- Vi tar ofte slike beskrivelser for gitt, men i popmusikken er konstruksjon av identitet viktig og media spiller en klar rolle i markedsføringen av norske artister, sier professor Stan Hawkins, leder for forskningsprosjektet Popular Music and Gender in a Transcultural Context.
Det tverrfaglige prosjektet skal blant annet undersøke de stereotypiene media bruker for å beskrive ulike popartister, og hvordan artistene selv konstruerer et kjønnet image, både musikalsk og visuelt.
Stereotypier
- Medieomtalen av en artist formidler ideologier og kvaliteter, blant annet knyttet til kjønn. For eksempel kan man si at en kvinnelig artist er ”søt”, men det blir veldig annerledes når man bruker det samme ordet for å beskrive en mann, sier Hawkins videre.
En av deltakerne i prosjektet, stipendiat Jon Mikkel Broch Ålvik, forsker på en artist som gjerne beskrives med ord som ”søt”, ”naturlig” og ”autentisk”, nemlig Marit Larsen. Han ser en klar kobling mellom hvordan musikken høres ut og medienes bilde av henne.
- Stemmen er besnærende; veldig lys og med mye hodeklang. Stemmen er prosessert i lydstudio slik at den høres ”uprosessert” ut, og hun bruker hovedsakelig akustiske instrumenter og tematikk fra privatsfæren, forteller Ålvik.
Media har også vært med på å bygge opp Marit Larsens image. Ålvik peker på hvordan Larsen trekker fordel av medienes bilde av henne som ”autentisk” og ”ukonstruert”.
- Etter at hun debuterte som soloartist i 2006, er hun i flere intervjuer og omtaler blitt framstilt som en artist som ikke har noe image, men ”bare er seg selv”, sier Ålvik.
Barnekvinne
Imidlertid er det å ”bare være seg selv” også et image, ifølge Ålvik.
Artisten Marit Larsen beskrives ofte med ordene "søt", "naturlig" og "autentisk". (Foto: EMI)
- På samme måte som for eksempel Lady Gaga, er Larsens image konstruert. Forskjellen er at det er konstruert på en slik måte at det nettopp skal framstå som naturlig og autentisk.
Dette er noe Ålvik undersøker nærmere, og han knytter det også til våre oppfatninger om kjønn.
- Hun høres yngre ut enn hun er, og hennes visuelle image bygger også opp under bildet av en ”barnekvinne”. Hun inngår i en spesifikk tradisjon hvor kvinnen framstilles som naiv, uskyldig og jentete, forklarer Ålvik.
Søt vs sexy
Forskningsprosjektet vil ta for seg kontrastene mellom ulike måter å bruke seksualitet og kjønn på. Seksuell identitet er et viktig markedsføringsmiddel. Dette er også noe Ålvik ser nærmere på.
- Seksualitet er en hovedidentifikator. Larsens variant av seksuell identitet er konservativ. I sangtekstene framstiller hun gjerne seg selv som kostbar, eller som den dydige som sitter og venter på å bli oppdaget og anerkjent av en gutt uten å gjøre noe selv for å oppnå det. Det er i tråd med en etablert forestilling om kvinnen som pen og passiv, sier Ålvik.
Han trekker også fram kontrasten til Larsens tidligere kollega i gruppen M2M, Marion Ravn. Ålvik understreker at denne sammenligningen som regel faller ut til Larsens fordel.
- Media har ofte framstilt dem som motpoler i etterkant av M2M: Ravn som den ambisiøse som snakker høyt om karriere i USA kontra Larsen som tok en pause fra artistlivet, og som opprinnelig ikke hadde ambisjoner om utenlandslansering. Ravn lot seg avbilde lettkledd i herrebladet Mann, mens Larsen har en neddempet seksualitet og framstår som en dydig ung kvinne.
Ålvik hevder at Marit Larsen har bygget sitt image med omhu, og det ved hjelp av konvensjonelle, hedvunne markører av kvinnelighet.
- Larsen har konstruert en artist-identitet hvor hun er ”kvinnelig artist” på en ikke-overskridende måte, altså en som ellers ikke overskrider grensene for ”hvordan kvinner skal være”, avslutter Ålvik.
Seminar 16. mars
MIC Norsk musikkinformasjon og IMV arrangerer kickoff-seminar for prosjektet Popular Music and Gender in a Transcultural Context.
Innledere er blant annet to prominente gjester, professor Susan McCLary (UCLA og UiO) og professor Jacqueline Warwick (Dalhousie University).
Seminaret er åpent for alle interesserte.