Opera – musikk, politikk og underholdning

Med opplysningstiden gikk operaen fra å være en del av fyrstemakten til å bli en politisk arena.

Illustrasjon: Annica Thomsson

– I 1700-tallets barokke hoff var fyrstene allmektige. Alle visste hvem forestillingene skulle hylle. Det var bare måten det ble gjort på som varierte.

Det forteller professor Ståle Wikshåland ved IMV, leder av prosjektet Power mise an scène: Opera, Aesthetics and Politics in the 18th Century, finansiert av UiO og Norges Forskningsråd.

Opplysning og oppbrudd

– Utover århundret oppsto det en oppbruddsfase som ikke er blitt særlig grundig behandlet innenfor musikkvitenskapen. Det har vi ønsket å gjøre noe med, sier han.

– Med opplysningstiden ble det satt spørsmål ved det meste, kjønn, makt og legitimitet. Det var som et lokk ble tatt av, sier Wikshåland.

Radikale fyrstehus

Han forteller at overalt i Europa vokste det frem en ny generasjon fyrstehus med en adskillig mer radikal innstilling enn tidligere. Hoffene blir en agent for reformer og sto i mange tilfeller i opposisjon til en mer konservativ adel. Unntaket var Frankrike hvor hoffet nektet å ta innover seg den nye tiden og som til slutt også endte med at kongehuset falt.

– Når det gjaldt operaen, ble ikke kritikken først og fremst ytret gjennom innholdet, men I de sosiale situasjonene som oppsto rundt operaforestillingene – mise an scène, sier Wikshåland.

Wien vokser frem som et nytt operasentrum og Mozart komponerer de operaene Figaros bryllup, Cosi van Tutte og Don Giovanni. Det er også disse tre verkene det foruseres på I Wikshålands delprosjekt “Mozart, the Musical Dramatist at Work”.

Underholdning

Professoren forteller at klassiske karakterkomedier à la Moliere ble erstattet med mer oppfinnsomme situasjonskomedier, noe som igjen virket fornyende på operasjangeren. Fra kun å være en understøtter av den rådende makt, ble operaen en underholdningssjanger i seg selv.

Ståle Wikshåland
Foto: Annica Thomsson

De andre deltakerne i prosjektet er professor Erling S. Sandmo som skriver om Gustav III: A Director on the Throne – om den svenske kongen Gustav III og hans grunnleggelse av en svensk nasjonalopera, og hvordan han transformerte operaen til en arena for politikk.

Postdoktor Jørgen Langdalen skriver om Holbergs bidrag på operafronten i København, mens stipendiat Eystein Sandvik arbeider med avhandlingen The Ideology of Musical Greatness: Haydns Late Oratorios in Political Context.

– Det faktum at opera både inneholder litteratur, teater og musikk gjør operaforskningen til et sammensatt felt og gir stor åpning for ulike innfallsvinkler, sier Wikshåland.

Han forteller at målet har vært å bygge opp et internasjonalt forskningsnettverk.

Mot det moderne

Ved å se disse studiene under ett prøver prosjektdeltakerene å påvise noen sammenhenger mellom kunsten og samfunnet.

– En viktig årsak til at operaen kunne få en så viktig politisk funksjon, var at modernitetens oppfatninger av hva som er kunst, politikk og estetikk hadde enda ikke tatt form. Den drastiske forskyvningen som skjedde på opera-arenaen ble en overgang mot et moderne samfunn, konkluderer professor Ståle Wikshåland.

Les mer om Power mise an scène: Opera, Aesthetics and Politics in the 18th Century.
 

Av Kari Andresen
Publisert 15. juni 2010 15:39 - Sist endret 21. juni 2010 22:10