Nettsider med emneord «Vergil»

Det er en kjensgjerning at vi har få kvinnelige røster fra antikken, men i den moderne resepsjonen blir de fler og fler. De siste årene har kvinnelige bifigurer, som Cassandra, Penelope, Lavinia og Tullia, fått om ikke sine egne rom, så sine egne romaner.

Blant arvegodset fra antikken finner vi pastoralen. Diktning om hyrder som gjerne spiller på fløyte og synger i skyggen av et tre. Hva er det med disse hyrdene i Arkadia som egentlig gjør minimalt? Hvorfor dukker de opp i romaner, malerier, porselensfigurer og det svenske hoff? Har de noe å si oss i dag – midt i en pandemi? 

I Den norske opera og balletts oppsetning av Purcells opera Dido og Aeneas har de barokke frisyrene fått et stenk av pønkeblått og Aeneas opptrer i moderne dress. Men hva skjer med antikken?

Å lese Vergils Aeneide bok 8 samtidig som man følger den norske innvandrings- og integreringsdebatten får en til å særlig legge merke til hvordan Vergil får innvandreren Aeneas til å bli  romernes legitime stamfar ved hjelp av relativt radikal integrering.