forskning viser at barn og unge kan oppleve lite støtte i den digitale verden og streve med å håndtere digitale erfaringer. Norske forskere har vært med på å kartlegge ungdommers digitale erfaringer.

Et wifi-symbol i midten forbinder fire unge mennesker som sitter med hver sin mobil eller PC
Foto: Storyset fra Freepik

Ungdommers digitale erfaringer

ySKILLS har intervjuet norsk og britisk ungdom i alderen 12-22 med ulike psykiske vansker, og gjennom samarbeidende workshops med barn og unge har prosjektet identifisert 8 hovedfunn som ble publisert i forbindelse med Youth Mental Health Day i Storbritannia.

 

Det har i tillegg blitt utarbeidet bl.a. en forskningsrapport (zenodo.org) og et sammendrag (yskills.eu). Besøk også ySKILLS nettside (yskills.eu) for mer informasjon om hvordan disse ressursene har blitt utviklet. 

8 viktige funn for unge

1. Vi synes det er problematisk når sosiale medier romantiserer psykiske vansker, fremmer et urealistisk kroppsbilde og oppmuntrer til en usunn kultur der alle skal sammenlikner seg med hverandre – spesielt når vi har en dårlig dag. 

2. Vi liker å ha digital kontakt med andre personer som strever med det samme som oss selv, å få nyttig informasjon på nett. Vi liker å bruke sosiale medier til å distrahere oss fra vanskelige situasjoner, følelser eller tanker. Men selv om vi er flinke på nett og har gode digitale ferdigheter, synes vi det er vanskelig å finne trygge digitale kilder og vite hvem vi kan stole på.

3. Vi bruker digitale ferdigheter til å føle oss bedre. Vi forsøker å motarbeide algoritmer som foreslår negativt innhold, prøver å skape positive digitale rom, og finne personer vi kan stole på som er støttende. Men selv gode digitale ferdigheter er ikke alltid nok for å unngå vanskeligheter på nett. En del vansker på nett kan også forverre våre egne problemer.

4. Noen erfaringer vi har på internett og sosiale medier kan stresse oss og til og med gjøre at vi føler oss dårligere psykisk. Vi kan ikke alltid kontrollere eller forutse hva vi ser på nett. Vi kan bli vist uønsket negativt innhold eller erfare ekstreme situasjoner som er vanskelig å mestre og som kan påvirke vår selvfølelse og håndteringsevne. Yngre barn har størst risiko fordi de kan mindre.

5. Vi er oppmerksomme på digital risiko. Vi forsøker å utvikle ferdigheter og kunnskap så vi kan kjenne igjen risikosituasjoner på nett og lære oss å håndtere dem bedre. Likevel synes vi det er vanskelig å vite hva som kan oppstå, hvordan vi kan bli påvirket, og hvordan vi bør håndtere det som blir vanskelig.

6. Vi opplever at det er opp til oss selv å håndtere våre digitale liv. Selv om vi kan være stolte av hva vi får til, kan vi også føle oss alene med å håndtere vanskelige situasjoner og usikre på hvor vi kan søke hjelp. Dette er enda vanskeligere hvis vi blir personlig angrepet eller truet på nett. 

7. Vi søker sjelden hjelp eller råd fra folk vi kjenner når vi erfarer noe vanskelig digitalt. Vi er redde for å bli misforstått, straffet eller få skylden for det som har gått galt. Vi prøver ofte skjule våre digitale erfaringer for foreldre, lærere, terapeuter og til og med for venner. Vi vil gjerne få hjelp når vi trenger det, og vi råder andre til å snakke med noen og be om hjelp i stedet for å forsøke å fikse alt selv.

8. Vi ønsker at internett og sosiale medier blir tryggere, vennligere og mer støttende. Vi ønsker å ha mulighet til å snakke om våre digitale erfaringer. Vi skulle ønske at våre terapeuter og andre voksne forstår våre digitale liv bedre samtidig som de respekterer vårt privatliv.

Disse funnene er også gjort tilgjengelig på flere andre språk (eksterne sider):

9 viktige tips for voksne støttepersoner

Se også våre funn og tips for voksne støttepersoner som kan hjelpe med å støtte barn og unge i deres digitale liv.

 

Publisert 16. okt. 2023 10:42 - Sist endret 17. okt. 2023 10:57