– Hva er de viktigste oppgavene i jobben din?
– Min oppgave i er å sørge for en jevn og åpen kontakt og samhandling mellom Miljøstiftelsen Bellonas kontorer i Oslo, Brussel, St. Petersburg og Murmansk. Som organisasjon har vi ulik kompetanse ved de ulike kontorene, og jevn kontakt sørger for at vi kan samarbeide om å løse et bredt sett av miljøutfordringer på flere steder parallelt.
– Hva liker du best med jobben din?
– For det første, å kunne jobbe med klima- og miljøutfordringer og faktisk gjøre en forskjell. Min oppgave er å formidle problemstillinger og sørge for dialog om konkrete løsninger mellom eksperter og vanlige mennesker, som ofte snakker ulike språk på mer enn én måte.
For det andre, å kunne jobbe parallelt med flere forskjellige kulturer som forsøker å møte de samme miljøutfordringene. Måten man forstår og angriper disse utfordringene på er i stor grad bestemt av samfunnssystemene og kulturen man er en del av. Jeg får lov å forsøke å formidle problematikken og løsningene vi ser for oss til ulike grupper, med ulike forutsetninger. Det krever innsikt i flere tekniske problemstillinger, men likeså mye i kulturelle forhold, og ikke minst språkkunnskap. Et eksempel på en problemstilling jeg møter i hverdagen kan være: Begrepene karbonfangst- og lagring og elektrifisering er ikke etablert i Russland på samme måte som i Norge – hvordan formidler man på best mulig måte viktigheten av, og poenget med konseptene, gitt russiske forhold? Eller: Bellona jobber aktivt for å sørge for at det blir ryddet opp i atomavfallsarven etter Sovjetunionen. Hvordan kan man formidle viktigheten av dette arbeidet til så vel befolkningen i Norge og Russland som i internasjonale fora?
– Hvordan er utdanningen fra HF relevant i denne jobben?
– Utdanningsløpet mitt ga meg en bred overflateforståelse for mye av det jeg i dag må forholde meg til daglig, og den fungerer som base for alt det jeg fortsatt lærer, og i dag går mer i dybden i. Være det seg russisk historie, samfunnsutvikling eller kultur, så har jeg en basiskunnskap som gir meg en kontekst å putte ny kunnskap inn i. Om jeg skal peke på et særlig viktig aspekt, så må det være å kunne prøve å se verden fra det russiske perspektivet, med bakgrunn i en rekke ulike forhold, for å bedre forstå hvordan våre naboer i øst forholder seg til alt fra sivilsamfunnet til klimaproblemet eller behandling av radioaktivt avfall.
– Hva er ditt beste tips til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?
– Skaff deg din egen praksis i løpet av studiene. Dra til Russland på sommerskole, på utvekslingsopphold, eller på heisatur for den del – bli kjent med nabolandet vårt! Få deg deltidsjobb i en organisasjon som jobber med noe Russlandsrelatert, eller skaff deg et frivillig verv hvor du får praktisk erfaring med å samhandle med og forstå våre naboer mens du enda studerer. Ta en pause mellom bachelor- og mastergrad, og prøv deg der ute, i praksis. Det gir et klarere bilde av den rollen man kan spille med bakgrunn fra Russlandsstudier på HF.
Oskar Njaa
Fag:
Europeiske språk
Studieretning: Russisk, polsk, tsjekkisk, bosnisk/kroatisk/serbisk
Grad:
Master
Uteksaminert HF:
2017
Stilling:
Leder for Russlandsavdelingen i Oslo
Arbeidsgiver:
Miljøstiftelsen Bellona (bellona.no)