Det ble en legende omkring Kjerulfs kvartett skjønt den spilte liten rolle i Christianias musikkliv. Den opptrådte aldri på offentlige konserter og ble mer og mer en hyggeklubb for Kjerulfs familie og venner. Da Studentersangforeningen ble stiftet, besluttet medlemmene ikke å opptre på offentlige konserter, men bare medvirke på Studentersamfundets møter. Det samme vedtaket gjorde de sangerne som flokket seg om J. D. Behrens, og da Kjerulf 1. november 1845 dannet en privat kvartett, gjorde også denne samme beslutning.
I brev til sin bror Hjalmar 31/10 1845 skriver Halfdan: "Hvad der nu nærmere vil interessere dig, kjære Hjalmar, er - at jeg har saa godtsom faaet istand en dobbelt Qvartett til privat Underholdning. I denne deeltage da Gude og Lund og flere af de bedre Sangere mellem Christianiaherrerne; endog flere af Behrens’s Sangere have flere villet gaae ind i denne af mig dannede." Imidlertid var det ikke flere enn 5 sangere til stede på det første møte (brev til Hjalmar 7/11 1845). Disse var Lund (første tenor), kandidat Birch (2. tenor), baron Rosencrone (1. bass) og Gude og Henry Heyerdahl (2. bass). Bernt Lund var sjøløytnant og gikk ut av kvartetten to år senere. Carl Johan Birch (født 1825) tok juridisk embetseksamen 1856. Også maleren Hans Gude var født i 1825. Han studerte i Düsseldorf, men var ofte i Norge, og i disse årene bodde han fast i Christiania. 1847 reiste han imidlertid tilbake til Düsseldorf. Kjerulf sluttet seg meget nøye til Gude og Rosencrone og drog endog på turer i Norge med dem. Rosencrone vendte imidlertid tilbake til sitt gods i Hardanger. Gerhard Hoff Rosencrone var født i 1823. Henry Heyerdahl (Johan Henry van Kervel Heyerdabl) var offiser født 1825, og Lund var like gammel. De var altså alle i 20-årene og eldre enn gjennomsnittet av studenter som på den tid var meget unge. I 1845 var Halfdan Kjerulf 30 år gammel.
Om det første ordentlige møte i kvartetten forteller Halfdan i brev til Hjalmar 25/11. "Efter nogen Møie gik et par Sange ret godt sammen; men Stemmerne er for ulige og maa først sammensynges." De sang blandt annet en svensk folkemelodi Kristallen den fina som Welhaven senere satte ny tekst til, Halfdan satte sin sang Nøkken ut 4-stemmig, og 15/12 hadde han ferdig en komposisjon som Welhaven hadde gitt ham tekst til. Gude hadde laget en skisse som han kalte Solvirkning, og inspirert av denne skrev Welhaven diktet Tilfjelds under Granelien. Den ble en av Kjerulfs mest populære mannskorkomposisjoner og ble ofte sunget i Studentersangforeningen.
Med disse sangerne arbeidet Halfdan hver onsdag i tre sesonger til han reiste ut høsten 1849. Blandt medlemmene var Georg Schjelderup (født 1821 og cand. jur fra 1841), Han kom til Kristiansand 1850 og giftet seg med Henriette van Kervel av den kjente skipsrederfamilien. Senere ble han byfogd i Bergen, og blandt hans barn var komponisten Gerhard Schjelderup. Georg Schjelderup hørte i denne tid til Kjerulfs nærmeste venner og var med på fjellturene. En Rosenberg ser også ut til å ha vært med i kvartetten. De spilte en stor rolle i byens forretningsliv og selskapsliv.
Et stort aktivum var Wilhelm Lassen, som var jevngammel med Halfdan og hadde studert jus 183l-37. Senere ble han byråsjef i Marine- og Postdepartementet og er kjent for sine notater om personer og familier i Norge. samlet i 85 tettskrevne bind i Riksarkivet i nesten mikroskopisk skrift. I disse finner vi i omtalen av Adelaide Drechsler (solist i Glucks Orfeus i abonnementskonsertene i 1857) at han har sunget duett med henne hundrevis av ganger. Wilhelm Lassen må ha latt sin tenor høre ofte i private selskaper i Christiania. Kjerulf omtaler ham senere som den evige 1. tenor, men han gled fort ut av hans private kvartett,
Flere av disse sangerne var meget formuende, og sammenkomstene kunne bli grandiose spise- og drikkeselskaper. "Hos Rosenberg en betænkelig Overflødighet af spiselig og drikkelig Nydelse" (brev 14/12 1846). "Prægtig Qvartetaften hos Rosenkrone. Han spendeerte slet ikke Punsch, men den deiligste Viin, Madeira, rød og hvid Viin og ypperligt koldt Taffel. Vi vare kreutz fidele, og Gude vilde have omfavnet os som ægte Behrensianere, uagtet at vi ingen Scherzlieder sang." (Scherzlieder av Kücken)
Gude hadde nemlig en gang sammenlignet Kjerulfs kvartett med Behrensianerne og sagt at "der i den ene Qvartet var lutter Liv, mens den anden bød et modsat physiognomi." "I min Qvartet ere Personerne for en Deel betydelig eldre og adstadigere; der er ikke og kan ikke her være et saadant Kammeratskab, men saa kan man ogsaa være vis paa, at der høres alvorligere Sange, d, v. s. mere musikalsk udførte Sange end i den anden."
Halfdan skildrer i brev til Hjalmar en Behrensaften hos Jansen: "Henimod 30 gælne Gutter i et trangt lille Værelse, placerede i Sofa, paa Stole, Borde, Kasser og Kufferter, Den ene Scherzlied ovenpaa den anden, iser Bellmannere og Zöllnere. Jansen var som sædvanlig ør af Punschen. og der blev gjort utallige Abilgøis mod ham."
Men han sier så at det ikke er nødvendig at det skal være slik for at man kan ha en interessant sangaften, "Jeg er for gammel til at være en ung og galen Student og kan ikke meddele mine Sangere en saadan Aand naar de ei selv bringer den med sig. Og dog har vi i netop i denne Tid haft prægtige Onsdagsaftener." En gang hadde de et muntert lag i Frimurerlogen for å si farvel til Gude. Både Behrens's og Kjerulfs kvartett var der og sang en mengde sanger, Begge opptrådte på en sexa som Studentersangforeningen ga i den mindre Logesal med "Øl, Punsch, Smørrebrød og Cigarrer. Omtrent 300 Personer var samlede, samtlige Studenter, Candidater og unge Embetsmenn." Etterpå hadde Studentersangforeningen en samling for et innbudt publikum på 700, "hvoriblandt de fleste af Byens galanteste Damer. baade Fruer og Frøkener."
Noen ganger var kvartetten i båt og sang på vannet, "I Onsdags var jeg med min Qvartet paa Vandet og sang til den sildige Aften, især inde i Frognerkilen var det uforligneligt. Blandt andet sang vi min Barcarole "Natten er saa stille". der synes at være meget yndet af vore Sangere." Ofte oppvartet de med en serenade til en av byens smukke unge damer.
I Christiania i disse årene var komtesse Julie Marie Knuth av Knuthenborg, halvt norsk, halvt dansk. En annen omsvermet dame var den svenske Marie Södermark. Hans Gude gikk på frierføtter til en av døtrene til general Erik Anker, først Agnes, som siden ble gift med Halfdans bror Theodor, deretter Betzy, som var Kjerulfs elev. Kvartetten gikk etter endt onsdagslag til de unge frøkeners bolig og sang sin serenade, "Vi synger oftere en 3 stemmig deilig Sang, et Agnus Dei, en af de almindelige katholske Sangtexter, Dette Agnus Dei er imellem os omdøbt til et "Agnes Dei" hvilket er udlagt: Gudes Agnes - !! - -"
Høsten 1846 fikk Halfdan også en gruppe damer å instruere i korsang. Han hadde nesten bare kvinnelige elever, og blandt disse var flere fra hans familie og nærmeste omgangskrets. En av dem var Marie Lasson, datter av P. C. Lasson, senere gift med Friele (født 1827).
Da Kjerulf kom tilbake fra Leipzig sommeren 1851, fikk han ikke stillingen som dirigent i Studentersangforeningen. Det var lett å forstå at de unge studentene heller ville ha den fem år yngre teologiske studenten J. D. Behrens, som hadde vikariert i Halfdans fravær.
Behrens dirigerte nå både Handelsstandens Sangforening og Håndverkernes Sangforening og viet seg helt til korsangen, Men da det var svensk studenterbesøk i Christiania sommeren 1851, overlot Behrens taktstokken til Kjerulf, som således fikk være med på alle festlighetene. Men til høsten var Behrens tilbake i Studentersangforeningen.
Senere ut på høsten søkte Halfdans gamle kvartett kontakt med ham, og 7/11 1851 møttes de igjen hos statsråd Eriksen (Ole Wilhelm Eriksen 1793-1860). Hans sønn Wilhelm (1827-1892) var juridisk student og sang 2. bass i kvartetten. Han ble nøyere knyttet til den Kjerulfske familie gjennom sitt ekteskap med Halfdans kusine Kathinka (1829-1904), datter av Christian Kierulf og søster av Carl, Thorvald og Richard Kierulf. Carl Kierulf var 2. tenor sammen med en Roggen (Bernhard Roggen? 1825-1867). Carl ble gift med en av søstrene Norbye, som var Halfdans elever og sang meget både solo og duetter,
Første bass ble 7/11 sunget av den juridiske student Birch og løytnant Lund. Carl Johan Birch tok juridisk eksamen 1856. 19/11 1851 er kvartetten hos Birch. Da synges Winterlied av Gade, som hørte til det gamle repertoaret. Lund ble sjøoffiser, men så sent som 21/11 1856 nevnes han som medlem av kvartetten. Som 2. bass sang foruten Wilhelm Erichsen Rudolph Winge (1822-1878), en sønn av mekler Paul Clausen Winge og bror av Axel Winge, som var en fremragende amatørcellist, gift med Halfdans kusine og far til Per Winge. Kjerulfs kvartett ble således meget av en familieaffære.
Så nevnes ikke Kjerulfs kvartett i hans dagbøker før 25/11 1852, da den møtte hos Norbyes. 21/12 1852 møtte den hos Carl Kierulf, men det var ingen 1. tenor. Wilhelm Lassen nevnes ikke mer i det hele tatt. 12/12 1856 kommer tenoren Carl Emilius Svendsen tilbake etter å ha gjort tjeneste i den franske legion, (i Scutari?).
1/3 1856 er kvartetten på Munkedammen hos Halfdans onkel P. C. Lasson, som 14/7 1854 omtales som sorenskriveren. Denne var likesom professor Winter Hjelm svigersønn av den musikkinteresserte Bredo Morgenstierne, og de bodde begge med sine familier i Bredos eiendom Munkedammen. P. C. Lassons eldste sønn var Christian Lasson (1830-1893). Det hadde alltid vært meget sang i den Lassonske familie, og det var naturlig at Christian gikk inn i Halfdans kvartett. Hans yngre bror Bredo (1838-1888) nevnes 15/11 1856 og skal da tre inn i stedet for Julius Nicolaysen (1831-1909), som skulle reise bort.
Dagbok mangler for 1853 og 1855, så det er uvisst hvor ofte kvartetten møtte. Heller ikke hører vi så ofte om Dameqvartetten, som møtte første gang 19/2 1852, Første samling var hos "Fætter Carl, Sopraner Fru Kaja (Kierulf), Emma Riis (abf, d. v. s. fraværende). Alt Marie Lasson, Caroline Norby. Ten. Carl E, Nils Nicolaysen, Bas: R. Winge. Eriksen. Ch. Lasson. (4st Lieder af Mendelssohn, Solosang af Norbyerne og Marie)", 25/11 1852 er denne kvartetten hos Norbyes. "Der blev sunget smaa Qvartetter af Mendelssohn. Marie L. og Trine Blom sang en Duo af Tancred og strax skulde Kaja og Caroline trumfe dem med en anden do. af do., men det gik slet." Trine Blom (1828-1857) studerte sang med Isidor Dannström i Stockholm og ga offentlige konserter, men døde tidlig.
Den mest trofaste av kvartettsangerne var Julius Nicolaysen, medisinsk student fra Bergen. Han høres ikke ut til å ha hatt en betydelig stemme - han sang 2. tenor eller 1. bass men han ble Halfdans nærmeste venn i de siste årene og var den som foretok operasjonen i 1868, Nær venn av Nicolaysen var Henrik Meyer fra Bergen (1835-1924), som hadde en prektig bass, men ser ikke ut til å ha vært så pålitelig. Det ble rivninger mellom ham og Christian Lasson, men Julius gikk alltid i bresjen for Meyer. Dennes stemme var så usedvanlig at han reiste til Paris for å studere med Wartel. Hans pengeforbruk var stort, og kameratene måtte skillinge sammen til ham. Også Halfdan måtte bidra.
21/11 1856 er kvartetten hos sjøløytnant Lund ("en mærkelig Kvartet-Aften"). 13/12 er Julius Nicolaysen ferdig med sin eksamen og reiser til Vestlandet hvor han skal være lege ved sildefiskeriene. Kvartetten holdt lag for ham i Logen, men Meyer var allerede reist bort til jul.
20/1 1857 er det kvartettmøte hos løytnant Svendsen. Advokat Birch kom som 2. tenor, løytnant Fougner var 1. tenor, løytnant Berg 1. bass. Men Kjerulf mente at denne siste måtte kasseres på muligst høflige måte. Nye navn er Johan Hjort og Ernst Hadeler Ziesler. Johan Hjort (1835-1905) var lege og ble en av Kjerulfs nærmeste venner de siste årene. Ziesler (1833-1903) var teolog og ble spesielt kjent som døvelærer. Et par år var juristen Frantz Marius Dekke fra Bergen med (1836-1893).
Året 1857 ble det riktig fart i kvartetten fordi visekongen, kronprins Carl, ville være med. I dagboken for 16/1 1857 står det: "Igaar var jeg befalet ned til Vicekongen som modtog mig Kl. 1. Han vilde have en dobbelt Kvartet istand hvor han selv ønskede at synge "2den Bassen" og vilde at jeg skulde faa en saadan istand. Han sang desuden de fleste af Fänrik Ståhls Sanger til mit Akkompagnement. Han var meget ligefrem og ganske gemytlig. Prindsessen og Karen Anker stod nogle Minutter i Reisetøi og hørte paa et Par Viser. Ellers var Ingen tilstede."
29/1 1857 heter det: "Iaften hos H. K. H. Visekongen hvor Kvartetten var samlet (1. Ten Hjort, Fougner, Svendsen, II Ten, Birch. B, Lasson. 1. B, Winge, Ziesler. 2 B. Kronprindsen, Lasson, Meyer." "Det gik aldeles gemytligt til og dog følte man hvor man var, som sig hør og bør. Vicekongen er fordomsfri, aabenhjertig, velvillig, har aldeles intet af det knugende naadige Overseende. Som Sanger er han naturligvis blot og bar Dilettant, men Enthousiast og noget voldsom og uferdig. Han har en prægtig Bas men synger ikke altid korrekt og rent. Han var tilsyneladende i godt Humør. Kronprindsessen kom ind til omtr. mod 9 med Karen Anker."
6/2 var annen Kvartettaften hos kronprinsen. "De to svenske Officerer var dennegang tilstede og Prindsessen ikke synderlig talende, derfor stivere end sidst. Kronprindsen selv var derimod Gemytligheden selv. I Sovegemakket, som sidst, upsaliensiske Erindringer." 13/2 var kvartetten hos visekongen i forbindelse med prøver på tableaux vivants, som ble gitt i Palæet 14/2 med kvartettsang til hvert tablå bak scenen. Kronprinsen ville ha konsert i Palæet, og på denne sang han soloen i Serenade ved Strandbredden - "ikke værst", Programmet ble gitt fredag, lørdag og søndag, og på søndag kom Bekkevold med 9 sangere. Kronprinsen hadde insistert på få ham med. Fredrik August Bekkevold (1830-1911) var Henrik Wergelands svoger som hadde sunget for ham på dødsleiet, og med sin prektige stemme ble han Studentersangforeningens mest populære solist. Hans store nummer var Sof i Ro av Kücken, og den sang han også på kronprinsens aften.
22/3 var det ny prøve. "Kronprinsens Humør var nesten for godt." Bekkevold sang igjen Sof i Ro. 23/3 var det ball på Bogstad, og kvartetten var invitert. 26/3 var det igjen konsert. Kronprinsen sang I Arkadien av Gluntarne og Hytten er lukket, 3/5 1857 var kronprinsens fødselsdag, og kvartetten ble bedt om å innfinne seg. Es blies ein Jäger ble sunget.
Høsten 1857 var kvartetten så godt i gang at den møtte regelmessig hver lørdag. Hans fetter Nils Lasson hadde komponert flere mannskorsanger, og Halfdan tok opp en av dem i kvartetten, en Serenade. Halfdans egen nyhet var en Trinklied. 16/10 skriver Kjerulf: "Iaften var ifølge Kronprindsens Ønske Kvartetten nede i Palæet. Det gik som tidligere. Prindsen var den Samme og sang ufortrødent og som oftest galt - var høist elskverdig mod os alle. Vi kom kl 9 og blev der til 11."
Denne høsten ble Axel Winge gift med Kjerulfs kusine Betzy Lasson. Christian ekstemporerte an sang som kvartetten utførte til skål for de nygifte. 8/11 var det Kvartettaften hos Dekke.
For 1858 mangler igjen dagbok, så vi hører ikke om kvartetten før 5/2 1859, da Halfdan skriver: "Iaften kom tilfældigvis en Kvartettsamling istand da Axel Winge havde været saa snil at ville have os. Vi var fuldtallige og sang ret tappert men paa Grund af Omstændighederne naturligvis mest gamle Sager." 12/2 var kvartetten hos Hjort, men Meyer var ikke til stede. 19/2 var kvartetten hos løytnant Middelfart. Peter Albert Middelfart (1832-1896) var en trofast støtte for Halfdan helt til hans død. Det var nå en misstemning i kvartetten, og 20/2 meldte Christian Lasson seg ut. Men 26/3 var han tilbake. Kvartetten møtte da hos Halfdans bror Theodor, som var gift med Agnes Anker og hadde satt bo.
Kongen var nå så syk at kronprinsen måtte overta hans plikter som regent, og 8/7 1859 døde kong Oscar. Dette året ble det derfor mindre kongelig sang. 12/3 1859 var det kvartett hos Halfdan: "Vi sang flittigt. En ny norsk Folkevise gjorde Lykke, ligeledes 2 nye Bellmanner. En Trio i katholsk Munketone havde jeg skrevet for Hjort, Bredo og Meyer til Be(nyttelse) paa Maskeraden i et Optog."
11/4 1859 var kvartetten samlet hos Wilhelm Nicolaysen, eldste bror av Julius, som var kommet fra Horten. "Det var en prægtig Aften. Kvartetten sang godt. Julius har vundet meget med Berg. Han synger ud, prononcerer godt og har virkelig Foredrag. Røsten selv kunde naturligvis ikke blive til noget virkelig smukt. Han sang bl. a. Soloen i Quand tu dors." Julius skulle nå gifte seg, og kvartetten var innbudt til bryllupet. Men Ziesler gjorde vanskeligheter.
30/4 1859 var kvartetten på Munkedammen. "Den var ved Stemme og sang godt og gjorde Lykke. Christian var med." 21/5 var kvartetten samlet hos Ziesler på Schaffteløkken (Døvstummeinstituttet). Behrens var da til stede. 4/6: "Kvartetten paa Søtur i Vaages Baad." 7/9 var kvartetten hos Engebret. 13/9 hos Ziesler (i byen). 29/9 hos Theodor. "En prægtig Aften. Kvartetten gjorde Lykke med sine ordentlige og sine Skøiersange. Især var Berg (den svenske Isaak B.) glad i Klang mina Flickor, Ho Guro, Fader Bergström, Fäll dina ögon og Hytten er lukket."
Visekongestillingen ble avskaffet, men kongen skulle være visse tider av året i Christiania. I november ble Kjerulf igjen kalt opp til kongen, men det var nå bare prøve av duetter med Marie Manthey. 4/12 ville kongen igjen ha duetter og kvartettsang til en soirée hos Løvenskiold. "Idag var meget kongelig Røre", skriver Kjerulf. Men både han og kvartetten fikk dispensasjon.
25/1 1860 var kvartetten hos Christian Lasson i hans nye bolig i Dronningensgate. Det var flere innbudte, blandt dem justitiarius Birch. 3/3 1860 var kvartetten hos Kjerulf. "Augen feurig, Trinklied av Geibel blev endelig ordentlig indøvet. Den bliver en god Kvartetsang." 31/3 var samlingen på Munkedammen, som Lasson nå hadde solgt. Det deilige sted skulle altså forlates. En ny sang var Jægersangen av Welhaven. "Den gjorde Lykke. Bredo sang Quand tu dors meget vakkert." 29/4 var kvartetten hos Meyer og 12/5 hos Theodor Kjerulf.
Så ble det stans helt til 17/11 1860. "Endelig kommer Kvartetten igang igjen. Jeg har udsat for den 4 No af gamle franske Folkemelodier (Brunette, Chanson à boire o. s. v.). Ziesler udtraadt og Meyer i Bergen. Altsaa blot Hjort, Bredo, Julius og Chr(istian)." Bekkevold kom ikke. Med sin nære tilknytning til Wergeland har han vel ikke syntes at det var så morsomt å omgås Kjerulf. 25/11 var kvartetten hos Christian og 8/12 hos Middelfart. Den nye Morgenvandring ble sunget.
16/10 var kongen i Christiania og åpnet Stortinget. Kvartetten ble da kalt opp til Slottet, "Han var som før naar han var paa sit Bedste d. v. s. meget hyggelig og naturlig. Sang stygt og con amore og var for øieblikket med al Iver op i det som beskjæftigede ham. Der blev sunget i Kabinettet indenfor Statsraadsalen og spist i Salen ut til Vandet." 15/10: "Componeret en Jægersang for Mandschor med Bas Solo. Ordene af Welhaven."
Så mangler dagbøkene for 1861 og 1862, Først 14/1 1863 hører vi nytt, Den var da samlet hos Nicolaysen. 23/1 og 3/2 er den hos Christian Lasson, 9/3 hos Mantheys. Kvartetten var nå blitt et blandet ensemble med noen av Halfdans mest begavede sangelever, først og fremst Marie Antonette Manthey (født 1837), som kongen gjerne ville synge duetter med. Hennes far var Anton Wilhelm Manthey, assessor i Høyesterett, gift med Wilhelmine Borckgrevinck, en familie som Halfdan var nær knyttet til.
14/1 1863 innøvet Kjerulf en trio av Dalayrac med Marie Manthey, Hjort og Middelfart og en Brunette à 4 voix (Griseldis) med Marie, Lulla (Kathrine Lasson), Bredo og Julius, De to damene kalles "Duetten". Dessuten sang kvartetten litt og damene hans duetter. "Stemningen var brilliant og Stemmerne godt oplagte." 23/1 sang de kvartett av L'Irato av Méhul (Christian Lasson, Julius og damene) og Agnus Dei av Weber (Julius, Hjort og Christian). Dessuten reprise av forrige møtes sanger. 3/2 kom "Jossan", som endelig ville høre på. Denne var kongens spesielle venninne, gift i Christiania med en Stang.
11/3 1863 var kvartetten hos Mantheys. Halfdans kusine Marie Friele var her og deltok i en trio for 3 damestemmer av Elias, i Webers Agnus Dei og en folkevise nylig utsatt av Kjerulf,Tordivelen og Flugua. Dessuten ble gjennomgått med Lulla, Bredo og Julius A-dur trioen av Fidelio. 23/3 møtte de hos Middelfart. Det nye var Gjætervise og Kjell, to norske folkeviser arrangert av Kjerulf, den første som blandet kvartett likesom Tordivelen. Kjell derimot for hele kvartetten og de tre damer vekslende og sammen. En trio Ma Fauchette var for Marie Manthey, Ingstad og Hjort. Ingstad var offiseren Carl Ingstad (1839-1913), som vi møter i Kjerulfs dagbøker til 1867.
9/6 1863 var det faddergilde hos Christian Lasson. Halfdan stod fadder til den lille pike, (som ble Alexandra Thaulow). Om kvelden sang den forenede kvartett der. 11/6 var den i middagsgilde hos O. Gjerdrum i Nydalen.
Men kongen hadde enda ikke oppgitt sine kvartettplaner. I Halfdans dagbok for 23/6 1863 leser vi: "Kongen kom Lørdag Aften fra Skåne med Dampskib Viken, opløste Storthinget igaar og reiste om Aftenen Kl 8. Samme Dag holdtes Statsraad hvor meget var at afgjøre og tilsidst blev der ogsaa gjort en Statsraad nemlig Helliesen istedf. Lange som gik af. Hvem kunde have troet at H. M. endda havde Tanke paa Kvartetten? Jo -, Kvartett paa Oskarshall Søndag Aften efter Middagen hos Stang. For at faa denne Kv. istand maatte Nicolaysen og jeg reise til Fornebo for at hente Chr. L. til Sandviken og pr. Baad til Syverstranden for at hente Bredo og til Hjort og Ingstad sendtes Bud resp. til Gaustad og Grefsen. Paa Oskarshall var Kongen alene med sin Suite. Han var meget gemytlig - for gemytlig til hans Hofmænds store Ærgrelse. Nede i Tobakspavillonen blev der sunget paa Gluntvis og Kongen inviterede mig til at besøge Stockholm som hans Gjæst - men hvad der var mere skjæbnesvangert - Kvartetten til at følge ned med Viken til Göteborg og tilbage Onsdag. Ingen havde Courage til at sige nei - men til Held havde et Par af hans Officierer forestillet ham at den Sag nok kunde have sine Betenkeligheder og det blev da forpurret itide."
Til høsten møtte den forente kvartett først i slutten av november. Marie Manthey kom ikke. "Vi sang bl. a. en Psalme af Wennerberg og et Par Stykker af Lindblads "Gamalt och Nytt". Min "Prindsessen sad høit" havde jeg arr. for 4 St."
1864 brøt krigen ut mellom Danmark og Preussen. 5/3 var kvartetten samlet siden Hjort skulle reise som lege i den danske armé. Krigen var imidlertid fort over. 16/9 var kvartetten samlet hos Ingstad med Meyer, og dagen etter ble den fotografert i gruppe hos Wischmann. 20/9 var kvartetten samlet hos Christian Lasson med damene. Marie Manthey var til stede for siste gang, Hun skulle nemlig gifte seg med Omsted, Men 7/11 var kvartetten hos Mantheys, og da var naturligvis Marie til stede. Hun var også med 15/11 hos Marie Friele og trådte inn istedenfor Cathrine, som var fraværende. Hun gjorde god tjeneste. "Vi sang af Lindblads "Om Vinterqväll" og arr. Folkeviser af mig Annie Laurie og fransk Chanson à danser."
2/12 1864 var kvartetten hos Middelfart, "Frøken Sophie Munch (datter av P. A. Munch) indtraadte som Sopran i Marie Omsteds Sted. Hun har en høi ikke sterk men sød Stemme og synes at være musikalsk. Hendes Personlighed vandt strax. Vi sang bl. a. to Dameterzetter af Schumann, en Duettino med Chor af Cosi fan tutte - Annie Laurie og Tic e Tac udsat af mig; - af "Om Winterqväll" - o. s. v."
28/1 1865 var kvartetten igjen hos Hjort, 29/4 hos Middelfart. 23/9 var Hjort reist til utlandet, og kvartetten hadde mistet sin første tenor. Den kom i gang først 25/11. "I Hjorts Sted er Cand. K. Holmsen 1. Tenor ved Siden af Ingstad, Chr. Lasson tager 1. Bas og Cand Poul Holmsen indtræder som 2d Bas ved Siden af Midelfart [sic]. Bredo og Julius flytter, den første mellem 1st og 2 Tenor, den Sidste mellem 2d Tenor og 1. Bas," "Kjell" Hannibal Napoleon Holmsen var født 1838, Poul Christian Holmsen i 184l.
Så møter vi ikke kvartetten igjen før 19/1 1867 da den møter hos Ingstad, "hvor Olaf Stenersen var indbuden, og igaar til Middagsgilde hos Middelfart hvis Geburtsdag det er. Meyer er indtraadt som første Bass sammen med Christian, Julius synger 2. Ten med Bredo, Ingstad og Hjort 1st Tenor, Middelfart og Holmsen 2d Bass," Meyer var kommet hjem fra sine studier, men hadde mistet stemmen i Italia og etablerte seg nå som sanglærer i Christiania. 8/4 1867 reiste Nicolaysen til Amerika, og det var gilde for ham hos Engebret. Han skulle være lege på emigrantskipet Argonaut til Quebec og var borte et år.
15/2 1868 var kvartetten samlet hos Middelfart. "Chr. var bøs i Begyndelsen og vilde gjerne have Krangel ianl. af H. M. - Men saa spistes der og blev godt spist og godt drukket, og saa blev Humøret bedre, og der blev ogsaa sunget endel." Christian Lasson hadde tidligere hatt trette med Nicolaysen angående Meyer. Henrik Meyer var øyensynlig ikke så pålitelig - også i pengesaker. Da det 30/5 1868 var kvartettmiddag hos Hjort (1. pinsedag), sviktet igjen Meyer. Det var siste gang den er nevnt i Kjerulfs dagbok.