Kina endrer verden

Kina er en voksende verdensmakt. Men det er ikke bare de ytre betingelsene som avgjør landets fremtidige vekst og globale innflytelse. Det er det i like stor grad Kinas indre spenninger som gjør, ifølge forsker Mette Halskov Hansen.

Kinas betydning som økonomisk verdensmakt vokser med store investeringer i både USA, Afrika og Europa. Men for å forstå utviklingen må vi, ifølge professor Mette Halskov Hansen, se bak de økonomiske tallene, og få innsikt i de politiske og samfunnsmessige forhold som kan få nok så stor global betydning.

– Kinesiske ledere må hele tiden følge med på opinionen og tilpasse sin politikk, for å sikre Kommunistpartiets legitimitet i befolkningen, sier Hansen.

Hun mener at mange i Vesten har et noe ensidig inntrykk av Kina som et diktatorisk regime. Det færre vet er at landet har et ganske avansert lovsystem og at ledelsen er avhengig av politisk legitimitet i befolkningen.

I løpet av de siste tjue årene har hun hatt jevnlige forskningsopphold i verdens mest befolkede land. For tiden arbeider hun med en antropologisk studie - "Utdanning, moral og individualisering" - om utdanningsinstitusjonene på landsbygda i Kina. Med utgangspunkt i feltarbeid i den kinesiske statsskolen, tar prosjektet for seg spørsmål rundt forholdet mellom individ og kollektiv, sosial organisering av ungdom, kjønn og generasjonskonflikter, samt det indre livet i statlige organisasjoner.

Investerer i utdannelse

Hun forteller at etter USA er Kina den største investoren i utdannelse i verden. Samtidig har det oppstått en kraftig diskusjon internt i landet rundt utdanningssystemet.

– På den ene siden skal utdannelsessystemet tilpasses og understøtte ettpartistaten. På den andre siden skal det også tilpasses det globaliserte Kina.

Hansen har skrevet en rekke artikler om ulike sider ved Kinas politikk og samfunnsliv, og skriver også på et bokmanus for det amerikanske forlaget University of Washington Press.

Eksplosiv vekst

– Kinas eksplosive økonomiske vekst har de siste tretti år forandret verden. Noen mener Kina snart overtar USAs plass som ledende nasjon innenfor økonomi, militær, og kultur. Andre mener dette er tull, sier Hansen.

– Vi som studerer Kina ser jo at det ikke er så enkelt som å velge en av motpolene. Hvis vi skal forstå hva som skjer, må vi se på hva som preger samfunnet og politikken innad i Kina. Dette er perspektiver som ligger over det vanlige, men nokså uinteressante “Vesten mot Østen”. Vi ønsker ikke å bygge opp om konflikter, men istedet bidra til en dypere innsikt i hvilke prosesser som preger samfunnet og politikken, og kanskje utfordre noen forestillinger om Kinas og verdens fremtid, sier Hansen.

Eksempler på interne spørsmål som vil legge et grunnlag for Kinas fremtidige rolle i verdenssamfunnet, er blant annet den politiske retning den nye ledelse fra høsten 2012 velger å ta, dens evne til å håndtere de ekstremt store sosiale og økonomiske forskjellene i Kina, korrupsjonen, miljøet, og de stadig sprengfarlige relasjonene til befolkningene i Tibet og Xinjiang.

Styrket kulturell posisjon

I kjølvannet av den økonomiske veksten mener hun også at det finnes klare tegn på at Kinas har styrket sin kulturelle posisjon gjennom økt turisme og interesse for kinesisk språk, kunst og litteratur.

Professor Mette Halskov Hansen

– På grunn av den interne sensuren er det likevel ikke gitt at de kulturuttrykkene som fanger interesse utenfor Kina er de samme som får oppmerksomhet blant landets befolkning, påpeker Mette Halskov Hansen.

Høstens signaturemne

Mette Halskov Hansen er ansvarlig for et av høstens såkalte signaturemner ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) - et forskningsbasert studieemne som retter seg mot nye og viderekommende studenter.

Gjennom signaturemnene har instituttet gjerne belyst en pågående situasjon gjennom en tverrfaglig tilnærming fra egne og eksterne forskningskrefter. Høsten 2011 kunne for eksempel deltakerne praktisk talt delta i fortolkningen av den arabiske våren i sanntid gjennom emnet “Ned med diktatorene! Hvordan forstå det nye Midtøsten.”

Kina-forskerne i forelesningsrekken tar blant annet opp spørsmål som hvor sterk Kinas økonomi er, kineserne kjennskap til demokrati, og hvorvidt nye medier, sosial ulikhet, og etniske uroligheter en trussel mot den politiske stabiliteten og hvorfor så mange frykter Kinas fremvekst.

Med seg i utformingen av studieemnet har hun Øystein Tunsjø ved Institutt for Forsvarsstudier, Henning Kristoffersen ved Det Norske Veritas, Koen Wellens ved Senter for menneskerettigheter, UiO, samt Rune Svarverud og Halvor Eifring fra IKOS. Alle skal forelese over egen forskning.

Av Kari Andresen, frilansjournalist og Richard Armitage (foto)
Publisert 19. juli 2012 15:13 - Sist endret 14. okt. 2019 15:56