Cecilie Endresen

• A Fantastic People and Its Enemies: An Analysis of an Emerging Albanian Mythology,In Asbjørn Dyrendal; Egil Asprem & David G Robertson (ed.),  Handbook of Conspiracy Theory and Contemporary Religion.  Brill Academic Publishers.  ISBN 978-90-04-38150-6.  Chapter 15.  s 343 - 360.
• “Norway, religion and the United Nations». (Co-author: Ingrid Vik.) Religion, State and the United Nations: Value Politics. Anne Stensvold (ed.).New York: Routledge, 2017. p. 170-184.
• «Faith, Fatherland, or both? Accommodationist and neo-fundamentalist Islamic discourses in Albania», The revival of Islam in the Balkans. Arolda Elbasani and Olivier Roy (eds.). Palgrave, 2015. http://www.palgrave.com/page/detail/the-revival-of-islam-in-the-balkans-arolda-elbasani/?K=9781137517838
• «The nation and the nun: Mother Teresa, Albania’s Muslim Majority and the Secular State», Islam and Christian–Muslim Relations 1/2015, p. 53-74. dx.doi.org/10.1080/09596410.2014.961765. 
• «Status report Albania 100 years: symbolic nation-building completed?», Strategies of Symbolic Nation-building in South Eastern Europe. Pål Kolstø (ed.). Farnham and Burlington: Ashgate, 2014, p. 201-226. www.ashgate.com/isbn/9781472419163. 
• «Diversiteti fetar në teori dhe praktikë: Qasja e klerikëve shqiptarë ndaj ritualeve të familjes dhe jetës», Përpjekja 32/2014. (Translation by Arbana Rexhepaj.) 
• «One object, several definitions. The Albanian ‘church-mosque’ dispute», Annuario  2013, p. 39-60.
• «Raporti për gjendjen në Shqipëri në 100 vjet: Përfundimi i kombformimit simbolik?», Kombformimi simbolik në Europën juglindore. Qendra për hulumtime dhe politikë gjinore, 2013, p. 325-364. (Original title: Strategies of Symbolic nation building. Albanian edition prepared by Vjollca Krasniqi. Translation: Translation Center.)
• Is the Albanian’s religion really «Albanianism»? Religion and nation according to Muslim and Christian leaders in Albania. Harrassowitz Verlag, Wiesbaden, 2012, www.harrassowitz-verlag.de/title_4092.ahtml?NKLN=410_A 
• «Gud i nasjonal kontekst: En sammenligning av rumensk-ortodokse og albansk-ortodokse forestillinger om Gud». Dīn 2, 2012, ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/449.     
• «Romania’s Saving Angels: ‘New Men’, Orthodoxy and Blood Mysticism in the Legionary Movement», Bulletin for the Study of Religion 41/2, 2012, www.equinoxpub.com/journals/index.php/BSOR/article/view/Endresen. 
• «‘Kristi soldater’ i Romania». Nordisk Østforum 2, 2012, www.idunn.no/ts/nof/2012/02/kristi_soldater_i_romania_jerngardens_postkommunistiske_. 
   

• Endresen, Cecilie (2018). A Fantastic People and Its Enemies: An Analysis of an Emerging Albanian Mythology, In Asbjørn Dyrendal; Egil Asprem & David G Robertson (ed.),  Handbook of Conspiracy Theory and Contemporary Religion.  Brill Academic Publishers.  ISBN 978-90-04-38150-6.  Chapter 15.  s 343 - 360 Show summary

  A fantastic people and its enemies: an analysis of an emerging Albanian mythology--- This chapter explores some versions of a popular and religiously flexible conspiracy theory that is popular among ethnic Albanians in the Balkans and in the diaspora, which combines speculations about religion, society, politics and cosmos in intricate ways. A tenet is that a proto-Albanian people in antiquity, a superior race that created civilisation and everything valuable. However, the story goes, other nations have appropriated everything valuable, denied the Albanians their rights and suppressed the Truth, namely that the key to social justice and perennial wisdom has been preserved in Albanian language, blood and culture. Such fringe theories give old nationalist myths a new metaphysical twist and provide a framework for the reinterpretation of religious pluralism in a post-totalitarian, fragmented and globalised context.

• Endresen, Cecilie (2017). Islam und religiöse Autorität im heutigen Albanien: Zwei Haupttendenzen. Südosteuropa Mitteilungen.  ISSN 0340-174X.  1, s 60- 69
• Endresen, Cecilie & Vik, Ingrid (2017). Norway, religion and the United Nations, In Anne Stensvold (ed.),  Religion, State and the United Nations: Value Politics.  Routledge.  ISBN 9781317382584.  Chapter 11.  s 170 - 184 Show summary

  This volume approaches the UN as a laboratory of religio-political value politics. Over the last two decades religion has acquired increasing influence in international politics, and religious violence and terrorism has attracted much scholarly attention. But there is another parallel development which has gone largely unnoticed, namely the increasing political impact of peaceful religious actors. With several religious actors in one place and interacting under the same conditions, the UN is as a multi-religious society writ small. The contributors to this book analyse the most influential religious actors at the UN (including The Roman Catholic Church; The Organisation of Islamic Countries; the Russian Orthodox Church). Mapping the peaceful political engagements of religious actors; who they are and how they collaborate with each other - whether on an ad hoc basis or by forming more permanent networks - throwing light at the modus operandi of religious actors at the UN; their strategies and motivations. The chapters are closely interrelated through the shared focus on the UN and common theoretical perspectives, and pursue two intertwined aspects of religious value politics, namely the whys and hows of cross-religious cooperation on the one hand, and the interaction between religious actors and states on the other. Drawing together a broad range of experts on religious actors, this work will be of great interest to students and scholars of Religion and Politics, International Relations and the UN.

• Endresen, Cecilie (2016). Allah og aliens: Albanske mellomvesener og albanere som mellomvesener. Aura. Tidsskrift för akademiska studier av nyreligiositet.  ISSN 2000-4419.  8, s 28- 56 Show summary

  Nyreligiøsitet og New Age er noe relativt nytt blant den overveiende muslimske albansktalende befolkningen på Balkan. De siste par tiårene ser imidlertid troen på esoteriske forklaringer og paranormale fenomener ut til å ha fått en økt legitimitet – i alle fall mer enn da dialektisk materialisme offisielt sett var enerådende forklaringsmodell under kommunismen. Albansk populærkultur vrimler av mellomvesener fra fjern og nær, nye som gamle. De gjør seg også mer gjeldende i såkalt seriøse nyhetsmedier, der dagsaviser i blant publiserer nyhetssaker av typen ”Fem sikre tegn på at spøkelser har besøkt hjemmet ditt” eller melder om at UFOer har landet på albansk territorium (Veizi 2013). I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva slags mellomvesener vi finner i nyreligiøsiteten på denne siden av kontinentet, blant muslimer. Hvilken funksjon har disse, hva og hvordan kommuniserer de, og med hvem?

• Endresen, Cecilie (2016). Reform, sekularisme og globalisering. (Fokusartikkel). Internasjonal Politikk.  ISSN 0020-577X.  74(4) . doi: 10.17585/ip.v74.630 Show summary

  Både fra islamsk og antiislamsk hold hører man ofte tale om nødvendigheten av å dyrke frem en form for «europeisk islam», eventuelt at «islam» og «Vesten» ikke er kompatible. Med tanke på at det fantes innfødte muslimer i Europa før Norge ble kristnet, og det har vært kontinuerlig muslimsk tilstedeværelse siden år 711, kan dette ordskiftet forekomme noe absurd. Muslimer i Europa blir først og fremst assosiert med nylig innvandring fra andre verdensdeler. Men bosjnaker, albanere, pomaker, gorani, romfolk, torbesjer og andre står alle trygt plantet på kontinentet. De rundt åtte millionene muslimer (Clayer & Bougarel 2013: 18) i Sørøst-Europa utgjør en høyst uensartet minoritet i en region der flertallet av befolkningen er kristne (eller postkristne). De tilhører et utall forskjellige islamske tradisjoner og etniske grupper og har ikke noe felles språk eller politisk agenda. Generelt har de lite med hverandre å gjøre. Men alle har de lang og tung erfaring med modernisering, sekularisering og «europeisering» av islam. Dersom man med «europeisk» mener for eksempel demokratisk, sekulær og provestlig, er disse gruppenes erfaring relevant. Påvirket av tankegods både fra øst og vest, mellom partikularisme og universalisme, har muslimene på Balkan lange tradisjoner for å reformere islam ovenfra, utenfra og innenfra. En fellesnevner i reformdebattene har vært konsepter som modernisering, fremskritt, Europa og sivilisasjon. Sørøsteuropeiske muslimer er vant til å dele plassen med jøder, kristne og ateister. For dem har det normale vært å tilpasse seg forskjellige statsformater, i ulike imperier, det osmanske og det habsburgske, i autoritære kongedømmer, flernasjonale stater, kommunistdiktaturer og sekulære demokratier. I motsetning til i mange av dagens EU-land har for eksempel alle landene i Europa med muslimsk flertall, Bosnia-Herzegovina, Kosovo og Albania, en sekulær forfatning. Muslimene her er dessuten generelt provestlige, og etter alt å dømme mer proamerikanske enn den jevne vesteuropeer. Gjennom de mange krigene i regionen i det 20. århundre har Balkans muslimer ikke kjempet for å erobre nye områder eller gjenopprette noe kalifat, men hovedsakelig for å klamre seg fast og overleve (se Roy 2015: 249). I denne artikkelen ser vi først på islams politiske historie i Europa fra middelalderen i Det osmanske riket. Deretter belyses situasjonen for muslimer i de nye statene dannet i imperiets ruiner, der de fikk rollen som syndebukker. De ble også ivrige islamske reformatorer og pådrivere i sekulariseringsprosesser. Til slutt får vi et overblikk over noen viktige endringer i det religiøse landskapet etter kommunismen, med vekt på hvordan globalisering og utenlandsk misjon påvirker forholdene

• Endresen, Cecilie (2015). Faith, Fatherland, or Both? Accommodationist and Neo-Fundamentalist Islamic Discourses in Albania, In Arolda Elbasani & Olivier Roy (ed.),  The Revival of Islam in the Balkans. From Identity to Religiosity.  Palgrave Macmillan.  ISBN 9781137517838.  kapittel.  s 222 - 241 Show summary

  Introduction How do ‘new’ and ’old’ Islamic actors in contemporary Albania define religious legitimacy, the nation and religious otherness? This chapter uses Olivier Roy’s analytical distinction between accommodationism and neo-fundamentalism as a compass to navigate through Albania’s complex religious landscape by exploring different sets of beliefs promulgated by a selection of Islamic groups (2010).2 These are the Muslim Community of Albania, which represents ‘official Islam’ (Introduction in this volume), and ‘mainstream’ Sunni Muslims, who are typically accommodationist. I also analyse a Sufi subgroup thereof, which is equally accommodationist, but in a slightly different manner. As a neo-fundamentalist counterpoint, I explore the ideas of a competing organisation composed of Salafi imams. Accommodationism means that the bond between religion and a specific territory and culture of origin is tight. In this context, ‘culture’ refers to Albanian historical tradition and the language-based, secular nation-building project engineered by modernising state elites since the early 20th century. Neo-fundamentalism, conversely, is a globalised form of religion that emphasises the gap between faith and culture. As such, it represents a reformatted, exportable form of religiosity, which stands in contrast to cultural ethno-national ways of being Muslim. Neo-fundamentalist religious identity is faith-based, and seeks to ground itself solely upon explicit religious norms, at least in principle. Accordingly, these believers make their religiosity visible through a global uniform of religious markers detached from the surrounding culture. In the Albanian Islamic context, the theoretically informed labels, neo-fundamentalist and accommodationist, roughly correspond to the ‘Albanianist’ versus the ‘Salafi’ forms of Islam. To some extent, this resonates with mainstream distinctions adopted in Albania and in the Balkans (Chapter Five in this volume). A popular Albanian term for Muslims associated with neo-fundamentalist forms of Islam is ‘fanatic’ (fanatik) (Chapter Four in this volume). Accommodationism is commonly related to ‘old’ forms of Islam, which many be deemed as local, rooted, and European as well as tolerant and moderate. Neo-fundamentalism, conversely, refers to certain ‘new’ forms of Islam, i.e. those perceived to be imported, transnational, alien, ‘fanatic’ and a threat to local religious customs. This cultural distinction between what are deemed acceptable and unacceptable forms of Islam is often politicised and securitised (Chapter One in this volume; Barbullushi 2010). As I will show, the association between neo-fundamentalism and violence is not necessarily correct, and the Salafi community under scrutiny here can be defined as pacifist and purist (Wiktorowicz 2006). These two formats, moreover, clash and merge together as different local actors seek to recast and legitimize their respective positions.

• Endresen, Cecilie (2015). The Nation and the Nun: Mother Teresa, Albania’s Muslim Majority and the Secular State. Islam and Christian-Muslim Relations.  ISSN 0959-6410.  26(1), s 53- 74 . doi: 10.1080/09596410.2014.961765 Show summary

  In Albania, a religiously pluralist country with a secular constitution, an atheist past and a Muslim majority, the authorities have since the end of Communism promoted Mother Teresa as the “Mother of Albanians” and an emblem of the state. The name, statues and portraits of this ethnic Albanian Catholic nun have become a prominent feature in the public sphere. Based on fieldwork material, Albanian texts and unique statistical data, this article discusses the “motherteresification” of Albania in the period after her beatification in 2003, particularly during the Democratic government (2005–13). It also explores alternative Christian and Muslim interpretations of the symbol in Albania. Both the top-down construction of “Mother Teresa” as a national symbol and the arguments against it demonstrate that secularism remains a core value. By fronting a Christian Nobel Laureate, this EU-aspiring country signals that it is peaceful and belongs to Europe and the West, a recurrent national concern for over a century and acute after 9/11. Making an ethnic Albanian nun a symbol of a Muslim majority nation thus makes sense.

• Endresen, Cecilie (2014). Albania, In Thomas Riggs (ed.),  Worldmark Encyclopedia of Religious Practices.  Gale.  ISBN 9781414498751.  kapittel.  s 13 - 21
• Endresen, Cecilie (2014). Bokanmeldelse: Nora Repo: An Islamic Mosaic – Women’s Identities in Transition: Albanian Muslim Women in the Former Yugoslav Republic of Macedonia. Nordisk Østforum.  ISSN 0801-7220.  1
• Endresen, Cecilie (2014). Book review: Iosif Ross, Anamaria. 2012. The Anthropology of Alternative Medicine. Anthropological Notebooks.  ISSN 1408-032X.  20(2), s 171- 172
• Endresen, Cecilie (2014). Diversiteti Fetar në Teori dhe Praktikë: Qasja e Klerikëve Shqiptarë ndaj Ritualeve të Familjes dhe Jetës. Përpjekja.  ISSN 2073-4107.  32-33 Full text in Research Archive. Show summary

  Në qendër të këtij artikulli janë mendimet e klerit shqiptar mbi organizimin shoqëror të pluralizmit de facto fetar në realitet. Si i trajtojnë martesat e përziera, ideologjikisht dhe praktikisht? A kërkojnë dallimet fetare ndonjë lloj distancimi shoqëror të grupeve, në jetë dhe në vdekje? A mendojnë komunitetet fetare se arranzhimet laike kujdesen për interesat e tyre në mënyrë të kënaqshme? (Oversatt fra engelsk av Albana Rexhepaj)

• Endresen, Cecilie (2014). Status report Albania 100 years: symbolic nation-building completed?, In Pål Kolstø (ed.),  Strategies of Symbolic Nation-building in South Eastern Europe.  Ashgate.  ISBN 9781472419163.  Kapittel 8.  s 201 - 226 Show summary

  On 28 November 2012 the Republic of Albania celebrated its centenary as an independent state. Much of this period has been through turmoil, wars, foreign occupation, authoritarianism, Communist dictatorship, and, most recently, contested democracy since 1991. In addition to its many political difficulties, Albania has also been haunted by social and economic problems. Today, the majority would leave the country if they could. Despite the failure to create a functioning welfare state which its citizens consider trustworthy, the Albanian nation-building project is nevertheless a huge success at the symbolic level. Across innumerable divergences and potential sources of tension, today’s Albanian citizens identify, fundamentally and enthusiastically, with the symbolic nation-building project, more than in any other state in the Balkans, apart from Kosovo. One hundred years of constructing, reinforcing, and maintaining a sense of national, language-based, secular unity in the Republic of Albania, with and without dictatorial methods, have resulted in a strong ‘imagined community’.

• Endresen, Cecilie (2013). Book review: Arlinda Merdani: Das Verhältnis der Religionen in Albanien. Neue Perspektiven für die Europäische Union. Südosteuropa.  ISSN 0722-480X.  61(4), s 597- 599
• Endresen, Cecilie (2013). One object, several definitions. The Albanian "church-mosque" dispute. Annuario - The Albanian Yearbook of Historical and Anthropoligical Studies.  ISSN 2225-6210.  2, s 39- 60 Full text in Research Archive. Show summary

  In the city of Shkodra, the ceremonial use of the so-called kishë-xhami, the “church-mosque” in the Rozafa castle, has been a thorn in the eye between the Catholic Church and the Muslim Community. Apparently the last chapter in the dispute began around 2005 when the Catholic Church in Shkodra organised a mass in the ruins on Saint Stephen’s Day on 26 December. This provoked some representatives of the Muslim Community. At the same time, individuals described as “Wahhabis”, referring to bearded Muslim men with short trousers whom many associate with “Arab” and “foreign” versions of Islam, have been observed performing dawa in the ruins. So, we are faced with at least two different religious claims to the object, one Catholic and one Muslim. In addition, there is a third position: the Albanian state, represented by the State commission for cults, which currently lists it as one of the 201 most important national “cultural monuments/religious objects” and dubs it “Faltorja (kishë-xhami)”, i.e. a “sanctuary” or “prayer chapel”, as well as a “church” and/or “mosque”. With this label, the official definition is at the same time religious, non-religious, Muslim and Christian. The Muslim Community calls it the Sultan Fatihu Mosque, and the Catholic Church, St. Stephen’s Church. In order to emphasise the fact that it is disputed, and that I do not take a stand, I will in the following refer to it by its nickname, the “church-mosque”. The history of the disputed ruins inside the Rozafa fortress in many ways Albania’s religious history in a nutshell, with a pagan-Christian-Islamic-Communist-atheist past which has gone through several stages of sacralisation, secularisation, and resacralisation.

• Endresen, Cecilie (2012). Gud i nasjonal kontekst: En sammenligning av rumensk-ortodokse og albansk-ortodokse forestillinger om Gud. DIN: Religionsvitenskapelig tidsskrift.  ISSN 1501-9934.  2, s 98- 123 Show summary

  Hva mener kristne mener når de snakker om Gud? Artikkelen viser hvordan den kristne guden er et elastisk begrep som formes av forestillinger om forhold på bakken, mennesker i mellom. Med et empirisk utgangspunkt i teologiske diskurser blant ortodokse kristne i henholdsvis Romania og Albania belyses sammenhengen mellom gudsbegrep, sosial kontekst og politisk ideologi. Alle disse gjennomsyres av nasjonalisme, men forestillingene om Guds egenskaper, vilje og virke er svært ulike. Dette henger sammen med befolkningens etnoreligiøse sammensetning og motstridende syn på hvem som egentlig tenkes å tilhøre det ”forestilte samfunnet” som nasjonen er. I de rumenske tilfellene underbygger kristologien og synet på theosis, guddommeliggjøring, tanker om en etnokratisk stat, antisemittisme og kollektiv, nasjonal frelse. På albanskortodoks side tolkes derimot Inkarnasjonen og theosis som argumenter for sekularisme og religiøs toleranse, og for at religionstilhørighet dypest sett er irrelevant. Slik er Gud et symbol som fylles med de idealer menneskene selv holder høyt i forskjellige sammenhenger.

• Endresen, Cecilie (2012). «Kristi soldater» i Romania: Jerngardens postkommunistiske etterfølgere og deres verdensbilde. Nordisk Østforum.  ISSN 0801-7220.  (2), s 113- 134 Show summary

  Abstract: «Soldiers of Christ» in Romania: the Iron Guard's post-Communist successors and their worldview

• Endresen, Cecilie (2012). Med Gud og verdenskart: Folk og steder i geistlige diskurser i Albania. Chaos - Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier.  ISSN 0108-4453.  (55), s 107- 134 Show summary

  With God and a world map: peoples and places in clerical discourses in Albania

• Endresen, Cecilie (2012). Romania’s Saving Angels: ”New Men”, Orthodoxy and Blood Mysticism in the Legionary Movement. Bulletin for the Study of Religion.  ISSN 2041-1863.  41(2), s 16- 21 Show summary

  In Romania, a Christian, ultranationalistic movement known as The Legionary Movement has before and after the Communist period called for a national, spritual revolution. Perceiving themselves as front fighters protected by the Archangel, Legionaries endeavour to purify the nation so that it can live in its God-given fatherland. In order to assure national resurrection, Legionaries want to create a “New Man”, understood as a new male. This ideal combines the qualities of a Christian martyr, a working hero, a monk and a militant and as such both complex and ambiguous. In practice, Legionaries have a lot in common with other European “boot boys”. Based on field studies, this article discusses the role of men in this movement: their role models, male bonding, rituals and myths, as well as their concepts of family, brotherhood and blood relations, all with reference to a particular ethnonationalistic, christocentric worldview.

• Endresen, Cecilie (2011). Diverging images of the Ottoman legacy in Albania, In Tea Sindbaek & Maximilian Hartmuth (ed.),  Images of imperial legacy: modern discourses on the social and cultural impact of Ottoman and Habsburg rule in Southeast Europe.  LIT Verlag.  ISBN 978-3-643-10850-0.  4.  s 37 - 51
• Endresen, Cecilie (2011). Med Gud og verdenskart: Folk og steder i geistlige diskurser i Albania :. Chaos - Skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier.  ISSN 0108-4453.  (55), s 107- 134
• Endresen, Cecilie (2011). The Legionaries rise! The neo-Legionary movement in post-Communist Romania. Südost-Forschungen: Internationale Zeitschrift für Geschichte, Kultur und Landeskunde Südosteuropas.  ISSN 0081-9077.  69/70, s 286- 319 Show summary

  This article explores the organisation and whereabouts of the neo-Legionary movement as it was (re)established in Romania during the 1990s. At this time, a spectrum of groups and individuals defined themselves as Legionary, thereby entering into the tradition of the Iron Guard/the Legion of Michael the Archangel, which was founded by the charismatic “Captain” Corneliu Zelea Codreanu (1899−1938). Based on unique fieldwork conducted during the late 1990s, however, this article shows that these neo- Legionaries were not unified within a single organisation. Instead, they formed a loosely interconnected network of groups and figures. That is to say, neo-Legionary groups and individuals comprised a loose movement that was characterised by a particular set of references, a shared ideology and symbolism, and a strong family resemblance. Though it had significant ideological structures in common with the inter-war Legion and even mimicked its predecessor’s organisation and rituals to some extent, the neo-Legionary movement of the first post-Communist decade was primarily a protest movement. It put forward a radical religious, social and political critique of Romania’s Communist legacy. Nevertheless, this message was mainly expressed through references to Codreanu’s movement. The neo-Legionaries’ political ideas and activity were influenced by their belief that transcendental forces influence life on earth. Their ideology fuses fascism, ethnic nationalism, anti-Semitism, Romanian folklore, mysticism and an idiosyncratic interpretation of Orthodox Christianity.

• Endresen, Cecilie (2010). "Do not look to church and mosque"? Albania's post-Communist clergy on nation and religion, In Andreas Rathberger (ed.),  Religion und Kultur im albanischsprachigen Südosteuropa.  Peter Lang Publishing Group.  ISBN 9783631602959.  kapittel.  s 233 - 259
• Endresen, Cecilie (2010). Mellom Bosporos og Brussel : diskurser om religion og nasjon i Albania etter ateismen. Nordisk Østforum.  ISSN 0801-7220.  24(4), s 353- 374

View all works in Cristin

• Endresen, Cecilie (2012). Is the Albanian's religion really 'Albanianism'? Religion and nation according to Muslim and Christian leaders in Albania. Harrassowitz Verlag.  ISBN 9783447065610.  280 s. Show summary

  For over a century, Albanians have been urged to view religious differences as unimportant. But are they? By conducting an unique set of interviews with representatives of the country's high-ranking clerics, Cecile Endresen tries to answer this question. The clerics speak of an interplay between nation and religion in the their own symbolic universes and expound on such themes as salvation, religious tolerance, historical developments, theological differences, and politics. While embracing national unity and religious tolerance as an overriding ethos, they nonetheless manifest a certain religious rivalry and a sense of unjust treatment. As such, they appear to contradict their own claims; at the same time, they are proud to be Albanian and intent on upholding national unity. Their perception of what it means to be "Albanian" is invariably related to the question of religious differences and inter-religious relations. Endresen's study investigates religion in multi-religious, post-atheist Albania by highlighting the fluidity and the extreme complexity of relations between nation and religion in Albania - compounded by the effects of global politics, local traditions, religious doctrine, personal experience, regional history, national myths, Communist propaganda, and conspiracy theories.

View all works in Cristin

• Endresen, Cecilie (2018, 14. april). Intervju i "De lever som menn - og sverger på å forbli jomfruer" av Øyvind Idsø.  Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2018, 21. september). Intervjuet av Eva Alnes Holte i art. "Ekstremistene drar religionen vår ned i søla".  Utrop. Show summary

  – Det stemmer nok at mange muslimske foreldre gjør det de kan for å bremse barn som de føler er på vei inn i noe ekstremt, kommenterer religionsviter Cecilie Endresen ved Universitetet i Oslo. Hun mener at forskjellig syn på religiøs praksis i seg selv kan være kilde til konflikter innad i muslimske familier. – Ikke sjelden kritiserer barna foreldrene sine for å praktisere islam på gal måte. Unge muslimer i Vest-Europa finner sin egen måte å være muslim på, ofte en annen måte enn foreldregenerasjonen. Det er et stort spenn i hvilke former det får, men ekstremisme av typen jihadisme eller terrorisme er heldigvis svært sjeldent, sier hun til Utrop.

• Endresen, Cecilie (2018, 25. august). Intervjuet av Mattis C. O. Vaaland.  Vårt Land. Show summary

  Intervju om ikke-vestlige perspektiver i akademia. Tittel: "Religionsforsker: 'Akademia kan lære av oss'"

• Endresen, Cecilie (2018, 24. august). Intervjuet av Mattis C. O. Vaaland: "Orientalisme på norsk".  Vårt land.
• Endresen, Cecilie (2018, 14. juli). Intervjuet av Morten Strand ifm. "Demonstrasjoner i Romania: Korrupsjonen spiser landet".  Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2018). Promovideo for studier i Religionsvitenskap. Show summary

  Promovideo for studier i Religionsvitenskap, av Audun Bjerknes

• Endresen, Cecilie (2018). Testreise Thailand. Show summary

  Reisereportasje og fotografier fra nord-Thailand i Magasinet Reiselyst, 09/2018

• Endresen, Cecilie (2017). Global kristendom.
• Endresen, Cecilie (2017, 02. desember). Intervjuet av Kjell G. Kvamme om endetidsforventinger og millenaristiske bevegelser, artikkel "Adventens mørke side".  Vårt land.
• Endresen, Cecilie (2017, 06. desember). Intervjuet av Line Brustad om HL-rapport, i artikkel "Muslimfrykt".  Dagbladet.
• Endresen, Cecilie (2017, 16. desember). Kommentar til rapport om holdninger til muslimer https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/32635.  Utrop. Show summary

  Cecilie Endresen, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, synes også tallene var høyere enn forventet. – Det er uomtvistelig at mange er redd for mye ved muslimer, men dette synes jeg var høye tall, som må tas på alvor, sier Endresen [...] Hun mener det er viktig å tenke over hvordan det er å leve med så mange fordommer rettet mot seg. – Det er vel ingen som liker å bli kategorisert, tillagt meninger og holdninger de ikke har. Alle mennesker ønsker å bli behandlet for den de er. Å bli mistenkeliggjort kommer det ikke mye godt ut av, sier Endresen.

• Endresen, Cecilie (2017). Kosmiske språk, babelsk forvirring og indoeuropeisk kvantefysikk. Show summary

  Sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap av det amatørmessige slaget er en gjenganger i albansspråklig nyreligiøsitet og metafysisk spekulasjon, og ofte en forutsetning. I dette innlegget undersøker jeg hvordan den uorganiserte nyreligiøsiteten blant albanere formes og utvikler seg i tandem med pseudovitenskapelige teorier om språk. Materialet er tekster av noen utvalgte forfattere og formidlere innen sjangeren som ynder å fremstille seg som språkvitere, og som ofte blir oppfattet som det i albansk offentlighet. I anledning CHAOS vil det bli lagt spesielt vekt på den nordiske forbindelsen, for eksempel forestillinger om at skandinavisk er minoisk og at de norrøne gudene snakket albansk. Vi ser også på det nyreligiøse tankegodset som formidles i Afërdita Zajas bok Universets mystiske visjon og norsk, en bok om «primordial væren», skrevet «med guddommelig inspirasjon». Her videreutvikler den albanske kvinnen, bostedsregistrert i Sandvika utenfor Oslo, teorier av den anerkjente filologen Petro Zheji. Zheji var mest kjent for bestsellerne Sanskrit og albansk, som viser at førstnevnte stammer fra sistnevnte, Aforismenes bok (en «perennialistisk filosofi») og Det albanske språks messianske rolle, som blant annet tar for seg guddommelig numerologisk metode og en kvantefysisk tilnærming til kinesisk. Foredraget tar opp tråden fra mine tidligere studier av esoterisk albansk nasjonalisme og etnosentrisk nyreligiøsitet. Slikt tankegods sentrerer gjerne rundt forestillinger om at albansk er urspråket, Logos, «Guds språk», «gudenes språk» og nøkkelen til å avdekke kosmiske hemmeligheter, innsikter som er avgjørende for å få verden tilbake på rett kjøl. Denne gang ser vi nærmere på hvordan slike tanker forplanter seg og utvikles i stadig nye europeiske land blant albanske immigranter. Min tese er at slike språkorienterte nyreligiøse spekulasjonsarbeid må ses i sammenheng med «glokalisering», utviklingen av diasporaidentitet og fragmentering av religiøs autoritet.

• Endresen, Cecilie (2017). Religion after atheism. Show summary

  Fifty years ago, multi-religious Albania was declared the first atheist state in the world. Today the number of “nones” is almost negligible. Albania is a veritable laboratory for the study of forced secularization and religious diversity. To make this point, Cecilie Endresen introduces recent statistical data about who Albanian “nones” might be. --- From Islamic to atheist Europe’s first state with a Muslim majority, Albania, proclaimed independence in 1912. Until then, Albania’s Muslims, Catholics and Orthodox Christians were part of the Islamic Ottoman Empire. Hardly one generation later, they had all become atheists, at least officially. Secularization from above had started decades before the communist take-over. Albania was funded as a multi-religious country. The political elites considered religion, particularly Islam, an impediment to national unity and progress. The inhabitants were urged to ignore religious differences, and the first Constitution (1922) established that ‘the state does not have any official religion’. During communism, the top-down secularisation programme was intensified and radicalised. Under Enver Hoxha’s iron fist, the religious institutions were utterly curtailed, and in 1967 shut down. All forms of religious worship were banned, also in the private sphere. The cultural heritage was destroyed, traditions broken, and clerics and worshippers persecuted. Revival and pluralism In 1990, the last year of communist rule, religion was legalised. A myriad of Muslim and Christian traditions resurfaced, and Albanians of different religious persuasions celebrated their newborn freedom.[1] Surveys indicate that secularism, religious freedom and equality have strong popular support. An IPSOS poll from 2011 shows that 95.3% of 1500 respondents think religious equality should be the political norm.[2] In a worldwide survey conducted by Pew Research Center in 2013, 98% of Albania’s Muslims – a higher percentage than in any other country – say it is ‘good that others are very free to practice their faith’. Do we have any facts? Before communism, Albania had 68.9 % Muslims, 20.7% Orthodox Christians, and 10.3% Catho­lics.[3] Many later percentages are disputed and can often be considered wishful thinking, especially pro-Christian or anti-Islamic “statistics” that reduce Muslims to a minority. The official census from 2011, conducted by the State Institute of statistics (INSTAT), stirred controversy and was partly boycotted due to its inclusion of ‘sensitive’ questions about religious and ethnic affiliation.[4] A variety of religious and ethnic interest groups contested the results, and 13.79% preferred not to answer.[5] In an IPSOS poll from the same year, less than half of the 1500 respondents believed the census would correctly reflect the country’s religious make-up.[6] Asked an open question about their religious affiliation, people defined themselves as follows: ...

• Endresen, Cecilie (2017). Skrevet 30 artikler. Ansvar for 77 artikler som er lest 18 927 ganger. Fagansvarlig for 7 kategorier, bl.a.: Kosovos historie., I: Erik Bolstad (red.),  Store norske leksikon (snl.no 2017).  Store norske leksikon AS.  Div. artikler i snl.no.
• Endresen, Cecilie (2017, 11. februar). Unge med ikke-vestlig bakgrunn mener de er mer positive enn foreldrene til ekteskap på tvers av religioner.  Dagbladet.
• Endresen, Cecilie & Kai Erik, Westergaard (2017, 27. oktober). Alkohol og religion har gått hånd i hånd. [Internett].  religioner.no.
• Endresen, Cecilie & Kai Erik, Westergaard (2017, 09. oktober). Drikker muslimer?. [Internett].  religioner.no.
• Endresen, Cecilie & Kersten, Carool (2017). "Blasphemy & Religious Intolerance:Indonesian contexts and cases".
• Endresen, Cecilie (2016). Aliens, helgener og kykloper: Kommunikasjon mellom mellomvesener og muslimer.
• Endresen, Cecilie (2016). Ansvar for 81 artikler som er lest 18 222 ganger i 2016 Fagansvarlig for 7 kategorier: Albanias geografi 25 artikler, Albanias historie 23 artikler, Albanias litteratur 6 artikler, Albanias samtidshistorie 5 artikler, Kosovos geografi 11 artikler, Kosovos historie 3 artikler. Kosovos samtidshistorie 3 artikler, I: Anne Marit Godal (red.),  Store norske leksikon (snl.no 2016).  Store norske leksikon AS.  Leksikonartikler.
• Endresen, Cecilie (2016). Bokanmeldelse: "Fuglerud, Øivind and Leon Wainwright (eds). 2015. Objects and Imagination. Perspectives on Materialization and Meaning". Anthropological Notebooks.  ISSN 1408-032X.  XXIII, No. 1, s 131- 132
• Endresen, Cecilie (2016). Der Einfluss der New Age-Bewegung auf Formen des Islams im Mittelmeerraum. Show summary

  Auf dem Balkan gibt es Leute, die behaupten, dass das altgriechische Pantheon oder die ägyptischen Hieroglyphen Albanische Ursprung haben, dass es Illyrische Pyramiden in Bosnien und Altmazedoner im Himalaya gebe, oder dass Sufigräber an der griechischen Grenze von Aliens gebaut worden seien. Woher kommen solche Überzeugungen? Die alten Zivilisationen des Mittelmeerraums sind seit Jahrhunderten eine unerschöpfliche Quelle künstlerischer Inspirationen, romantischer Phantasien der Vergangenheit und utopischer Visionen. In der westlichen Esoterik hat man ungebrochene religiöse Traditionen zur Antike vorausgesetzt, und in vielen europäischen Nationalbewegungen ethnische und kulturelle Kontinuitäten mit prähistorischen Völkern postuliert. Im heutigen neureligiösen Ideengut auf dem Balkan verschmelzen diese Tendenzen mit den verschiedenen christlichen und islamischen Traditionen, globalisierter New Age-Spiritualität und Parawissenschaft sowie Ethnonationalismus. In diesem Vortrag werden einige spezifisch albanische Vorstellungen der alten Mittelmeerkulturen präsentiert.

• Endresen, Cecilie (2016). Globalization and religious change: major trends in Islam. Show summary

  Religion in the Balkans has rarely been subject to comparative analysis, while local actors and the media tend to represent their religious tradition as unique and/or threatened by ‘foreign religion’. Two main trends in the changing religious landscape go hand in hand with globalisation: neofundamentalism and New Age spirituality.Informed by theoretical concepts from the comparative study of religion, this paper aims to show that contemporary religious change in the Balkans follows a global pattern. At the same time, it takes place in local contexts and is influenced by local ideas and practices. Neo-fundamentalism is, according to Olivier Roy, a globalised form of religion that emphasizes the gap between faith and culture. As such, it represents a reformatted, exportable form of religiosity, which stands in contrast to cultural ethno-national ways of being Muslim. Since neo-fundamentalist religious identity is faith-based, it seeks to ground itself solely upon explicit religious norms, at least in principle. Accordingly, these believers make their religiosity visible through a global uniform of religious markers detached from the surrounding culture. Sometimes, this creates social friction, and in extreme cases, violence and terror. The vast majority of Balkan neo-fundamentalists are nevertheless quietists. However, neo-fundamentalist currents in the Balkans are well known from the security discourse. The influence from New Age spirituality and Western esotericism, conversely, has passed under the radar, although also this religious paradigm shapes local identities and fill them with new meaning. Among young urban Albanians, for example, there is not necessarily any correspondence between their sociological religious identities and the content of beliefs. In contrast to neo-fundamentalists, who want to reinforce religious boundaries, New Age spirituality tends to emphasise an underlying unity. However, it may also entails a lot of conspiracy theories, and e.g. ethnic or racist ideologies are often underpinned by New Age pseudoscience. In different ways, both neo-fundamentalism and New Age spirituality are intimately connected with individualisation, search for authenticity and fragmentation of religious authority. Moreover, theyhave a big influence on the way people in the Balkans are starting to think about religion, science, politics, the world around them, and how they interact with it.

• Endresen, Cecilie (2016). Islam in heutigen Albanien: Eine Taxonomie (Glaube, Vaterland, oder beides? Neo-fundamentalistische und Anpassungsdiskurse in Albanien). Show summary

  Die Muslimen in Albanien sind keineswegs eine heterogene Gruppe. Der Islam unter den Albanern zeigt schon von Anfang an das Bild eines Mosaiks auf. Der Wiederaufbau der Religion nach der atheistischen Periode ist heute noch ein fortwährender Prozess. Im Zusammenhang dazu steht die Rekonstruktion von Bedeutung, Kontinuität, Sinn, Zugehörigkeit - und „islamische Werte“ werden neu ausgehandelt. Nach der Öffnung und Liberalisierung der Jahre 1990-91 wurden die religiösen Gemeinschaften wiederbelebt. Aber nach jahrzehntelangem Atheismus war Religion in Albanien erodiert und privatisiert. Das bedeutet, daß die soziale religiöse Identität des Einzelnen nicht zwingend dem „offiziellen“ Inhalt des Glaubens entspricht. Auch eine intensive Neuordnung muslimischer Netzwerke findet statt. Und selbstverständlich hat das Internet einen weitgreifenden transformatorischen Effekt auf religiöse Praktiken und Ideen. Neue religiöse Akteure und Netzwerke haben die religiöse Landschaft betreten und verkomplizieren das Bild. In diesem Zusammenhang sind die Fragen nach der Autorität und Legitimation zentral. Denn im Islam hat es eigentlich nie eine zentrale Autorität oder ein Monopol gegeben. Und heute ist eine Fragmentierung von Autorität in der gesamten islamischen Welt zu beobachten. Dies geschieht deutlich auch in Albanien. Unterschiedliche Religionsformate treffen aufeinander, kollidieren oder überlappen sich. Muslime finden alternative Quellen der Autorität, außerhalb der traditionellen Wissensbereiche, auf lokaler, nationaler oder transnationaler Ebene. Bei so vielen verschiedenen Weisen „Religion zu machen“ und mit so spärlicher Information und Forschung über Religion in Albanien ist es schwierig, allgemeine Aussagen zu treffen. Aber genau das ist es, was ich hier versuchen werde. Ich werde einige allgemeine religiöse Tendenzen vorzeigen, die sich in Albanien vorfinden und Beispiele nennen. Meine Studie beruht auf theoretische Konzepte aus der komparativen Religionsforschung, der Religionsgeschichte. Ich werde drei verschiedene Typen des Islam diskutieren, die zu globalen religiösen Tendenzen in Verbindung stehen, und auch die islamische Landschaft Albaniens prägen. Die erste ist Akkomodationismus oder Anpassung. In vielerlei Hinsicht ist dies das Gegenteil von 2. Neofundamentalismus, oder Fundamentalismus. Ein dritter Typ ist die New Age Spiritualität.

• Endresen, Cecilie (2016). Mother Teresa: A Saint in Albanian Politics. Religion: Going Public Blog. Show summary

  Mother Teresa, perhaps the most iconic nun in the world, was just declared a saint. But why is she promoted as the “Mother of the nation” in Albania, a secular nation with a Muslim majority?

• Endresen, Cecilie (2016). "The pope in Balkan conflicts", panel The Pope: Relocation and Contestation in Local and Global Spheres of Meaning (chair). Show summary

  The pope in Balkan conflicts: Sometimes the reception of the pope suggests that many non-Catholics perceive him not only as a religious leader, but as their religious leader, or at least as a powerful VIP whom various communities can use to promote their interests. During Pope Francis’ recent visits to Bosnia, Albania and Kosovo, countries notorious for their irreconcilable political climate, the pontiff was unconsciously drawn into several local conflicts. His message was one of peace, reconciliation and fraternity, but the multi-layered, semi-hostile rhetoric of local political and religious leaders immediately involved the pontiff in local blame games, in a manner that both highlighted ethnic and religious cleavages and possibly reinforced them. One example was when the Episcopate of the Kosovo Catholic Church, a de facto ethnic Albanian congregation, claimed that “the Roman papacy has always been on the side of the Albanian people”. This construes the pope as a defender of Albanian national interests against Orthodox Serbs and urges the Vatican to recognise Kosovo’s independence. Serbia’s president Tomislav Nikolić, conversely, hints that the recognition of Kosovo will endanger its Christians, i.e. the Serbs. Curiously, the Serbian Orthodox side also used the pontiff as an ally against Catholic Croats while simultaneously purporting to bridge the gap between the Western and the Eastern Churches. Less than an hour by plane from Roma, the pope’s presence thus means something else than he probably intended. Panelbeskrivelse: The Pope: Relocation and Contestation in Local and Global Spheres of Meaning (Chair: Cecilie Endresen) The pope is on the move. From different theoretical and methodological perspectives, this session employs the physical and symbolic relocation of the pope to reflect upon religious change in a cross-cultural perspective. Where does he go, to whom does he belong, and how is he interpreted in different webs of meaning? The pope is a powerful leader of a global religious community of 1.2 billion people worldwide, making him an important figure both within and beyond the tradition he formally represents. The pope travels to new places, is online, and acquires new roles and functions in a range of religious and secular contexts, being cast, for example, as pilgrim, environmentalist, illiberal reactionary, revolutionary anti-capitalist, the spiritual leader of the West, ecumenist, Crusader, Antichrist, or as a sign of the end times. Our working hypothesis is that the intensified “papal mobility” over the last decades, spatially and symbolically, reflects an ongoing relocation of religion, related to globalisation and new forms of interconnectedness.

• Endresen, Cecilie & Svendsen, Jonas (2016). En forbudt substans? Alkoholbruk i muslimsk og islamsk kontekst. Show summary

  Å konsumere vin lagd av druer er forbudt i alle de sunniislamske lovskolene, som forbyr konsum av rusholdig væske, blant annet på bakgrunn av Koranen 5:90-92 (al-Ma’idah). I mange land med muslimsk flertall i Tyrkia og Sørøsteuropa er imidlertid alkoholkonsumet høyere enn hjemme, vintradisjonene eldre, brennevinen sterkere, og drikkepresset enormt. Å brenne hjemme er utbredt, og å takke nei til et glass oppfattes lett som brudd på sosiale, kulturelle og moralske koder. Sosial drikking gis islamske referanser, og islamske høytidsfeiringer involverer gjerne alkohol. Alkoholkonsum kan i mange tilfeller ikke bare ses som muslimsk praksis, men sågar muslimsk norm, stolthet og identitetsmarkør, og er et gjennomgående element i interreligiøse og intraislamske diskurser. I noen sufiretninger gis alkoholbruken dessuten en teologisk begrunnelse og en religiøs funksjon i forholdet mellom mennesket og Gud. Eksempler bli hentet fra de vestlige delene av «Balkan-til-Bengal»-komplekset i islam (Shaban Ahmed 2015), blant annet bosniske landsbyer, greske nidviser, makedonske bysentra, osmanske reiseskildringer, albanske tekker, tyrkiske bryggerier og kosovoalbanske bajram-feiringer. Ikke minst vil det bli fortalt flere gode bektasjivitser. Alkoholeksemplene illustrerer islamsk mangfold og problematiserer avgrensning og konseptualiseringen av islam (og religion, for den saks skyld) i forskning og undervisning. Snarere enn å bortforklare eller se muslimers omgang med og hylling av alkohol utelukkende som raffinerte symboler eller særegne tilfeller av antinomianisme, vil vi undersøke hvorvidt bruken av den forbudte substansen alkohol og betydningen av det i visse kontekster kan regnes som en del av islam og muslimsk kultur. Vi tar til orde for en analytisk tilnærming som i større grad tar høyde for kompleksiteten, ambivalensene og de direkte selvmotsigelsene i denne omfattende religionen. Innlegget kritiserer dessuten tendensen til å se store muslimske grupper og ikke-arabiske, ikke-legalistiske aspekter som perifere og underordnet eller irrelevante i studiet av islam.

• Endresen, Cecilie (2015). Book review: Globalization: The Key Concepts by Thomas Hylland Eriksen. Anthropological Notebooks.  ISSN 1408-032X.  21(3), s 147- 148
• Endresen, Cecilie (2015, 23. januar). Debatt om religion i Europa på Dagsnytt atten. [Radio].  Dagsnytt atten, NRK P2/NRK2.
• Endresen, Cecilie (2015, 25. september). Derfor skaper Øst-Europa EU-splittelse. Intervjuet av Amund Bakke Foss.. [Internett].  Verdens Gang. Show summary

  Cecilie Endresen, postdoktor ved humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo, er i stor grad enig med Godzimirski, men det er en faktor hun ønsker å fremheve: – Hovedproblemet er fattigdom. Befolkningen sliter selv, og lysten til å hjelpe andre er derfor noe mindre, sier hun. Endresen tror en sentralt poeng når vi ser øst-europeeres flyktningeskepsis, er interne, sosiale og økonomiske vanskeligheter. Få av disse statene er spesielt vellykkede, og mange tenker at de har nok av problemer fra før. Endresen påpeker at det her er snakk om post-kommunistiske stater, som i lang tid har vært navlebeskuende, og ikke hatt en kultur for å heve blikket utover. – Hjelper ikke engang egen befolkning – Flere av de øst-europeiske landene har over en lang periode blitt tappet for de mest ressurssterke hodene, og det er dårlig utnyttelse av de ressursene som allerede finnes i landene. Hardtarbeidende mennesker sliter med å finne gode jobber. Derfor er flere skeptiske til at staten skal hjelpe utlendinger, når de ikke klarer å hjelpe deres egen befolkning. De tilsynelatende sterke reaksjonene fra øst-europeiske politikere til tross, Endresen advarer mot å overdrive forskjellene mellom øst og vest i Europa. – Innvandringsmotstand og fremmedskepsis er politiske tendenser over hele kontinentet, og det kan hende man ikke bør overdrive forskjellen på øst- og vesteuropeere i denne saken, sier hun og legger til: – I landene i øst er det også mange private og sivile initiativer for å hjelpe flyktningene med praktiske problemer. Og husk at det er blant folk som er langt fattigere enn mange av de som ønsker flyktninger velkommen i Vest-Europa.

• Endresen, Cecilie (2015). Fra fez til flosshatt. Klassekampen.  ISSN 0805-3839.  s 28- 29 Show summary

  Islam i Europa: I Sørøst-Europa bor det minst åtte millioner innfødte muslimer. I denne teksten skriver Cecilie Endresen om sørøsteuropeiske muslimers historiske forhold til religionen og det europeiske samfunnet. n For mange på Balkan var modernisering og fremskritt forbundet med avislamisering av samfunnet. Særlig i Albania gjennomgikk religionen radikale reformer. Restriksjoner på islams rolle i offentligheten er derfor ikke noe nytt i Europa.

• Endresen, Cecilie (2015, 02. oktober). "Hvor kommer flyktningene fra?", Dagsnytt atten. [Radio].  NRK P2/NRK2.
• Endresen, Cecilie (2015, 11. mai). Intervju i "Ekspert om Makedonia: Kan være provokasjon fra myndighetene".  VG. Show summary

  Landets statsminister Nikola Gruevski, fra det konservative partiet VMRO-DPMNE, er nemlig i hardt vær om dagen. Blant annet beskyldes han for å ha overvåket alle statlige ansattes telefoner og valgfusk. – Det er fryktelig stor misnøye både blant etniske albanere og makedonere mot myndighetene, som er forferdelig korrupte, sier Balkan-forsker Cecilie Endresen ved Universitetet i Oslo til VG. – De politiske partiene blir ikke oppfattet som representative lengre, hverken for albanerne eller makedonerne. Det er en voldsom politikerforakt. Folk er rett og slett drittlei av vanstyre og korrupsjon, sier hun. Dette har primært ikke noe med etnisitet å gjøre, sier Endresen. – Den albanske minoriteten fikk bedre rettigheter etter Ohrid-avtalen. Selv om de nok fortsatt føler seg som litt annenrangs borgere er det en utbredt stemming på at de ikke har noe å tjene på en væpnet konflikt, fortsetter hun ** Albanere er den største etniske minoriteten i Makedonia, og utgjør ifølge folkeopptellingen fra 2002 rundt 25 prosent av befolkningen i landet. Mange av disse bor i den nordvestlige delen av Makedonia. ** Etter uavhengigheten fra Jugoslavia i 1991 og utover på 90-tallet var det flere uroligheter mellom etniske albanere og makedonere. Albanerne følte seg marginalisert av styresmaktene. ** Konfliktene kulminerte i et stort opprør i februar 2001. Dette var også var påvirket av den albanske gerilja-motstanden i Kosovo. En våpenhvile ble forhandlet frem senere samme år, i juli. ** Ohrid-avtalen ble inngått i august 2001, som skulle sikre den albanske minoriteten flere rettigheter og bedre representasjon. Men landet har fortsatt vært preget av etniske splittelser. ** I fjor ble seks etniske albanere tiltalt for terrorisme. Dette skapte protester, og arrangørene ba albanerne om å demonstrere mot det de kalte «politisk motiverte rettssaker». En rekke personer ble såret under opptøyene. (Kilde: Wikipedia, Cecilie Endresen, NTB)

• Endresen, Cecilie (2015, 10. juli). Intervju i "Kreftsyke Alkeo (8) kastes ut av Norge".  VG. Show summary

  Albania-forsker Cecilie Endresen ved Universitetet i Oslo forklarer at det er dårlige odds for god kreftbehandling i landet. – Situasjonen i helsevesenet er katastrofal. Det er dårlige forhold, dårlig utstyr og de mangler ofte medikamenter. Helsevesenet i Albania er generelt på u-landsnivå, sier hun. Endresen beskriver de offentlige sykehusene i Albania, som er preget av mye korrupsjon, som absolutt siste mulighet. – De færreste vil sette sin fot på et offentlig sykehus – det er helt tragiske forhold. De velstående drar til utlandet om de trenger helsehjelp, mens middelklassen bruker de private sykehusene. sier hun.

• Endresen, Cecilie (2015, 02. januar). Intervju i N. Pantel: «Balancieren in Tirana».  Süddeutsche Zeitung.
• Endresen, Cecilie (2015). Pagans and Pantheists: Pluralist New Age Islam in Albania, Paper at panel "Retraditionalisation, Anti-Foundationalism and Glocalisation in a Post-Islamist Muslim World", co-chair Carool Kersten. Show summary

  This paper explores Islam-oriented ideas promulgated by a number of adherents of “Pelasgian” theories, a multifaceted Albanophonic discourse based on conspiracy theories, rejected knowledge and an esoteric impulse. A tenet is that modern Albanians through their “Pelasgian” ancestry and language possess the key to recover a lost wisdom tradition, which is contrasted with Others’ religious “fanaticism”. This Pelasgian Ur-Religion is well preserved in Albanian culture, above all in one’s own religious heritage, which is endowed with global and cosmic significance. The backdrop is secularist, under-siege nationalism, and current visions of European integration and Western recognition. A main inspiration is 19th-Century efforts to refashion the Sufi Bektashiyya tradition into a kind of pantheist, pagan-Christian pro-Western Islam. “Pelasgian” interpretations of Islam are idiosyncratic and unorganized, often with pantheist, panentheist or polytheist twist and a neopagan character, with elements from UFO religions and an increasing similarity with New Age in the West.

• Endresen, Cecilie (2015). Partridge, Damani J. 2012. Hypersexuality and Headscarves Race, Sex, and Citizenship in the New Germany.. Anthropological Notebooks.  ISSN 1408-032X.  21(1), s 149- 150
• Endresen, Cecilie (2015, 10. desember). Tolerance Test: Radicalisation Poses Challenge for Albania, av Vladimir Karaj. [Internett].  Balkan Insight.
• Endresen, Cecilie & Taraku, Sylo (2015). Makedonia på bristepunktet?. Minervanett. Show summary

  For å oppsummere: Makedonia har et identitetskompleks, et sårbart multietnisk samhold, en politisk kultur preget av mistillit og grumsete motiver, kompliserte forhold til sine naboer og en kronglete vei mot integrering med Vesten. Men landet har først og fremst et problem med udugelige ledere og vanstyre. Maktsyke ledere på Balkan har ofte kunnet spille på nasjonalistiske strenger for å konsolidere eller beholde makten. Men i Makedonia kan det virke det som denne taktikken ikke virker lenger. Mange lar seg rett og slett ikke lure til å tro at politikerne vil dem vel. Dagen etter kampene i Kumanovo, samlet en gruppe mennesker seg for å vise at makedonere og albanere står samlet og ikke ønsker noen konflikt. En etnisk albaner og makedoner gir hverandre en klem for å symbolisere samholdet og at de ikke ønsker krig. En sindig albaner kritiserer regjeringen og nasjonalister av alle slag: «Jeg oppfordrer alle til å forholde seg rolige og beskytte vårt folk», sier mannen, ”mens makthaverne i Skopje spiller sitt skitne spill”. Med dette setter han ord på det mange nå føler: Det egentlige problemet er ikke etniske skiller, men ansvarsløse politikere som ikke bryr seg om folket eller fortjener dets tillit. Dette ble filmet av den makedonske tv-stasjonen News 24, har sirkulert mye i sosiale medier, blitt sett av hundretusener på Youtube, og har av mange i Makedonia blitt utropt til «årets tale». Og nettopp her ligger håpet: En befolkning som stiller sine ledere til ansvar og ikke lar seg kue eller lure av nasjonalistiske avledningsmanøvre. Makedonia overlevde konflikten i 2001, som var mye mer alvorlig enn dagens situasjon. Mest sannsynlig vil Makedonia også denne gangen overleve som stat, riktignok fattig og vanstyrt, men multietnisk og forhåpentligvis på vei mot det gode selskap i EU.

• Endresen, Cecilie (2014). Hellige fjell, hemmelighetsfulle hieroglyfer og himmelske hester: Naturlover og landskap tolket som uttrykk for albanernes utenomjordiske opphav og sivilisatoriske overlegenhet i myter om ‘pelasgerne’. Show summary

  Dette innlegget tar for seg synet på naturen i det som kan kalles «pelasgisk» religion, en religion som er konstruert av albanske nasjonalister i nyere tid. Pelasgologi kan defineres som en kvasivitenskapelig lære om pelasgerne, et ikke-gresktalende mytisk folk på Balkan nevnt i Homer som antas å være albanernes forfedre. Iht. denne tesen var pelasgisk kultur siviliasjonens vugge, og det som senere urettmessig ble definert som «gresk» mytologi og kultur, er egentlig pelasgisk. Den moderne pelasgismen er en nytolkning av nasjonalistiske opphavsmyter fra slutten av 1800-tallet som blant annet søkte å definere albanerne med sin muslimske majoritet som en sivilisatorisk kraft i Europa og et innfødt folk med legitime politiske og territorielle krav. Her fikk spesielt sufitradisjonen Bektashiyya en viktig rolle og ble designet som en slags panteistisk, pagan-kristen, tolerant, ufarlig form for islamsk naturmystikk. Dagens pelasgologer påviser «autentiske» pelasgiske overlevninger i ren albansk kultur og språk, men også lengst øst i Aleksander stores pelasgiske rike. Også mykensk, gammelegyptisk og indisk kultur er avarter av den pelasgiske. I noen varianter av pelasgiske teorier hadde pelasgerne guddommelig eller utenomjordisk opphav. En grunntanke er at pelasgernes kunnskap om naturen og kosmos var overlegen vår egen. Denne esoteriske kunnskapen, som i dag forvaltes av pelasgologene og deres tilhørere, gir håp for fremtiden, men er truet fra alle kanter. Albanernes forfedre levde i fullstendig harmoni med naturen, og deres religion kjennetegnes av at den var 100 % fornuftsbasert. Dette var før overtro, maktmisbruk og primitivismer gjorde sitt inntog med aggressive folk som grekerne som trengte inn fra Øst trengte og alt ble degenerert. Resultatene ser vi i dag: Politisk uro, religionskonflikter og miljøødeleggelser. Det albanske språket, som er det nærmeste vi i dag kommer ren pelasgisk, er imidlertid nøkkelen. Ved hjelp av kreativ albansk etymologi kan man rekonstruere det autentiske pelasgisk verdensbildet og kosmologi, blant annet via navn på guder, naturfenomener, årstider og jordbruk. Andre ledetråder er albansk topografi, der spesielt hellige fjell og førislamske, førkristne hellige steder ses som pelasgiske tilknytningspunkter. Pelasgiske teorier sirkulerer i hovedsak blant etniske albanere, på nettet, i albanske kiosker og bokhandler, og i deler av albansk akademia. I dag får pelasgiske teorier ny mening for albanske immigranter i Hellas i møte med rasisme og fordommer, ved at den symbolske grensen mellom albanere og grekere både bekrefter kulturelle likheter mellom naboland, og migranter-storsamfunn, men gjør albanerne til den overlegne part i forholdet. Teoriene er også relatert til ideologiske komplekset «islam i Europa». Pelasgologien inngår også i dialog med andre former for «forkastede kunnskapsregimer» og bærer vitnesbyrd om at tankegods fra New Age og nypaganisme for fullt har gjort sitt inntog på Balkan og påvirker både nasjonalistisk og religiøs tenkning. Samtidig setter miljødiskursen sitt preg, og forestillingen om en spesiell økologisk bevissthet brukes som et ytterligere bevis på det pelasgisk-albanske folkets fortreffeligheter.

• Endresen, Cecilie (2014). Pelasgian fantasies reinterpreted: Albanian nationalist themes in the context of migration, globalisation and New Age.
• Endresen, Cecilie (2014). Politisk islam.
• Endresen, Cecilie (2014). Religion, nation and globalisation: Romania and Albania. Show summary

  The paper discusses the role of nation and culture, and influence from nationalist culture the way different groups interpret religion. Different Christian and Islamic cases in Albania and Romania show that the way various groups conceptualise the nation and national culture has a deep impact on their interpretation of religion and theological matters, and vice versa.

• Endresen, Cecilie (2013). Are Albanian Muslims becoming Christian in Greece?. Show summary

  Om religionsendringer og -blanding blant albanske migranter i Hellas i lys av islam og islamofobi

• Endresen, Cecilie (2013). Becoming Greek and Christian? Identity changes among Muslim Albanians in Greece. Show summary

  In Greece, a shift from Islam to Christianity seems to be taking place among migrants from Albania. Most of the Albanians with a Muslim background use Greek Orthodox names – which makes the Albanians refer to them as ‘Jorgot’ (‘the Iorgos’). Many become ‘Greeks’ in one way or the other by suppressing or gradually loosing their Albanian identity and language. The in-between ethnic and religious identities are extremely complex on the individual level. Some of the informants display Christian paraphernalia or convert due to social pressure, but are proud to be Muslim. Others feel Christian but are not baptised, while many say they are both Christian and Muslim. Albanians who have a Christian background or are defined as Greek minority by Greece are not necessarily more pro-Greek. A Greek-Orthodox ‘pin code’, as the migrants coin it, makes life a bit easier in the Greek society and dissociates the person from the ‘bad’ Albanians. A new identity is also also a fresh start, a narrative escape from a homeland which has failed. However, it is also a response to ideologies that have constructed Muslims as illegitimate in Europe or the EU as Christian. This identity-juggling taps into a variety of visions of nationhood, culture, modernity and belonging, in Albania as well as in Greece and in Europe. However, it seems unknown to others than Albanians and Greeks and is unexplored in research. My theoretical approach to identity, symbol, nation, ethnicity and religion is constructivist with focus on symbolic boundaries, and my fieldwork material consists of dozens of in-depth interviews with migrants from Albania. The religious and ethnic boundary negotiations in the interviews serve as a snapshot of a situation or process and will be analysed in a wider historical and political context: 1. the post-Ottoman de-islamisation of Greece and Southeast Europe, 2. the legacy of Albanian secularist nationalism and atheist communism, 3. the nationalist construction(s) of ‘Albanians’ and ‘Greeks’ as oppositions, 4. European integration.

• Endresen, Cecilie (2013). Cecilie Endresen Becoming Greek and Christian? Identity changes among Muslim Albanians in Greece.
• Endresen, Cecilie (2013). Emigration et identifications. A presentation of research in progress. Show summary

  Om etnisk og religiøs identitetssjonglering blant albanske migranter i Hellas

• Endresen, Cecilie (2013). "From Sufis to Salafis: Islamic theology in Albania - attitudes towards otherness".
• Endresen, Cecilie (2013). Gullalder og traumatisk tid som religiøse rettesnorer. Islamske og kristne forestillinger om fortid og fremtid.
• Endresen, Cecilie (2013, 16. oktober). Kombformimi simbolik në Evropën juglindore. Om religion og etnisitet i Albania. [TV].  Koha Vizion - SOT.
• Endresen, Cecilie (2013, 19. oktober). Om religion og etnisitet i Albania. Presentasjon av Kombformimi simbolik në Evropën juglindore. [TV].  Koha Vizion - Rubrika e librit.
• Endresen, Cecilie (2013). Oppdatering/skriving av artikler om Albania i Store Norske leksikon Oppdatering/skriving av andre/nye artikler på temaer som religion, nyreligiøsitet, språk og Balkan.
• Endresen, Cecilie (2013). Presentasjon av forskningsresultater om religion og etnisitet i Albania.
• Endresen, Cecilie (2013). "Sannheten" om Albania. En innføring i albansk kultur.
• Endresen, Cecilie (2013). The «inside/outside» problem.
• Endresen, Cecilie & Rukaj, Marjola (2013, 04. februar). Albania e censimento 2011: di che religione sei?. [Internett].  Osservatorio Balcanic e Caucaso. Show summary

  Intervju om religionsforhold i Albania

• Endresen, Cecilie & Rukaj, Marjola (2013, 04. februar). Albania e censimento 2011: di che religione sei?. [Internett].  Osservatorio Balcanic e Caucaso.
• Endresen, Cecilie & Rukaj, Marjola (2013, 19. april). Ideologie: l'Albania naturale. [Internett].  Osservatorio Balcanic e Caucaso. Show summary

  Intervju på albansk med Koço Danaj, nasjonalistisk ideolog

• Mappes-Niediek, Norbert & Endresen, Cecilie (2013, 24. desember). Jesus ist für alle da: Auf dem Balkan feiern Muslime zusammen mit Christen Weihnachten.  Die Welt. Show summary

  Jesus ist für alle da: Auf dem Balkan feiern Muslime zusammen mit Christen Weihnachten. An diesem Brauch haben auch die Kriege zwischen Ethnien und Konfessionen in der Region nichts ändern können. Wenn am Weihnachtstag zu Mittag der Nebel aufreißt, gerät das Dorf in Bewegung. Männer, Frauen und Kinder stapfen durch den tiefen Schnee. Altersschwache Autos kämpfen sich vom Tal hinauf nach Stublla, oben in den Schwarzen Bergen von Skopje. Auf dem großen Hof gleich rechts am Dorfeingang herrscht schon geschäftiges Treiben. Am Eingang zum Haus ziehen alle die Schuhe aus. Der große Empfangsraum füllt sich rasch; die Alten sitzen auf den Bänken rings an der Wand, die anderen stehen, schwatzen, trinken Tee und Raki. Es ist eine Weihnachtsfeier, wie man sie sonst auf der Welt nicht findet. Von den Frauen nämlich tragen manche den Hidschab, von den Männern etliche den Plis, eine runde, weiße Filzkappe. Nicht die Hirten vom Felde sind gekommen, um das Jesuskind zu verehren: Es sind Muslime. Auf dem Balkan ist es der Brauch, den Nachbarn der je anderen Konfession zu deren hohen religiösen Feiertagen seinen Besuch abzustatten. Die katholische Familie Ramaj hält unten im Tal, in Viti, ein großes Elektrogeschäft. Alljährlich am 25. Dezember kommen muslimische und serbische Nachbarn, Angestellte und Geschäftspartner, um zu gratulieren. "Es war immer so", erzählt Albert Ramaj, ein Sohn des Hauses, der sich auch wissenschaftlich mit den religiösen Bräuchen seiner kosovarischen Heimat beschäftigt. "Auch im Krieg, 1998 und 1999." Nur habe es damals eben generell wenig Bewegung gegeben. Viele seien lieber im Haus geblieben – aus Angst, nicht aus Hass oder aus Intoleranz. Inzwischen steht der alte Brauch wieder in voller Blüte. "Nicht wenige Muslime kommen sogar zur Christmette", berichtet Dom Lush Gjergji, Generalvikar der katholischen Diözese und lange Jahre Pfarrer in Binec, einem Nachbarort von Stublla. Zu Weihnachten und Ostern, zum islamischen Opferfest und zum Tag des Fastenbrechens am Ende des Ramadan feiert der multikulturelle Balkan sich selbst. "Man kennt die Feiertage der anderen sehr genau", erzählt Erdin Kadunic aus der ethnisch gemischten Kleinstadt Bugojno in Bosnien. Der Muslim weiß von Allerheiligen, von Mariä Himmelfahrt und Mariä Geburt, der "großen" und der "kleinen Herrin", wie die katholischen Kroaten hier sagen. Umgekehrt ist den Nachbarn geläufig, wann die Muslime von Bugojno das islamische Neujahrsfest oder den Geburtstag des Propheten begehen. Da, wo die Nationen Krieg gegeneinander geführt haben, hat der Brauch des gegenseitigen Gratulierens gelitten, ist aber nicht verschwunden. Das Verhältnis zu den orthodoxen Serben, erzählt Pfarrer Gjergji, sei zwar "abgekühlt", verbessere sich aber schon wieder. "Heute tauschen wir zu den Feiertagen eigentlich nur noch E-Mails aus", bestätigt Sava Janjic, Abt des orthodoxen Klosters Decani im Nordwestkosovo. Geredet wird viel bei den festtäglichen Zusammenkünften, besprochen wenig: Small Talk, Nachbarschaftstratsch, manchmal die Weltpolitik oder die Konjunktur. Wichtig ist das Zusammensein. In Stublla, im Süden des Kosovo, bewirtet die Familie Ramaj ihre vielen Gäste mit der Fastenspeise, einem schlichten Brei aus Milch und Weizenkörnern, den sich, wer will, mit etwas Zucker genießbar machen kann. Das ist nicht Geiz. "Religion hat immer viel mit Essen zu tun", erklärt die norwegische Ethnologin Cecilie Endresen, die über lange Zeit Feldforschung im albanischen Peshkopia betrieben hat, und erinnert an das islamische Schweinefleischverbot, die jüdischen Koscher-Regeln und den Hinduismus, der mit seinen komplizierten Vorschriften gemeinsame Mahlzeiten fast unmöglich macht. "Dass man die rituellen Gerichte der je anderen isst, gilt als Zeichen des Vertrauens."

• Severin Bruland, Roger & Endresen, Cecilie (2013, 04. oktober). Intervju om Stor-Albania. [TV].  URIX, NRK.
• Endresen, Cecilie (2012). A Norwegian apocalypse: Millenarian, Christian, secular, and Islamist elements in the worldview of Anders Behring Breivik. Show summary

  The Norwegian terrorist Anders Behring Breivik who in July 2011 killed 77 people has in his infamous ”manifesto” and during the trial provided detailed descriptions of his so-called pre-emptive measures to defend the Norwegian people and European Christendom from ”deconstruction”. Breivik’s primary target was the ”enemy within” and his ideology is clearly shaped by a contemporary Norwegian context, in addition to a usual right-wing extremist brand of Old Norse mythology, white supremacism and Islamophobia. However, his cut-and-paste ideology also draws on Freemasonry, templar mythology and Japanese nationalism, as well as anti-Muslim Serbian-Orthodox nationalism and Sayyid Qutb, the Muslim Brotherhood, and al-Quaida, which Breivik openly admires. To support his view that Islam and Christendom are indeed in a state of war, Breivik has even called notorious Serbian war criminals and Norwegian Islamists as witnesses. This paper endeavours to disentangle the millenarianisms and conspiracy theories appropriated from Serbian-Orthodox and Islamist discourses. It also analyses the steps of his end-time scenario, the ”final conflict”, supposed to culminate in 2083 when Europe will be cleansed of its last Muslim. The argument is that Brevik’s worldview can be analysed as a kind of ”palingenetic myth”, a characteristic of millenarian nationalism, and its religious dimension is highly syncretic.

• Endresen, Cecilie (2012). Human rights controversies: Gender, minorities and religion.
• Endresen, Cecilie (2012). "Jorden rundt: Albania".
• Endresen, Cecilie (2012). Kristi soldater i Romania - nyfascisme på fremmarsj?.
• Endresen, Cecilie (2012). Presentasjon av forskningsresultater og boklansering.
• Endresen, Cecilie (2012). Religion og utvikling i et brukerperspektiv, I: Ingrid Vik; Nikolai Hegertun & Håvard Kleppa (red.),  Innblikk i forholdet mellom religion og utvikling : en rapport for prosjektet religion og utvikling 2011-2012.  Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og Utenriksdepartementet.  ISBN 978-82-7177-887-3.  Misjon og bistand.  s 47 - 53 Show summary

  Er religion uforenlig med utvikling, en pådriver, eller en blanding? Kan man si noe generelt om religion når ”samme” religion gjør en enorm innsats for syke og samtidig er medskyldig i epidemier ved å motarbeide f.eks. vaksiner og kondombruk? Denne teksten kan ses som en religionsanalytisk tilnærming i et brukerperspektiv, med ønske om å bidra til en mer effektiv utviklingspolitikk.

• Endresen, Cecilie (2012). Same, but different? ”God”, Creation and Judgement in different nationalist contexts. Show summary

  Orthodox Christianity in Southeast Europe has often been intertwined with various nation-building projects. Realities on the ground reflect conceptualisations of ”God” and his relationship to humankind and the world. This paper analyses ”God” in two different Orthodox contexts and shows that it is a flexible emic category, highly contextual, and often represents values held by a community. In certain ultra-nationalistic undercurrents of Romanian Orthodoxy (românismul, legionarismul), nations are perceived as ontologically distinct ethnic essences, created by God, which will face the Day of Judgement as a collective. Such theology is part of an ambition to create a new, glorious Christ-like Romanian nation, envisaged as a monoethnic, Orthodox Christian state, purified of Satanic forces represented by minorities and modernism. This worldview has a strong emphasis on Christology and theosis, deification. So does the discourse on God in Albania’s autocephalous Orthodox Church, a tradition influenced by secularist nationalism in which Muslim, Catholic and Orthodox Albanians are urged to discard religious divisions. Here the clergy believe that all men are created equal and that ethnicity and possibly also religious affiliation may ultimately be irrelevant for salvation. While the Romanian and Albanian communities in question seem to agree on God’s essence, their interpretations of his will and work are are completely different.

• Endresen, Cecilie; Stensvold, Anne & Frydenlund, Iselin (2012). Et vitenskaplig studium av religion. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.  s 7- 7 Show summary

  Debatten om religionsfaget gjør det naturlig å fremheve at religionshistorie/religionsvitenskap er et ikke-konfesjonelt universitetsfag. Her studeres religion som et menneskeskapt kulturprodukt og et historisk faktum. Studiet av religion er altså studiet av et sammensatt sosialt og kulturelt fenomen og kan derfor ikke reduseres eller forvises til ”litteratur” eller ”historie”. I stedet kreves en global, sammenlignende tilnærming. Religionshistorikere ser det ikke som sin oppgave å vurdere sannhetsgehalten i religionenes verdensbilde eller vurdere forskjellige former for religiøs etikk. Som fagfolk etterstreber vi en profesjonell distanse til vårt studieobjekt, der ens personlige livssyn, normer, sympatier og motvilje settes i parentes. Slik studerer vi religion som en spesiell form for kultur som er uløselig sammenknyttet med bl.a. historiske, sosiale, kulturelle og politiske prosesser. At religion ikke bare er en privatsak, tro eller fantasi, men også kan være en kilde til identitet med en politisk slagside burde de fleste nå ha fått med seg. Uavhengig av personlig tro eller ikke-tro, er det et uomtvistelig faktum at de fleste mennesker i verden fortsatt har og utøver religion, enten man liker det eller ei. Det er dette vi studerer på religionshistorie, og det er denne kunnskapen vi mener bør formidles i et ikke-konfesjonelt religionsfag i norsk skole.

• Endresen, Cecilie (2011). Forskjellige artikler om Albania (litteratur, historie, geografi, samtidshistorie) i Store norske leksikon.
• Endresen, Cecilie (2011, 19. november). Intervju, Verden på lørdag. [Radio].  Verden på lørdag, NRK P2.
• Endresen, Cecilie (2011). Islam under press i Europa. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116. Show summary

  Mange ser islam og muslimer som en trussel mot Norge og Europa. Færre tenker over at det siden tidlig 1800-tall har pågått en systematisk avislamisering av Sørøst-Europa. Srebrenica-massakren var et ekstremt eksempel. Mer subtile måter å fjerne sporene av islamsk innflytelse gjenfinnes i litteratur, byplanlegging, historieskriving, språkreformer, helligdager og selvforståelse rundt på Balkan. Etter hvert som det osmanske riket raknet i kantene, overtok nye kristne nasjonalstater kontrollen. Nye politiske eliter ønsket å rense den nasjonale kroppen for spor av osmansk herredømme. Milosevics etniske rensing var ikke det første forsøket på eliminere «fremmedelementer». I kristne majoritetsstater har innfødte muslimer i varierende grad blitt stemplet som forrædere. Flere Balkan-stater har i perioder forsøkt å tvangsassimilere eller utrydde sin muslimske befolkning. Eksempelvis fordrev den serbiske hæren i 1878 muslimer i sine nyervervede områder i Sør-Serbia. Det samme skjedde i Kosovo i 1912, og på nittitallet. Folkeutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia etter første verdenskrig kan også ses i lys av tanken om å sende muslimer «hjem». Det kan òg eksporten av jugoslaviske muslimer til Tyrkia under Tito, og bulgarsk minoritetspolitikk på åttitallet. Engstelsen for å bli oppfattet som uønsket i Europa stikker dypt blant sørøsteuropeiske muslimer. Selv i land med stort muslimsk flertall, slik som Kosovo og Albania, har «flukten fra Orienten» gjort seg gjeldende, for eksempel som historiske omskrivninger og religionspolitikk. Politikere og intellektuelle snakker gjerne om Mor Teresa og albanernes kristne røtter for å understreke sin europeiskhet. Muslimer i Vest-Europa er et nytt fenomen, men islam er en gammel religion i vår verdensdel, minst 800 år eldre enn den evangelisk-lutherske lære. Likevel har islam og muslimer vært under press i det som historisk sett har vært et kjerneområde på Kontinentet. Dette hører også med i historien om islam og Europa.

• Endresen, Cecilie (2011). Nasjon og religion i Albania.
• Endresen, Cecilie (2011). Romanias reddende engler: ”Nye menn” og blodmystikk hos Erkeengelen Mikaels legion. Show summary

  I postkommunistiske Romania tar den politiske og religiøse bevegelsen Erkeengelen Mikaels legion, også kjent som Jerngarden, til orde for en total nasjonal gjenfødelse av åndelig karakter. Deres politiske program er Johannes åpenbaring, og medlemmene ser seg selv som den jordiske forlengelsen av de himmelske hærskarers kamp mot Lucifer. Mens disse ”legionærene”, som de kaller seg selv, hovedsakelig gjør seg bemerket gjennom antiabortkampanjer, eggkasting mot Gay Pride Parade, nynazist-lignende marsjer og gudstjenester i skogen nattestider, oppfatter medlemmene seg selv som frontkjempere i et kosmisk drama mellom det gode (Romania, nasjonen, kirken, Gud) og det onde (politikere, jøder, frimurere, kommunister og div. moderne varianter av dette). Denne bevegelsen er ikke overraskende svært mannsdominert, og i kampen for den nasjonale renselsen er rollene kjønnsspesifikke. Revolusjonens frontkjempere skal ledes av en spesiell type moralske soldater, et såkalt ”nytt menneske”. Med dette forstås en rumensk, kristenfundamentalistisk elite, først og fremst menn. Mens kvinnelige legionærer organiseres i ”festninger”, dvs. passive forsvarsverk for familien og ”autentiske” nasjonale verdier, skapes de ”nye mennene” som åndelige krigermunker i små brorskap, ”reder”, preget av ritualer, bønn og forfedrekult. I dette innlegget vil jeg analysere legionærenes sosialt sett konservative kjønnsroller i lys av forestillingen om nasjonen som et organisk fellesskap i sitt naturlige, gudegitte fedreland, der nålevende rumenere er forbundet med hverandre, forfedrene og jorda gjennom blodet, som betraktes som hellig. I den forbindelse vil jeg gå spesielt inn på en ortodoks kristen tankegang på Balkan om folket/nasjonen som en kirke, fedrelandet som en kirkegård, og den asketiske, mystiske munken som krigerideal.

• Endresen, Cecilie (2010). Bokanmeldelse: ‘Albanien – örnarnas land’ av Ulla Siljeholm. Nordisk Østforum.  ISSN 0801-7220.  (1)
• Endresen, Cecilie (2010). Is the Albanian’s religion really ”Albanianism”? Religion and nation according to Muslim and Christian leaders in Albania. Show summary

  The project is an investigation of what the nation means to the people who professionally represent exactly what the Albanians in more than a hundred years have been urged to disregard: religion. The focus is the interplay between nation and religion in the clerics’ symbolic universes. Their conceptualisations of nation are imbued with religion, and vice versa. The study therefore challenges the nationalist axiom that religious differences do not matter to Albanians. The project is based on fieldwork and consists of 27 in-depth interviews conducted in Albanian (2003-2006), mainly with high-rank representatives from the Muslim Community (including small Sufi orders); the Bektashi Community; the Roman Catholic Church, and the Orthodox Autocephalous Church. Many of these leaders were political prisoners during Communism. Both national and religious identities and communities are analysed as contextual, relational, and imprecise symbolic constructions. The clerics’ discourse on the past, salvation, “religious tolerance”, theological differences, mixed marriages and graveyards, disputed symbols, material resources, political influence, etc., is analysed. This reveals that concepts of “Albanianness” are invariably related to the question of religious differences and inter-religious relations. The clerics identify alternately with Albanians, the state, “religion”, the religious Community or a subgroup of it, and the global religious community. The relationship between nation and religion is tremendously complex and fluid, influenced by globalisation, local traditions, religious doctrine, personal experience, regional history, national myths, communist propaganda, foreign mission, studies abroad, and conspiracy theories. A set of myths discernable in the material express national unity as well as religious rivalry and a sense of unjust treatment. As such, they problematise the tension between religious and national identities. While promulgating a particularly inclusivist interpretation of religion and defining religious tolerance as a divinely sanctioned principle, the clerics at the same time disclose attitudes which contradict their claims that religious differences are unproblematic.

• Endresen, Cecilie (2010). Nødvendig forskning. Dagbladet.  ISSN 0805-3766. Show summary

  Nok en gang ser regjeringen ut til å ha glemt de humanistiske vitenskapene i forslaget til statsbudsjett. For å «møte dei globale utfordringane » og å «vidareutvikle Noreg som kunnskapssamfunn» («Forsking og utvikling i statsbudsjettet », innl.) bør imidlertid Norge satse mer på humaniora. Uten forståelse er samarbeid umulig. Humaniora er forsøk på å forstå forskjellige former for menneskelig tenkning og kommunikasjon. Vår uoversiktlige verden er i rask endring, og humaniora er kanskje viktigere enn noensinne. Norge er blitt et svært sammensatt samfunn med stadig flere berøringspunkter rundt på kloden. Global utvikling påvirker oss på alle områder. Angrepet på den norske ambassaden i Syria i kjølvannet av noen tegninger i en dansk avis og hvilke følger iranske reaksjoner på romanen til en brite fra India fikk for en norsk forlegger, er bare et par eksempler. Har Norge ambisjoner om å være fredsmekler rundt i verden, bør vi også vite noe om den. HUMANIORA ER mye forskjellig. Hva er et logisk gyldig argument? Hvordan påvirkes vi av bilder, og hvordan lærer vi fremmedspråk? Hvordan kan vi ha sikker viten? Hvorfor kollapset Sovjetunionen eller Romerriket? Hvordan kan et tøystykke, en tegning eller et flagg tolkes så forskjellig? Forskning på temaer for spesielt interesserte bidrar med kunnskap som kommer menigmann til gode. Keltisk filologisk forskning på overgangen fra passive til aktive verbformer fra gammelirsk, lærer oss for eksempel både noe om Irland, en hel kultur og språkendring generelt. At noen forsker på slike tilsynelatende smale temaer, gjør at vi får ordbøker, retteprogrammer og tekster på TV. FOR EKSEMPEL er det gode grunner til å forske på «’superflat’ som estetisk grep i japansk populærkultur», slik Guri Ellen Hanem ved NTNU gjør. Ikke bare fordi japansk populærkultur preger de fleste barne- og ungdomsrom her i landet. «Superflat »-konseptet sier også noe om hvordan japanerne har bearbeidet traumene fra Den annen verdenskrig ved å glatte over det skjedde. Hello Kitty og japanske tegneserier henger dermed sammen med de dyptgripende økonomiske, kulturelle og politiske endringene det japanske samfunnet har gjennomgått. Slik forskning styrker både estetisk teori og norsk kunnskap om fremmede land. Det kan også norsk næringsliv tjene på. FORSKNING utvider grensene for det vi vet noe om. Forskere har dermed bedre forutsetninger for å stille relevante spørsmål og peke ut forskningsveien videre enn det politikere og byråkrater har. Ingen vet hvilke felt som vil bli mest nyttig i framtida. På syttitallet mente mange at det ikke var noen vits i å forske på islam. På åttitallet skjønte vel ingen at en professor i serbokroatisk snart ville bli uvurderlig, fordi han skjønte hva som foregikk da det brøt ut krig i språkområdet hans. I september 2001 ble kompetanse i afghanske dialekter og historie brått matnyttig. ALL GOD forskning har en egenverdi i det at det øker vår kunnskap om verden. Humanistisk kunnskap er en viktig motvekt til svada, selvfølgeligheter og synsing. Humanioraforskning er relativt billig i drift. Manglende forståelse av kompliserte sammenhenger blir fort dyrt. Tung kompetanse tar lang tid å bygge opp, men kort tid å bryte ned, dersom humaniora fortsetter å være en salderingspost.

View all works in Cristin