Om Norsk Folkeminnesamling

Arkivet rommer et stort kulturhistorisk materiale som ble samlet inn gjennom spørrelistene Ord og Sed i perioden 1934-1947, og som i alt rommer 133 ulike tema. Kvalitative spørrelister knyttet til temaet folkemedisin finnes også gjennom Gade og Grøns spørrelister fra 1911 om ”folkelig lægekunst” og ikke minst Ove Arbo Høegs store plantenavnmateriale som også inkluderer fortellinger om lokal folkemedisinsk bruk av ville og dyrkede planter.

Denne tematikk finnes også igjen i den store samling svartebøker, rettsreferater og trolldomssagn knyttet til magi og trolldom. Se trolldomsbasen.

De såkalte minneoppgavene, det vil si vanlige menneskers selvbiografiske fortellinger, er et resultat av tre landsomfattende innsamlinger av livshistorier i 1964, 1981 og 1996. En fjerde innsamling avsluttes i 2014. Samlet utgjør dette minnematerialet en Norgeshistorie skrevet av befolkningen selv, en rik kilde til norsk samfunnsliv og hverdag fra 1800-tallets slutt til i dag.

NFS har videre en samling lydbånd og kassetter (drøye 600 nr). To hundre av nr. i båndsamlingen, er opptak gjort av på Mortan Nolsøe rundt 1960 av færøysk sangtradisjon. Forøvrig består opptakene av folkemusikk, viser, eventyr, skikk og tro mv. Til Knut Liestøls fonografsamling finnes et eget register.

Folkekultur som tekstkultur

Ballader, skillingstrykk og andre viser er rikt representert gjennom tekst og noter. Den eldste tekst i samlingen er et fragment av et antifonarium datert til ca. 1300. Den utgjør skinnomslaget til en samling viser - de eldste fra 1609. NFS rommer også senere og trykte utgaver tilbake til tidlig 1700-tall. Transkriberte tekster herfra finnes blant annet via visearkivets sider.

Fotosamling

NFS har en betydelig fotosamling som blant annet omfatter Peter Christen Asbjørnsens private album, portretter av ham og hans samtidige vitenskapsmenn, samt hans samling diplomer fra europeiske vitensselskap. Fotosamlingen omfatter også mange fotografier etter Moltke Moe sine feltarbeidsreiser – blant annet et helt album viet ”Telemarken”.  I samlingen etter Moltke Moe finnes også et Wilse-album og fotografier etter hans bror Ole Falck Moes reiser til Alaska og Kongo. Alle repro av disse bildene i nyere tid er tatt av fotograf Arthur Sand.

Brevsamling

NFS Brevsamling omfatter korrespondansen etter Peter Christen Asbjørnsen og Moltke Moe. Samlingen omfatter også mindre brevsamlinger knyttet til bl.a. Jørgen Moe, MB Landstad, Sophus Bugge og Knut Liestøl. I tillegg korrespondanse knyttet til NFS som institusjon fra 1914-1959.

Kopisamling

Norsk Folkeminnesamling omfatter også kopier fra utvalgte tradisjonssamlinger ved andre arkiver, deriblant deler av Torleiv Hannaas' samling i Etno-folkloristisk arkiv ved Universitetet i Bergen og størstedelen av Rikard Berges materiale, der originalene finnes på Telemark Museum. Til Rikard Berges materiale er det laget et register fra nr. 61-656 (1-60 mangler)

Stortinget vedtok opprettelsen av Norsk Folkeminnesamling 9. mai 1914. Samlingen kom i drift fra 1. juli samme år i lokalene som ble kalt Trollebotn i det tidligere Universitetsbiblioteket i Kristiania. 

Stortinget vedtok opprettelsen av Norsk Folkeminnesamling 9.mai 1914. I september året etter åpnet Norsk Folkeminnesamling også for publikum.

Knut Liestøl og Reidar Th. Christiansen var de eneste ansatte ved institusjonen. I 1962 ble Norsk Folkeminnesamling en del av Institutt for folkeminnevitenskap og flyttet til Blindern, Universitetet i Oslo.