Seniorrådgiver

– At man har mestret noe komplisert betyr at man kan takle andre vanskelige ting. I tillegg har klassiske filologer et sett med referanserammer som få andre har tilgang til, sier Karl Kristian Kirchhoff. Han har master i latin og jobber i Helsedirektoratet.

Karl Kristian R. Kirchhoff. Foto: Rebecca Ravneberg, Helsedirektoratet

– Hva er de viktigste oppgavene i jobben din?

– Jeg var med på å lage utkastet til en ny nasjonal strategi for seksuell helse, jobber nå med å lage en frivillighetspolicy for Helsedirektoratet og gir innspill inn i pågående prosesser som for eksempel utvikling av ny læreplan for skolen eller retningslinjer for skolehelsetjenesten. Jeg forvalter også en tilskuddsordning der jeg gjennomgår prosjekter og tildeler støtte til ulike tiltak som kan bidra til bedre seksuell helse. I tillegg kommer det alltid inn hasteoppgaver av ulik art.
  
– Hva liker du best med jobben din?

– I sentralforvaltningen får man fort forståelse for hvordan staten fungerer og hvordan ulike sektorer styres. Det er mange svært flinke fagfolk her. Jeg liker at man hver dag lærer noe nytt og at vi selv også får bidra til å utvikle de fagområdene vi jobber med. Vi har ganske stor frihet til å løse våre oppgaver og nettopp dette, å gjøre en politisk ide om til praktisk politikk, er noe av det mest utfordrende og interessante ved jobben. I tillegg får jeg reist en del, som jo er artig.

– Hvordan er utdanningen fra HF relevant i denne jobben?

– Min master i latin har i mange sammenhenger vært god å ha. For å ta det kjedelige først: Filologer kan tekst. Mange arbeidsgivere trenger folk som kan lese mye, organisere det og deretter på forståelig vis forklare hva tekstene egentlig betyr. De trenger folk som kan skrive uten å ramse opp og som kan konstruere taler, artikler, lengre strategidokumenter og lignende. Klassiske filologer må fra første stund lære seg mange stilarter, tolkningsmetoder og i tillegg kunsten å lese sakte. Slike egenskaper er, tro det eller ei, høyt verdsatt.

Det overfor nevnte er jo noe vi deler med andre HF-ere. Men for latin og gresk finnes det et par ekstra ess i ermet. For det første er språkene vanskelige og det vet de fleste. At man har mestret noe komplisert er noe arbeidsgivere ofte liker. Det betyr at man kan takle andre vanskelige ting. I tillegg har klassiske filologer et sett med referanserammer som få andre har tilgang til. Jeg har ofte kommet på gode ideer eller løsninger ved å ty til eksempler fra antikken, selv om de gjerne må modifiseres og gis en form som fungerer i dag. De grekere og romere som fikk sine tekster overlevert, tekster vi har studert inngående, var gjerne over gjennomsnittet oppegående og mange av ideene derfra har klart seg godt siden. Derfor er det viktig å suge til seg innholdet i tekstene, i tillegg til å lære seg selve språket.

– Ditt beste tips til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?

– Jeg har tre tips:

1) Studietiden gir tilgang på et vell av muligheter til å engasjere seg. Både av personlige og karrieremessige grunner er det dumt å ikke benytte sjansen. De jeg kjenner som var aktive i foreninger, utvalg og andre aktiviteter var de som lettest fant seg en interessant jobb etter studiene. Selv brukte jeg mye tid på Det Norske Studentersamfund.

2) Prøv tidlig å tenke på hva du vil gjøre etter studiene. Hvis du først begynner å søke jobb etter avlagt mastergrad er det for sent. Karrieresenteret på UiO er et bra sted å oppsøke. Gå dit tidlig, gjerne på slutten av bacheloren.

3) Lær deg hva du kan. Alt for mange humanister klarer ikke å gjøre rede for seg og hva de har lært. En viss faglig selvtillit er essensielt når de øvrige søkerne har selvforklarende grader. Jeg har skrevet en del om dette i artikkelen "Humaniora, skal vi danse?" (Agenda magasin, 27.2. 2016).

Av Torunn Nyland, arbeidslivskoordinator HF
Publisert 20. mars 2018 17:40 - Sist endret 20. mars 2018 17:40