Tidligere doktorgradskandidater

Bildet kan inneholde: briller, briller, hår, briller, ansikt.

Ofte kan inspirasjonen og kunnskapen du trenger til et godt forskningsprosjekt finnes helt andre steder enn i akademia, sier Isak Lønne Emberland, som har en master i Europeisk kultur og er stipendiat på OsloMet.

Mitt viktigste råd er uten tvil å velge etter hjertet, ikke hva andre synes er «lurt», sier Michael Skjelderup. Masterstudiet i religionshistorie har vært avgjørende for hans videre jobb og akademisk karriere.

Gjennom å studere filosofi har jeg lært å tenke analytisk og kritisk, sier Lene Bomann-Larsen, som er forskningskoordinator ved Krigsskolen og underviser fremtidige offiserer i Hæren i etikk og vitenskapsteori.

Lingvister er kamelonske skapninger – de kan brukes til så mangt, mener Benedicte H. Frostad, som både er ph.d.-kandidat og utvikler programvare for verdens største leverandør av taleteknologi.

Språkkompetansen er uvurderlig når jeg jobber med de antikke tekstene som utgjør hovedkilden i forskninga mi, sier Pål Rykkja Gilbert, som er klassisk filolog og stipendiat ved NTNU.

Det kan være en god ide å kombinere teoretiske fag med praktisk anvendbare fag som språk og områdekunnskap, sier førsteamanuensis David Hansen ved Bjørknes Høyskole. Selv har han en ph.d. i Sør-Asia-studier.

Vær proaktiv, være modig, ikke gi opp, tro på deg selv og ikke få panikk. Det er Marius Korsnes beste tips til nye studenter. Marius har en mastergrad fra Senter for utvikling og miljø, og er nå postdoktor ved NTNU.

Studiet av latin styrker evnen til å jobbe systematisk, tenke kritisk, og skrive godt – egenskaper som etterspørres i de fleste yrker, sier Aske Damtoft Poulsen, som har master i Antikk kultur og klassiske språk.

Velg fag etter interesse og evne – du får en jobb når du er ferdig, anbefaler Iselin Stensdal, som er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og har en master i Chinese Studies.