Den arabiske våren skapte en tegneserierevolusjon i Midtøsten

I en bokhandel i Kairo dumpet Midtøsten-forsker Jacob Høigilt tilfeldigvis borti en hylle med tegneserier. Det ble starten på et nytt forskningsprosjekt.

Parkeringshjelp: Denne illustrasjonen fra det egyptiske tegneseriemagasinet TokTok fremstiller en «parkeringshjelp» (menn som livnærer seg ved å hjelpe folk å finne parkering i Kairos overfylte gater) som hjelper en stridsvogn med å finne en ledig plass i sentrum. For utfyllende forklaring av budskapet, se nederst i denne artikkelen.

Illustrasjon: Muhammad Shennawy (TokTok nr. 11, 2014)

Kairo, januar 2011. På Tahrirplassen demonstrerer tusenvis av egyptiske ungdommer mot president Hosni Mubaraks regime. En ulmende misnøye mot korrupsjon, maktmisbruk og undertrykkelse som hadde startet i Tunisia, og som skulle spre seg til resten av Nord-Afrika og Midtøsten.

Jacob Høigilt, førsteamanuensis i Midstøstenstudier (foto: Ellen Evju Jahr/UiO)

I kjølvannet av det som senere fikk navnet «den arabiske våren», reiste førsteamanuensis i Midtøstenstudier, Jacob Høigilt, til Egypt. Planen var å studere endringer i det arabiske skriftspråket, som del av forskningsprosjektet «The Ideology and Sociology of Language Change in the Arab World» – et samarbeid mellom Institutt for fredsforskning og UiO, med finansiering fra Norsk Forskningsråd.

– Jeg sto i en lokal bokhandel i Kairo og lette etter materiale da jeg dumpet borti en hylle med tegneserier, minnes Høigilt på sitt kontor i P. A. Munchs hus på Blindern.

– De var morsomme, skrevet på arabisk og helt tydelig laget for voksne. Det slo meg som noe helt nytt og annerledes.

Gir ut bok

Funnet ble startskuddet for et forskningsprosjekt som nå har kulminert i boken Comics in Contemporary Arab Culture: Politics, Language and Resistance, utgitt i desember (I.B. Tauris 2018).

I boken introduserer Høigilt en ny bølge av såkalte grafiske romaner - tegneserier for voksne - som er skrevet og utgitt på arabisk.

– Noen små tegneseriemiljøer hadde begynt å dukke opp allerede noen år før den arabiske våren, forteller han.

– Men etter 2011 så man virkelig en eksplosjon av tegneserier for voksne i denne delen av verden.

Nord-amerikanske tegneserieskapere som Joe Sacco, Guy Delisle og Sarah Glidden har lenge tegnet sine inntrykk og opplevelser av Midtøsten for et vestlig publikum. Men som Høigilt viser, er den nye generasjonen arabiske serieskapere opptatt av å formidle sine samfunn og kulturer fra innsiden.

– Bølgen er en del av en bredere kulturell oppblomstring blant unge, som var med å føre frem til den arabiske våren. Samtidig gjorde den politiske og sosiale åpningen etter 2011 det enklere å starte opp og skape interesse for slike kreative prosjekter, sier Høigilt.

Nasjonale stiler

Høigilt begynte å samle alt han kunne finne av tegneseriehefter, og kom snart i kontakt med kreative miljøer i Egypt, Libanon, Tunisia og Marokko. Mens han holdt på, vokste bevegelsen.

– Det ble startet festivaler som Cairocomics og en arabisk tegneseriepris som deles ut hvert år i Libanon, forteller han.

Etter hvert fikk han øye på de særegne uttrykkene og stilene som skiller miljøene i de ulike landene.

– Egypt har en helt egen skole av tegnere, som har vært opptatt av å skildre vanlige folk og gateliv. Det er gjerne morsomt, med mye sketsjer og slapstick. Det libanesiske er mye mer “highbrow” og kunstnerisk, forteller Høigilt og viser frem eksempler på forskjellige hefter.

Libanesiske fornærmelser: Illustrasjonen tar for seg uttrykket "Måtte religionen din brenne" og er en humoristisk tilnærming til det betente temaet religion og politikk i Libanon. Magasinet Samandal som publiserte den ble ilagt bot. For utfyllende forklaring, se nederst i denne artikkelen. Illustrasjon: Lena Merhej (Samandal, nr 7, 2009)

Maktkritikk og feminisme

På 1930-tallet vokste det frem et internasjonalt marked for særlig amerikanske og japanske tegneserier for barn. Først noen tiår senere begynte små og uavhengige forlag å gi ut hefter rettet mot et eldre publikum.

Med humor, sosialrealistiske skildringer og et stadig skarpere blikk på maktstrukturer, ble den grafiske romanen for voksne født.

I boken trekker Høigilt frem fire temaer som han mener kjennetegner de arabiske bidragene til sjangeren:

– Det ene er en veldig klar kritikk av en autoritær kultur og patrialske strukturer. Også kvinnefrigjøring og problematisering av kjønnsrelasjoner er fremtredende. Videre har tegneseriene den viktige funksjonen å gi ungdom en stemme i samfunn der de tidligere har vært ganske marginalisert i offentligheten.

Motstand gjennom språk

Det fjerde og kanskje viktigste temaet i boken, er språket. Høigilt sier han først lot seg fascinere av at de arabiske tegneseriene – hvorav mange etter hvert er blitt oversatt til engelsk, fransk og italiensk – skrives på dialekt.

– Arabiske er delt mellom et høy- og et lavspråk, og tradisjonen har vært at høyspråket skrives, mens lavspråket brukes i dagligtalen.

Høigilt forteller at tegneseriene ble et tydelig eksempel på bredere trend i den arabiske verden, der det å skrive på lavspråket er blitt en måte å bryte ned formalistiske samfunnsstrukturer.

– Dette henger igjen sammen med oppblomstringen av ungdomskulturen. Når skriftspråket blir mer uformelt, blir også terskelen lavere for at unge kan delta i offentligheten.

Et vindu inn i ungdomskulturen

Tegneserier kan brukes som underholdning, men også til å yte motstand. I så måte har de arabiske serieskaperne tidvis blitt møtt med sensur.

– I Libanon har tegnere og forleggere som har kritisert eller tøyset med religiøse ledere, opplevd å bli fengslet og bøtelagt. Og jeg tror nok flere av de egyptiske seriene som kom for seks-syv år siden ville blitt slått hardere ned på i dag, sier Høigilt.

Han mener likevel at tegneseriene ikke først og fremst er verdifulle som politisk aktivisme, men som sosiokulturelle og historiske dokumenter.

– Tegneseriene er et viktig vindu inn i tanker, følelser og tendenser i arabiske samfunn. De kan fortelle oss mye om hvordan særlig unge har det, på en spennende måte som du ikke ofte får tilgang til i den arabiske medievirkeligheten.


Om illustrasjonene

– Karikaturtegningen av parkeringshjelpen er hentet fra tegneseriemagasinet TokTok, og er laget av Muhammad Shennawy, en av Egypts fremste tegneserieskapere. Den ble laget etter Egypts revolusjon i 2011, og fremstiller en «parkeringshjelp» (menn som livnærer seg ved å hjelpe folk å finne parkeringsplasser i Kairos overfylte gater) som hjelper en stridsvogn med å finne en ledig plass i sentrum. Tegningen er subtil og smart fordi den på humoristisk vis kan uttrykke en dobbelthet i vanlige egypteres forhold til militæret: «folket og hæren er én hånd» på den ene siden, og «tro ikke at dere er bedre enn oss» på den andre, sier Høigilt.

– På humoristisk vis tar utsnittet fra Lena Merhejs tegneserie «Libanesiske hevn-oppskrifter» for seg libanesiske fornærmelser og eder, og viser hvor bisarre de er dersom de forstås bokstavelig. Denne siden tar for seg uttrykket «Måtte religionen din brenne», og er en humoristisk tilnærming til det betente temaet religion og politikk i Libanon. Denne historien, og en annen om homofili i samme utgave, var utgangspunktet for at en libanesisk politisk leder anklaget Samandal for blasfemi, hatretorikk, falske nyheter og gudsbespottelse. Magasinet ble utrolig nok dømt og ilagt en bot på 20,000 USD i 2015, forteller Høigilt.

 

Comics in Contemporary Arab Culture: Politics, Language and Resistance kom ut på I.B. Tauris i desember 2018.

Av Hanne Christiansen
Publisert 3. jan. 2019 11:29 - Sist endret 10. jan. 2019 15:13