– Jeg begynte å engasjere meg i det kvenske språket, fordi jeg tenkte på min mor og hennes generasjon, sier språkprofessor Pia Lane.
– De hadde kvensk som morsmål, men fikk ikke muligheten til å lese og skrive det.
Lane er en av forskerne ved UiOs Senter for Fremragende Forskning, MultiLing. Hun ledet forskningsprosjektet «Standardising Minority Languages» og sammen med internasjonale kollegaer ga hun ut en bok med samme navn i fjor høst.
Forskningsprosjektet og boken ser nærmere på fem minoritetsspråk som er omgjort til standardiserte skriftspråk: Zapotekansk i Mexico, skotsk i Skottland, limburgsk i Nederland, meänkieli i Sverige og kvensk i Norge.
Undersøkte folks opplevelse
Kvensk ligner på finsk, og ble lenge også vurdert som kun en dialekt av finsk. Først i 2005 fikk kvensk status som eget språk. Arbeidet med å gjøre kvensk om til et standardisert skriftspråk begynte for alvor i 2007. I 2014 ble den første utgaven av kvensk grammatikk utgitt.
Lane har undersøkt hvordan mennesker med kvensk som morsmål opplever at morsmålet deres blir et standardisert skriftspråk.
– Vi skiller ofte mellom anonymitet og autentisitet i forskningen på standardisering av minoritetsspråk. Anonymitet er ofte noe som kjennetegner nasjonalspråkene, fordi de tilhører alle og ingen samtidig. For minoritetsspråk er autentisitet mye viktigere. Det skal være legitimt og ekte og tilhøre språkbrukeren, og derfor oppstår det sterkere følelsesmessige reaksjoner, sier Lane.
Omstridt "th"-lyd
I følge Store norske leksikon er det mellom 2000 og 8000 mennesker i Norge som snakker kvensk. Språket har geografiske variasjoner, som gjør at et felles skriftspråk byr på utfordringer.
Et eksempel er bokstaven «đ» som uttales som den engelske «th»-lyden. Lyden brukes av noen kvener i Vest-Finnmark, mens den ikke brukes av kvener i øst. Om lyden skulle med i skriftspråket eller ikke, skapte stor debatt.
– Mens nasjonalspråk som fransk og engelsk ble standardisert da kongen hadde makt til å bestemme hvordan det skulle være, er det i dagens moderne samfunn et ideal om at alle slike politiske prosesser skal være demokratisk fundamentert. Selv om det handler om språk, handler det om så mye mer, sier Lane.
Skjulte sin kvenske identitet
For minoritetsspråkbrukere handler det ofte om en vond forhistorie. På slutten av 1800-tallet startet Norge en aggressiv fornorskingspolitikk overfor blant annet kvenene. Det ble forbud mot å bruke kvensk i skolen og kirken.
I 1902 ble det innført en bestemmelse om at bare norsktalende kunne kjøpe jord. Nedsettende holdninger mot kvener var lenge svært utbredt, noe som førte til at mange fornektet og fortiet sin kvenske identitet.
Skriftspråk viktig for fremtiden
Lane har intervjuet personer med kvensk som morsmål om skriftspråket, og hun har observert dem når de leser tekster på kvensk for første gang.
– Gjennomgående i datamaterialet er at mange som først var negative til det standardiserte skriftspråket, fikk en positiv opplevelse da de leste tekster på kvensk. Det forteller at standardisering av skriftspråk er en kompleks prosess, og at samme person kan mene forskjellige ting samtidig, sier Lane.
Det standardiserte kvenske skriftspråket er et ledd i arbeidet med å revitalisere og løfte statusen til språket i Norge. Kvenske skolebøker, festivaler og nyhetsnettsider på NRK bidrar også til dette.
– Som alle andre utsatte minoritetsspråk har det blitt stadig færre som snakker kvensk. Mange opplever at skolen er arenaen hvor barna i dag kan lære seg kvensk. For at språkarven skal videreføres er derfor skriftspråket veldig viktig, sier Lane.