Computerbasert musikk gir ny rytmikk

Utviklingen i digital musikkteknologi endrer både rytme og lyd i populærmusikken. - Computerne har tilført spillemåter som før var uhørte. Som ekstrem mikrorytmikk, sier Anne Danielsen, leder for forskningsprosjektet Rhythm In The Age of Digital Reproduction.

Computerne tilfører en egen rytmikk, de gjør det mulig å klippe lyden på en særegen måte som igjen gir musikken en egen rytmisk kvalitet, sier professor Anne Danielsen.

Hun har ledet forskningsprosjektet Rhythm In The Age of Digital Reproduction – micro-rhythmic relationships in computer based, groove oriented music.

Foto: Annica Thomsson

I løpet av de siste 20 årene har det skjedd en bemerkelsesverdig økning i andelen computerbasert og groove-orientert populærmusikk, påpeker Anne Danielsen, professor ved Institutt for musikkvitenskap. Hun har ledet forskningsprosjektet som har sett nærmere på denne utviklingen og hva den digitale musikkteknologien gjør med den rytmiske musikken.

- Jeg tok min doktorgrad på funk. Blant annet fordi jeg var fascinert av en spesiell type rytmikk, knyttet nært opp til den menneskelige faktor. På 90-tallet fikk vi plutselig en mengde ny rytmisk musikk. Den svingte også som bare det. Men den var spilt av computere.

Dette var på mange måter utgangspunktet for forskningsprosjektet, forteller Danielsen. Det ble et mål å finne ut mer om endringene i rytme og lyd i den groove-orienterte og computerbaserte musikken fra 90-tallet. Men også å forstå bedre forholdet mellom den digitale musikkteknologien og samtidens populærmusikk.

Har gjort musikken rikere

Forskningsprosjektet, med det fulle navn: Rhythm In The Age of Digital Reproduction – micro-rhythmic relationships in computer based, groove oriented music, var finansiert under Norges forskningsråds YFF-program (program for Yngre Fremragende Forskere). Prosjektet ble startet i 2005.

- Eksakt hva den digitale musikkteknologien gjør med populærmusikken, viste seg å bli vanskeligere å svare på enn antatt, sier Danielsen. - Utviklingen går så raskt, at det ikke lenger er like lett å trekke et klart skille mellom den computerbaserte og den spilte musikken. Det er mest et praktisk skille, og mindre et estetisk. Computerne har tilført flere spillemåter som før var uhørte. Mange av spillemåtene er blitt plukket opp av musikerne. Som nye fraseringer. Og en type rask oppklipping av lyden, forklarer professoren, en ekstrem collageteknikk på mikronivå. Teknikken lager ikke bare et spennende lydbilde, men gir også en helt spesiell rytmisk følelse.

- Computerne har gjort musikken mer kompleks, rikere. En computer kan gjøre de underligste ting med rytmen. Noe av det kan sammenliknes med store gester, som nesten gir et sjøsykt preg. En musiker kan vanskelig få til det samme.

Det er med andre ord ikke lenger bare komponister, arrangører og musikere som lager dagens populærmusikk. Produksjonsprosessen har fått en egen rolle. Og studioet har utviklet seg fra å være et verktøy for forevigelse av en live-framføring, til å bli et sted hvor nytt materiale oppstår.

Flere rytmiske sjangre ble med

I alt har ti forskere vært tilknyttet prosjektet. Afroamerikansk musikk var Anne Danielsens utgangspunkt. Men etter hvert ble en rekke ulike rytmiske sjangre med, deriblant afrocubansk jazz, moderne r&b, elektronika - og norsk folkemusikk.

- Utvidelsen, som også har å gjøre med de forskerne som har vært med, og deres ulike temaer, viste seg å bli veldig interessant, sier prosjektlederen. Den gjorde det mulig å utforske strukturen i ulike typer rytmikk på tvers av sjangre.

- Ett av våre funn er at lydkarakteren til de rytmiske hendelsene henger nøye sammen med hvordan vi som lyttere oppfatter deres plassering i tid. Du kan si at det på mange måter er dynamikken i lydene sammen med de små tidsforskyvningene, som gjør at musikken lever.

Langt framme i forskningen

Forskningsprosjektet har dessuten gitt en større innsikt i forholdet mellom lyd og bevegelse.

- En av de ideene vi har forfulgt, er at en spesiell type lyd bærer i seg en spesiell type kroppsbevegelse. Dette kan være fordi den bevegelsen som produserer lyden, et slag på en tromme for eksempel, etterlater et avtrykk i lyden. Eller fordi lyden minner kroppen om en bestemt bevegelse, forklarer Danielsen.

På dette mikronivået har det til nå vært forsket relativt lite, legger hun til.

- Særlig når det gjelder teoriutvikling rundt mikrotiming og mikrorytmikk, tror jeg vi ligger langt framme i vår forskning.

Prosjektet, som ble avsluttet i fjor, munner også ut i en bok. Musical Rhythm in the Age of Digital Reproduction, en antologi redigert av Danielsen, kommer til høsten ut på det internasjonalt anerkjente forlaget Ashgate.

Les mer om Rhythm In The Age of Digital Reproduction – micro-rhythmic relationships

Av Mari Kildahl
Publisert 17. juni 2010 10:43 - Sist endret 15. mars 2011 13:35