Rådgiver i Språkbanken

Språkteknologi blir stadig større i årene fremover. Det har åpnet seg et arbeidsmarked for lingvister som er morsmålstalere av det språket man skal utvikle språkteknologi for, sier Marie Iversdatter Røsok, som har en bachelor i engelsk og en master i lingvistikk.

Bildet kan inneholde: briller, hår, briller, eyewear, øyenbryn.

Marie Iversdatter Røsok

Hva er de viktigste oppgavene i jobben din?

- Språkbanken hos Nasjonalbiblioteket utvikler språkressurser som folk kan bruke hvis de skal forske på språk eller utvikle språkteknologi. Oppgaven vår er dermed å tilrettelegge for forskning og produktutvikling.

Jeg jobber først og fremst med et taleassistentprosjekt i Språkbanken. Vi skal legge ut en database med taleopptak av den typen spørsmål og kommandoer man sier til en taleassistent på mobil, som f.eks. Siri eller Google-assistenten. Mine oppgaver i prosjektet har vært å researche hvilke mobilfunksjoner en sånn assistent kan utføre, formulere skrevne setninger, organisere dem på bakgrunn av en semantisk analyse, og gjennomføre opptak av setningene med forskjellige dialektbrukere slik at taledataene representerer flere dialektområder i Norge. Dataene vil legges ut både som tekstressurser med de skrevne setningene og som taleressurser med de oppleste setningene. Disse ressursene kan folk fritt bruke til å lage f.eks. en taleassistent eller en chatbot.

De siste månedene har jeg også jobbet som forskningsrådgiver på Nasjonalbiblioteket. Jeg er involvert i en søknad Nasjonalbiblioteket skal sende til forskningsrådet i november. Her er de viktigste oppgavene mine å sette meg inn i utlysningen fra Forskningsrådet, sørge for at søknaden møter de nødvendige kravene, og forstå Forskningsrådets prioriteringer og langsiktige strategier. 

Jeg har tidligere også vært med på et transkripsjonsprosjekt i Språkbanken hvor vi transkriberer opptak fra stortingshøringer. Dette skal legges ut som en ressurs med taleopptak og matchende tekst som folk kan bruke for utvikle teknologi som automatisk gjenkjenner og transkriberer tale.

- Hva liker du best med jobben din?

Det jeg liker best med jobben min er at jeg får brukt min språkvitenskapelige fagkunnskap i prosjektene jeg er med i hos Språkbanken. Min kunnskap om norsk semantikk, syntaks, fonologi etc. er nødvendig for å kunne gjennomføre oppgavene. Jeg liker at min stemme teller og at jeg kan være med å forme prosjektet.

Selv om arbeidet som forskningsrådgiver ikke er direkte relevant for lingvistikkutdanningen min, er det veldig spennende å være med på en stor søknad hos en institusjon som Nasjonalbiblioteket. Jeg har lært mye om hvordan en slik søknadsprosess foregår, hvordan partnerne i en søknad jobber for forme prosjektet, og hvordan et stort prosjekt finansiert av Forskningsrådet blir til.

- Hva av det du lærte på HF har du hatt størst nytte av i denne jobben? 

- Min utdanning i lingvistikk har vært en nødvendighet for å kunne utføre de arbeidsoppgavene jeg har hos Språkbanken. Jeg har måttet bruke min kjennskap til det norske språkets semantikk, syntaks, morfologi, fonetikk og fonologi, samt kunnskap om dialektal variasjon og forholdet mellom bokmål og nynorsk.

Da jeg skrev masteren min, gjorde jeg opptak med informanter og transkriberte talen. Det har også vært en nyttig erfaring når jeg har skullet transkribere og gjøre opptak i jobben min nå.

Selv i arbeidet som forskningsrådgiver har jeg nytte av utdanningen min. Jeg kan tenke bevisst rundt hvordan formulere en tekst på en god måte. Søknaden til Forskningsrådet skal skrives på engelsk, og siden jeg har bachelor i engelsk språk har jeg gode forutsetninger for å sørge for at det blir en godt formulert engelsk tekst.

- Ditt beste tips til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?

- Språkteknologi blir stadig større i årene fremover. Det har åpnet seg et arbeidsmarked hvor forskjellige firmaer trenger mennesker som både er utdannede lingvister og morsmålstalere av det språket man skal utvikle språkteknologi for. Denne typen prosjekter kan være et godt sted å starte for å få relevant jobb etter studier, selv om det ofte er kortvarige prosjekter hos utenlandske firmaer som ikke har så gode vilkår som vi har i Norge.

Folk som har utdanning både innenfor språkvitenskap og informatikk er også svært ettertraktet. Den tverrfaglige kunnskapen er viktig i utviklingen av språkteknologi og språkløsninger, og maskinlæring som metode blir vanligere i mange felt. Det er f.eks. et stort fortrinn å ha erfaring med et programmeringsspråk.

Språkvitenskap inneholder kunnskap om så mye ved hvordan mennesker snakker sammen, hvordan vi forholder seg til hverandre, og hvordan samfunnet fungerer. Man kan vektlegge forskjellige ting ved utdanningen sin avhengig av hva slags jobb man søker på. Man kan vektlegge sin fagspesifikke kunnskap om språkvitenskapelig teori og metode, evner innen det å skrive eller oversette, kunnskap om mellommenneskelig interaksjon eller kulturforskjeller, kunnskap om språk og kommunikasjon i en globalisert verden, eller kunnskap om språklig variasjon og hvordan språket utvikler seg, for å nevne noen ting.

Av Torunn Nyland, arbeidslivskoordinator HF
Publisert 21. okt. 2020 15:18 - Sist endret 11. mars 2021 14:30