Fundamentalisme – globalisert religiøs protest

Globaliseringen som startet på begynnelsen av 1800-tallet har lagt forutsetningene for den religiøse fundamentalismen vi ser i dag, mener religionshistoriker Torkel Brekke.

De fleste fundamentalister er aktive på arenaer som politikk, utdanning, rettsvesen og i organisasjonsliv, men det er også noen som tyr til vold for å fremme sine synspunkter.

Fundamentalisme er i enkelte konservative kristne miljøer i USA en hedersbetegnelse som aktive troende setter på seg selv. Mange forskere mener at ordet fundamentalisme skal forbeholdes kristne grupper fordi begrepet fundamentalisme oppsto i en helt spesifikk historisk kontekst, nemlig innenfor kristne miljøer i USA på begynnelsen av 1900-tallet.

Mann i et bibliotek. Foto.
Professor Torkel Brekke ved IKOS.

Ikke bare kristen fundamentalisme

Religionshistoriker Torkel Brekke mener derimot at fundamentalisme ikke kan avgrenses til kristendommen.

– Å forbeholde betegnelsen ”fundamentalisme” for kristne grupper bygger på en misforståelse om hvordan vitenskapelige betegnelser oppstår og brukes.

Han er heller ikke enig i sosiologer og religionsforskere som mener at begrepet kan brukes om grupper innenfor andre religioner utelukkende fordi de ligner på de kristne fundamentalistene.

– Å utvide bruken av betegnelsen bare på grunn av familielikhet mellom kristne, muslimske, jødiske, hinduiske, buddhistiske, og andre grupper er heller ikke godt nok fordi det overser de globale historiske prosessene som har ført til dannelsen av fundamentalistiske bevegelser på mange steder og innenfor mange religiøse tradisjoner fra slutten av 1800-tallet, sier Brekke, som arbeider med en monografi om fundamentalisme som skal publiseres på Cambridge University Press. Prosjektet har arbeidstittelen ”Fundamentalism in the World Religions”.

– Fundamentalism in the World Religions forsøker å vise hvordan fundamentalisme i alle religioner faktisk er resultater av de samme globale historiske prosesser, forteller Brekke, som er professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

Betydningen av kolonitiden

En sentral påstand i prosjektet er at mange forskere har undervurdert betydningen av kolonitiden og de globaliseringsprosesser den medførte.

I kolonitiden ble moderne byråkrati, vitenskap, utdanning, organisasjonsliv, kapitalisme, trykkekunst, og en rekke nye idealer og verdensbilder, spredt til store deler av Asia og Afrika. Ifløge Brekke førte kolonitiden til en massiv forrykkelse i forholdet mellom politiske eliter, religiøse eliter og lekfolk i store deler av verden.

– Det er fra denne forrykkelsen at fundamentalisme oppstår i de fleste verdensreligioner, sier han. Noe av poenget med bokprosjektet er å vise hvordan disse viktige endringene fant sted på ulike steder i ulikt tempo og på ulike måter, men likevel med klare paralleller globalt.

De politiske elitene ble marginalisert av kolonistyrene. De religiøse elitene ble marginalisert av nye former for kommunikasjon og nye, protestantiske idealer om religiøs autoritet. De eneste gruppene som kunne ”redde” tradisjonell kultur og religion var religiøse lekfolk utdannet etter vestlige idealer.

– Det er disse moderne utdannede lekfolkene som er fundamentalismens fanebærere i de fleste deler av verden. Iran er jo et tydelig unntak som er blitt mye diskutert fordi det der var den religiøse eliten som førte an i protestene mot for rask modernisering og marginalisering av tradisjonelle verdier.

Undergraving av Bibelen

I Nord-Amerika var det også den moderne verdens perspektiver på kristendom som førte til fundamentlistiske reaksjoner. Ikke minst var konservative kristne svært bekymret for hvordan moderne historisk forskning undergravet Bibelens status, og de reagerte mot hvordan moderne naturvitenskap fratok mennesket dets prominente plass i Guds skapelsesverk.

– Et interessant trekk ved dagens situasjon er økende samarbeid mot evolusjonsbiologien innenfor kristne og muslimske miljøer. Dette er et av de mange områdene man fortsatt vet lite om fordi det mangler forskning, og på slike felt er jeg avhengig av god kommunikasjon med kolleger i andre land for å danne et fornuftig bilde av utviklingen.

Brekke har i tidligere forskning fokusert på forholdet mellom religion og politikk i Sør-Asia.

- Dette tror jeg er en styrke fordi nesten alle tidligere bøker om fundamentalisme er skrevet av forskere som er spesialister enten på kristendommen eller islam, og som mangler forskningskompetanse innenfor hinduismen, buddhismen og sikhismen. De moderne religiøse og politiske bevegelsene i disse tradisjonene har hatt stor politisk betydning i moderne historie, og de former store deler av dagens debatt om internasjonal politikk.

 

Av Anne Serikstad Stovner - informasjonskonsulent IKOS
Publisert 21. sep. 2010 13:52 - Sist endret 20. apr. 2020 22:48