– Jeg er utrolig stolt av at to av de syv innvilgede søknadene er knyttet til Det humanistiske fakultet, og at vi har mottatt betydelig støtte. Denne tildelingen er en anerkjennelse av det viktige arbeidet vi gjør ved fakultetet for å bygge broer mellom akademia og samfunnet. Den gir oss mulighet til å styrke vår doktorgradsutdanning ytterligere, sier forskningsdekan Mathilde Skoie.
Forskerskolene skal samarbeide med næringslivet og offentlig sektor for å gjøre doktorgradsutdanningen mer relevant for arbeidslivet. Målet er å gi stipendiater tilgang til kvalitetskurs, faglige nettverk og forskerfellesskap, samt øke utdanningens arbeidslivsrelevans. Midlene er tildelt av Forskningsrådet.
Fredag 28. mars var forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) på besøk ved Det humanistiske fakultet for å kunngjøre tildelingen på 15,5 millioner kroner til forskerskolen NORA-HS.
– Vi trenger flere med forskerkompetanse i arbeidslivet, både i næringsliv og offentlig sektor. Forskerskolene bidrar til å gjøre doktorgradsutdanningen mer relevant og tverrfaglig. Derfor er jeg glad for å kunne styrke forskerskolene og den viktige jobben de gjør, sier Aasland.
Humaniora møter kunstig intelligens
Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon Taina Bucher er prosjektleder for forskerskolen «NORA-HS: Norwegian graduate School for how AI impacts humanities and society».
Hun har lang erfaring med å veilede doktorgradsstudenter, og leder HumAIn – en av de strategiske satsingene ved fakultetet. Der jobber hun med å analysere og utfordre dagens fortellinger om kunstig intelligens – for å bidra til en mer rettferdig og bærekraftig fremtid.
Forskerskolen hun nå skal lede, vil undersøke hva KI gjør med oss, hvordan vi forholder oss til KI og hvordan det påvirker samfunnet. Skolen vil være en del av NORA-konsortiet (nora.ai), som er et samarbeid mellom flere norske utdannings- og forskningsinstitusjoner innen KI, maskinlæring og robotikk.
– Dette blir et omfattende og spennende samarbeid, som gir forskerutdanningen en tung, faglig grunnmur og mange ressurser å spille på, sier Bucher.
Hun forklarer at NORA allerede har en forskerskole på området, men at den først og fremst er for teknologer. Den nye forskerskolen vil imidlertid rette seg mot humaniora og samfunnsvitenskap, noe Bucher mener er en viktig nasjonal satsing.
– Jeg mener at humanistisk kompetanse er helt sentral i den tiden vi går inn i med økt bruk og implementering av KI. Jeg tenker at det er et ærefult oppdrag for en humanist og teknologisosiolog – som jeg jo er i bunn – å være med på å lede dette tilbudet for unge forskere.
Bucher sier at det å ha den faglige ledelsen av forskerskolen, i samarbeid med NORA, er en spennende mulighet til å sette agendaen på hvilke områder innen KI-forskningen det kan være viktig å satse på.
En møteplass for kulturarvsektoren
Brita Brenna er professor i kulturhistorie og museologi, og skal lede den andre forskerskolen som har fått midler, «The Nordic Research School for Museums and Cultural Heritage».
Forskerskolen vil være et samarbeid med NTNU, Umeå Universitet, Aarhus Universitet og Norges Museumsforbund. I tillegg har de etablert kontakter med fagfolk ved de fleste norske universitetene og ved en lang rekke ulike museer som vil delta i å lage kurs, være mentorer og bidra på andre måter.
Målet er å bygge bro mellom akademia og museums- og kulturarvssektoren.
– Vi ønsker å lage en møteplass der stipendiater i ulike fag møtes og får undervisning både i, med og om museer og kulturarv, sier Brenna.
De håper også å kunne bidra til utviklingen av enda flere prosjekter i skjæringspunktet mellom ulike disipliner og institusjoner i Norge og Norden.
– For oss i fagmiljøet ved Senter for museumsstudier, som også driver en master i museologi og kulturarv, er dette en stor boost, sier Brenna.
De har i dag stipendiater som vil ha stort utbytte av dette i sitt arbeid, men også for egen forskning er det avgjørende med samarbeid.
– Vi håper at vi kan få gjort enda flere interessante og morsomme prosjekter med samarbeidspartnere og utvikle oss sammen med hele dette fantastiske brokete landskapet som den nordiske kulturarvssektoren er, legger Brenna til.