Digitalt momentum for Musikkarvprosjektet

Det norske musikkvitenskapelige miljøet mobiliserer for å redde den norske notearven. Nye digitale lagringsmåter åpner for nye muligheter. 

(Illustrasjonsfoto: Annica Thomsson)

– Gamle utgivelser fra forlagene er ikke lenger tilgjengelige. Mange av originaldokumentene smuldrer opp, ligger hulter til bulter og er gjerne fulle av andres notater og overstrykninger, sier professor Ståle Wikshåland ved UiO, en av lederne for Musikkarvprosjektet.

En viktig årsak til den elendige tilstanden er i følge Wikshåland norske musikkforlags svake posisjon, og som derfor ikke har hatt økonomi til å ivareta og distribuere den norske musikkarven på en tifredsstillende måte.

Arbeidskrevende

Han mener det aldri har skortet på publikumsinteresse for norske komponister.

– Dirigenter derimot, kvier seg for å sette opp norske, klassiske stykker fordi jobben med å editere stoffet har vært for arbeidskrevende, sier Wikshåland.

– Behovet for en edisjonskritisk gjennomgang av den norske musikkarven har vært kjent lenge, men vært betraktet som utopisk. De siste årenes digitaliseringsmuligheter har gitt oss en ny situasjon, sier Wikshåland.

Redningsaksjon

Nå starter den nasjonale redningsaksjonen ”Musikkarvprosjektet”. Blant de største oppgavene er digitalisering og editering av notematerialet til komponister som Fartein Valen, Edvard Grieg, Johan Svendsen, Geirr Tveitt og Arne Nordheim.

85 millioner kroner er i de neste ti årene avsatt til å digitalisere og redigere notematerialet etter landets største, klassiske komponister. De fleste av midlene er knyttet til stillinger ved landets ulike musikkforskningsinstitusjoner.

Innen få år skal publikum kunne forholde seg til fleksible publiseringsformer fra en egen database som hele tiden oppdateres med nye funn og ny innsikt.

Dansk hjelp

Ståle Wikshåland jobber med digitalisering av den norske musikkarven. (Foto: Annica Thomsson)

Musikkarvprosjektets forsknings- og edisjonsdel og vernedel er samordnet gjennom en avtale om at Nasjonalbiblioteket vil digitalisere de partiturer som prioriteres. Dansk Center for Musikudgivelse (DCM) stiller på sin side sitt egenutviklede edisjonsverktøy i forbindelse med sitt Carl Nielsen-prosjekt til rådighet og vil fungere som en av prosjektets fremste samarbeidspartnere.

Publiseringen av notene skal skje via publisister med kompetanse på elektronisk basert eksemplarfremstilling og på nasjonal og internasjonal promotering og distribusjon, deriblant MIC Norsk musikkinformasjon.

Samarbeidsprosjekt

Nasjonalbiblioteket leder og koordinerer den delen av prosjektet som handler om vern, katalogisering, digitalisering og formidling. Universitetet i Oslo leder og koordinerer den delen som omfatter forskning, edisjon og tilrettelegging for publisering.

- Vi ønsker å ha en åpen prosess ut mot de ulike musikkmiljøene i landet hvor det allerede finnes utrolig mye kunnskap. Vi vil ikke bare redde en noteskatt men også revitalisere musikkarven, sier professor Ståle Wikshåland.

Av Kari Andresen, frilansjournalist og Annica Thomsson (foto og illustrasjon)
Publisert 8. des. 2011 15:36 - Sist endret 21. feb. 2020 11:36