Janne Krogh-Bjørnerud

• Krogh-Bjørnerud, Janne (2026). 7. Demokratiske innovasjoner mellom ideal og praksis. Forestillinger om lokalt deltakerdemokrati. I Rasmussen, Terje; Heldal, Janicke & Bjørkdahl, Kristian (Red.), Forestillinger om demokrati. En norsk topografi.. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215075464. s. 157–182. doi: 10.18261/9788215075464-26-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet undersøker demokratiske innovasjoner som et svar på bekymringer om synkende politisk deltakelse og behovet for å styrke demokratiets legitimitet. Selv om slike innovasjoner ofte begrunnes i idealet om deltakerdemokrati, møter de i praksis institusjonelle og strukturelle barrierer som begrenser deres gjennomslagskraft. Med en casestudie av nærutvalgene i Drammen kommune belyses spenningen mellom demokratiske idealer og politisk realitet. Analysen bygger på kommunale dokumenter, evalueringer, en forvaltningsrevisjon, debattinnlegg og intervjuer med folkevalgte og medlemmer av nærutvalgene. Funnene viser at selv om nærutvalgene er ment å styrke lokaldemokratiet, mangler de ofte reell innflytelse i beslutningsprosesser. Sentralt i analysen står betydningen av lydhørhet: Uten systemer og politiske praksiser som sikrer at innspill blir lyttet til, verdsatt og fulgt opp, risikerer ordningen å skape en illusjon av medvirkning fremfor faktisk demokratisk påvirkning. Erfaringene fra Drammen diskuteres i lys av bredere teorier om deliberativt demokrati. Kapittelet stiller spørsmål ved om demokratiske innovasjoner kan revitalisere demokratiet, eller om de primært fungerer som symbolske tiltak. Caset illustrerer at dersom slike ordninger skal ha demokratisk verdi, må de ha en avklart rolle i forhold til det politiske systemet og ledsages av en kultur for lydhørhet. Uten dette kan de snarere bidra til politisk apati og svekket tillit til demokratiet.

Se alle arbeider i NVA

• Krogh-Bjørnerud, Janne (2026). Stillhet som retorisk praksis i demokratiet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Retoriske normer for hva som teller som legitim deltakelse spiller en sentral, men ofte underbelyst rolle i demokratiske prosesser. I både demokratisk teori og praksis har idealer om verbal ytring, rasjonell argumentasjon og behersket, kontrollert tale ofte definert hva som regnes som legitim politisk deltakelse (Habermas, 1996). Innenfor slike logosentriske rammer forstås stillhet gjerne som fravær, manglende engasjement eller demokratisk svikt. Dette bidraget tar utgangspunkt i en alternativ antakelse: at stillhet kan forstås som en meningsbærende retorisk praksis og en integrert betingelse for demokratisk samhandling Med utgangspunkt i kritikk av deliberativ demokratiteori undersøkes det hvordan idealer for «god» deltakelse – forstått som flytende, sammenhengende og emosjonelt behersket tale – etablerer normative forventninger til hvordan deltakelse bør komme til uttrykk. Disse forventningene har betydning for hvem som fremstår som legitime deltakere, og for hvem som risikerer å bli marginalisert (Young, 1996; Young, 2002). Ved å rette oppmerksomheten mot lytting, pauser, nøling og tilbakeholdenhet argumenteres det for en utvidet forståelse av demokratisk deltakelse, der også det usagte gis retorisk og normativ betydning. Stillhet forstås her som en situert retorisk praksis som kan gi uttrykk for refleksjon, motstand, sårbarhet eller omsorg, avhengig av kontekst og maktforhold (Glenn, 2004). Bidraget trekker på perspektiver på demokratisk og retorisk lytting for å vise hvordan demokratiske relasjoner ikke bare formes gjennom tale, men gjennom asymmetrier i oppmerksomhet, tolkning og legitimering (Bickford, 1996; Ratcliffe, 2005). Innlegget er teoretisk og eksplorativt, og inngår i et doktorgradsprosjekt om stillhet som retorisk praksis i demokratiske sammenhenger.

• Krogh-Bjørnerud, Janne (2024). Lyttingens rolle i demokratiske deliberasjoner. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA