Forskerne Aike Peter Rots, Benjamin Schneider og Santiago Jockwich får alle midler gjennom Forskningsrådets ordning for banebrytende forskning, FRIPRO, til sine prosjekter.
I denne runden fikk 19 forskningsprosjekter FRIPRO-midler, og ni av disse gikk til prosjekter ved Universitetet i Oslo. Forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet, Ada Nissen, er stolt over tildelingen til HF-forskerne.
– At fakultetet får tre av FRIPRO-prosjektene er utrolig sterkt prestert og viser tydelig soliditeten i og rekkevidden til forskningen vår, sier hun.
Reaksjoner på miljøendringer i Asia
Kystlinjer og strender i Øst- og Sørøst-Asia er blant stedene der miljø- og klimaendringene er mest synlig. Professor i Japanstudier, Aike Peter Rots, får tolv millioner til å studere disse kystregionene, menneskene som bor der og deres reaksjoner på utfordringer som plastforurensning, tap av arter og inngrep i infrastrukturen.
Rots har utviklet prosjektet «Coastal Lives in Flux» (CLiF) i samarbeid med Florence Durney og Marius Palz. De samarbeidet også om prosjektet «Hvalenes makt».
– Denne tildelingen gjør det mulig for oss å fortsette vårt forskningssamarbeid, og dra på feltarbeid i Asia for å lære mer om miljø- og samfunnsendringer, miljøaktivisme, og religiøse og kunstneriske praksiser i ulike kystsamfunn, sier Aike Peter Rots.
I hele regionen har folk funnet måter å navigere og tilpasse seg. De har gjort kystområdene til steder som ikke bare er preget av risiko og tap, men også av kreativitet og nytenkning.
– Det etableres nye leveveier, bevegelser for miljø- og sosial rettferdighet vokser fram, og kulturelle praksiser som ritualer og historiefortelling har igjen blomstret opp, forteller professoren og legger til:
– Som en del av prosjektet vil vi organisere en internasjonal konferanse for interessentene. Slik vil vi gi folk fra disse samfunnene en mulighet til å møte og lære av hverandre. Det gleder vi oss veldig til.
Teknologiens påvirkning på jobbkvalitet
Hvordan har teknologiske endringer påvirket trygghet, lønn, selvstendighet og arbeidsvilkår? Historiker Benjamin Schneider får ti millioner til å utforske dette svært aktuelle temaet.
– Det pågår mange diskusjoner om hvilke effekter kunstig intelligens (KI) og automasjon vil ha på fremtidens arbeidsliv. Ofte er fokuset på om KI og andre former for automatisering vil erstatte arbeidstakere, men nye teknologier har også viktige konsekvenser for jobbkvalitet, påpeker Schneider.
Sammen med en gruppe forskere skal han analysere jobbkvalitet gjennom 150 år i Norge, Sverige, Storbritannia og USA. Prosjektet har fått tittelen «Technological Change, Labor Representation, and Job Quality: A Comparative Historical Analysis, c. 1830–1980» (TECHLABOR).
– Vi vil utforske effektene nye teknologier har hatt på jobbkvalitet over et langt historisk spenn. På bakgrunn av det kan vi se om slike endringer har vært konsistente over tid og mellom ulike teknologier. Vi vil også utforske om nasjonale forskjeller, som varierende arbeidsreguleringer, spiller inn, sier historikeren.
Resultatene fra prosjektet vil gi etterspurt kunnskap til dagens diskusjoner om arbeidslivets framtid med KI.
Modellering av mening
Santiago Jockwich, postdoktor i filosofi, får nærmere syv millioner av Forskningsrådet til å utforske hvordan vi kan bruke ideer fra moderne matematikk til å bedre forstå mening, konsepter og måter å tenke på.
– Å få midler gjennom en så prestisjefylt støtteordning som FRIPRO føles helt spesielt – nesten som et mirakel. Det gir meg muligheten til å gjennomføre mitt eget forskningsprosjekt og etablere meg som en uavhengig forsker, sier Jockwich.
Mange viktige begreper – som tro, informasjon eller betydningen av en setning – er mer finmasket enn tradisjonelle logiske verktøy kan fange opp. Det vil Santiago Jockwich bidra til å endre med prosjektet «Intensionality and Forcing» (InFors).
– Prosjektet bruker en kraftig matematisk metode kalt «tvang» for å bygge nye modeller som kan representere disse subtile forskjellene. Målet er å skape et klarere og mer fleksibelt rammeverk for å forstå hvordan vi tenker, resonnerer og tolker verden, forklarer han.
Les også: