2024
Et digitalt dypdykk i norsk 1890-talls lyrikk
Ranveig Kvinnsland og Ingerid Løyning Dale presenterer tverrfaglig arbeid med korpusbygging.
Tid og sted: 30. okt. 2024 14:15 – 15:00, Møterom 536, HW
Doktorgradsstipendiat Ranveig Kvinnsland ved NORN-prosjektet tar med seg språkteknolog Ingerid Løyning Dale fra Nasjonalbiblioteket til litterært instituttseminar for å snakke om korpusbygging, metodeutvikling og tverrfaglig arbeid. De to samarbeider tett for å utvikle et datasett bestående av nye norske dikt publisert mellom 1890 og 1899, og de er nå i ferd med å ferdigstille og publisere dette. Korpuset består av 3440 dikt totalt, hentet fra 81 ulike diktbøker. Datasettet utgjør utgangspunktet for Kvinnslands avhandling, som har et todelt mål: for det første å gjøre et dypdykk i hva denne 1890-tallslyrikken er og gjør, og for det andre å utforske hvordan ulike digitale metodiske tilnærminger kan brukes, tilpasses og utvikles for en studie av norsk lyrikk. Sistnevnte er fremdeles det vanskeligste, men betydelig enklere med god hjelp.
Kvinnsland og Dale skal presentere artikkelen «Redescovering the 1890s: A Norwegian Poetry Corpus» på konferansen Computational Humanities Research i Aarhus i desember, og det er hovedpoengene i denne artikkelen som er utgangspunktet for presentasjonen.
Gledesdrepende nyskildringer i adopsjonsdiktene til Brynjulf Jung Tjønn og Maja Lee Langvad
Audun Mortensen er nyansatt doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur, og kommer til litterært instiuttseminar for å presentere sitt prosjekt, med arbeidstittelen: «Favorittmigrantenes motfortellinger: Postnasjonale lengsler i skandinavisk adopsjonslitteratur 1996-2024».
Tid og sted: 2. okt. 2024 14:15 – 15:00, Møterom 536, HW
Transnasjonal adopsjon er i endring. Samtalen om det, synet på det og virksomheten i seg selv. Norge har stanset adopsjoner fra en rekke land det siste halvåret, og adopsjonssystemet granskes fra stadig flere hold. Samtidig varsles det i skrivende stund om et «mulig massesøksmål mot staten» av norske adopsjonssøkere grunnet Bufdirs stans av utenlandsadopsjoner (NRK, 18.9.24).
Hvordan har den skandinaviske samtidslitteraturen forholdt seg til dette underbelyste komplekset av global kapitalisme og ulikhet, veldedighet, slektskap, kjærlighet, majorisering, minorisering, migrasjon, menneskerettigheter, etnisitet, rase, hvithet og nasjonalitet?
En røff guide til dette doktorgradsprosjektet om skandinavisk adopsjonslitteratur presenteres i foredraget: «Gledesdrepende nyskildringer i adopsjonsdiktene til Brynjulf Jung Tjønn og Maja Lee Langvad».
Vel møtt til litterært instituttseminar ved ILN!
Tarjei Vesaas' "Kimen" og Mikheil Javakhishvilis "Djevelens stein" i et sammenlignende perspektiv
Kakhaber Loria er professor ved Statsuniversitetet i Tbilisi, hvor han leder Center for Scandinavian Studies. I august gjester han ILNs litterære instituttseminar.
Tid og sted: 28. aug. 2024 14:15 – 15:00, Møterom 536, HW
I dette foredraget vil professor Kakhaber Loria presentere en sammenlignende lesning av Kimen og Mikheil Javakhishvilis Djevelens stein.
Kimen (1941) av Tarjei Vesaas (1897–1970) er en historie om et lite, idyllisk samfunn der alt plutselig blir til et mareritt. Den handler også om vold og hvordan man reagerer på vold, når den bryter ut i et sammensveiset fellesskap. Lignende problemer er også blitt behandlet av den georgiske forfatteren Mikheil Javakhishvili (f. 1880, en av de mest betydningsfulle georgiske prosaforfattere gjennom tidene, og en militant opposisjonell, som ble drept under Stalins represalier i 1937) i Djevelens stein (1908). På samme måte som Vesaas tar for seg de tragiske hendelsene under andre verdenskrig i sin roman, reagerer også Djevelens stein på en viktig historisk begivenhet, nemlig den russiske revolusjonen i 1905. Leseren er imidlertid bare indirekte i stand til å relatere historien til en bestemt historisk eller politisk hendelse. Både Vesaas og Javakhishvili er først og fremst opptatt av universelle moralske og etiske problemer i verkene sine.
Arrangementet foregår på norsk.
Vel møtt til høstens første litterære instituttseminar hos ILN!
Pustens politikk - Foredrag med Espen Stueland
Vi har invitert Espen Stueland til å ta utgangspunkt i den essayistiske boka Historien med eller uten kropp? som utkom på forlaget House of Foundation i 2023.
Tid og sted: 7. juni 2024 13:15 – 14:00, Møterom 536, HW
I boka beskriver Stueland hvordan det gamle skillet mellom det naturgitte og det menneskeskapte har formet ideen om kroppen som noe atskilt fra naturen. I nyere tid har tverrfaglige perspektiver bidratt til å overskride den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom natur- og kulturfagene. Stuelands foredrag har fått tittelen «Pustens politikk», her vil han ta perspektivet fra boka litt videre og kommentere skjønnlitterære fremstillinger av arbeid som forårsaker lungesykdommen silikose. Eksemplene er hentet blant annet fra verk av Muriel Rukeyser og Kjartan Fløgstad, som begge skriver om «The Hawk’s Nest tunnel Disaster» – Rukeyser i diktsamlingen The Book of the Dead, beskrevet som dokumentarisme eller som «poetry of fact», Fløgstad i romanen Grand Manila. Hvilken humanistisk tenkning kan i dag ivareta tverrfaglige perspektiver på menneskekroppen, på biologi og natur som et hele?
Vel møtt til en spennende avslutning på vårens seminarrekke!
Lett lunsjservering
Sjón – og lidt om islandsk samtidslitteratur
I år udkommer den første engelsksprogede akademiske antologi om multikunstneren Sjón (Sigurjón Birgir Sigurðsson). Gitte Mose, som er blandt tre redaktører, forteller om utgivelsen på litterært instituttseminar.
Tid og sted: 19. apr. 2024 13:14 – 14:00, HW 536
August 2024 udkommer den første engelsksprogede akademiske antologi om multikunstneren Sjón (Sigurjón Birgir Sigurðsson) på forlaget Routledge. Critical Approaches to Sjón. North of the Sun er redigeret af Professor i filmstudier og engelsk litteratur Linda Badley (US), Litteraturforsker Úlfhildur Dagsdottír (IS) og Gitte Mose, som alle bidrager med egne kapitler.
For mange er Sjón kendt som romanforfatter. I 2005 vandt han Nordisk Råds Litteraturpris for Skugga-Baldur, og i 2023 fik han Svenska Akademiens Nordiske Pris ”Den lille Nobelpris”. Sammen med instruktøren Valdimar Jóhansson fik han i 2022 Nordisk Råds filmpris for filmen Dyrið/Lamb, og var manuskriptforfatter med mere på Robert Eggers store vikingefilm The Northman også i 2022. Sjón er også kendt for sit samarbejde med The Sugarcubes og Björk. Han har også skrevet flere sangtekster til hende, og bl.a. til Lars von Triers Oscar-vindende film Dancer in the Dark (2000). Endelig kan nævnes, at Sjón var den tredje forfatter til at lægge et hemmeligt manuskript ind i The Future Library på Deichman Bjørvika.
Efter en kort introduktion til islandsk samtidslitteratur, og Sjóns placering her, følger en nærmere præsentation af bogen.
Skillingsvisene i Norge – mellom muntlighet og massemedium
Anne Sigrid Refsum (NTNU) har nylig levert Norges første PhD-avhandling om skillingsviser. Nå kommer hun til litterært instituttseminar for å presentere forskningen sin.
Tid og sted: 8. mars 2024 12:15 – 13:00, HW 536
I foredraget synger og forteller hun om sitt prosjekt, og om angrende syndere, merkverdige mirakler, stor kjærlighet og Norges første nasjonalsang.
Vel møtt!
Stemmen, lyrikken, musikken
Professor emeritus Arnfinn Bø-Rygg gjester instituttet vårt denne måneden.
Tid og sted: 15. feb. 2024 13:00 – 14:00, Seminarrom 4, Sophus Bugge
Det gjør han i forbindelse med deltagelse på et seminar i regi av forskergruppen Lyrikk, og arrangementet er slått sammen med litterært instituttseminar i februar.
Bø-Rygg har en magistergrad i filosofi, og ved Universitetet i Oslo har han vært ansatt som professor i allmen estetikk, hvor også musikkestetikk har vært en del av porteføljen.
Til oss kommer han for å snakke om stemmen i lyrikken og i sangen. Han tar for seg diktets stemme, tonesetting av dikt og vise versa: dikt satt til sang. Eksempler henter han fra blant annet Hugo von Hofmannsthal, Dylan Thomas, Ingeborg Bachmann, Inger Christensen og Philippe Jaccottet.
Vel møtt!
2023
Fra trussel til tilflukt – En studie av naturkonstruksjonene i C.M.Bellmans Fredmans epistlar og Fredmans sånger
Åshild Aspøy er doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur ved ILN. I november presenterer hun sitt avhandlingsprosjekt om 1700-talls-poeten C. M. Bellman.
Tid og sted: 29. nov. 2023 13:15 – 14:00, HWH Multiling møterom 421
Innlegget presenterer et pågående avhandlingsprosjekt og gir innblikk i arbeidets innretning og orientering. Gjennom verksanalyser undersøkes naturkonstruksjonene i den svenske 1700-tallspoeten C.M. Bellmans Fredmans Epistlar og Fredmans Sånger og menneske–natur-relasjoner som oppstår der. Naturen i disse verkene er transitiv: Den tar objekt. Den eksisterer alltid i relasjon til et menneskelig nærvær som den er der for eller imot. En sentral tese er det at naturens funksjon kan forstås som utspent langs et spekter som strekker seg mellom ytterpunktene trussel og tilflukt. Bellmans natur spenner fra lys til mørke og er tilsynelatende svært kontrastfull.
Perspektivet er primært historiserende og innebærer derigjennom en diskusjon og innsirkling av 1700-tallets naturbegrep. Samtidig befinner vi oss i startgropa til høy- eller senmoderniteten, og verkene har naturlig plass i en samtidig diskusjon av det moderne – og urbaniserte – menneskets måte å være i naturen og i verden på. Peilinger til nyere økologisk teori er en del av arbeidet. Direkte og indirekte viser verkene hvordan skillet mellom natur og kultur ikke lar seg opprettholde, og de viser naturens kraft og menneskets sårbarhet. Lest og lyttet til mot vår samtids horisont, kan disse sanglyriske storverkene fra gustaviansk tid synliggjøre et kontinuum til oss selv og vårt eget kav med lignende problemstillinger.
Vel møtt!
Olav Duun og ulike forskningsposisjoner
I oktober gjester Duun-forsker Einar Vannebo vårt litterære instituttseminar.
Tid og sted: 18. okt. 2023 13:15 – 14:00, HW 536
Einar Vannebo har sin bakgrunn som student og stipendiat ved ILN. Han er også teolog. I 2016 disputerte han på ei avhandling om religion og menneskesyn i Duuns dikting. Innlegget sitt presenterer han slik:
Det er i år 100 år sidan Olav Duuns Juvikfolke vart fullført, eit verk som løfta forfattaren opp i stjernelaget på det litterære parnasset som kandidat til Nobelprisen. I 1926 stod det på ei røyst at han fekk den. Eg vil i dette seminaret ta for meg posisjonar i Duun-forskinga frå Rolv Thesens monografi frå 1942 fram til dagens forskingsstatus. Fleire av instituttets litteratar har levert viktige bidrag i denne forskingshistoria, m.a. Daniel Haakonsen, Otto Hageberg, Leiv Fetveit og Åsfrid Svensen. Kva nye tema og vinklingar vil det vere naturleg å utfordre forskingsmiljøet til å arbeide med fram mot 150-årsjubileet for Duuns fødsel i 2026?
Vel møtt!
Å lese Knausgård fra Latin-Amerika
Gjesteforsker ved ILOS, Camilo Gomide Cavalcanti Silva (Universitetet i Sao Paulo), presenterer PhD-prosjektet sitt for oss i mai.
Tid og sted: 11. mai 2023 14:15 – 15:00, HW536
I avhandlingen undersøker Camilo forholdet mellom fiksjon og virkelighet, og mellom individet og fellesskap i Min Kamp 1-6 av Karl Ove Knausgård. Han analyserer verket langs fire akser: 1) Karl Oves forhold til faren; 2) spenningen mellom individ og kollektiv; 3) lengselen etter virkningene av nærvær og virkelighet; og 4) ønsket om et oppriktig uttrykk.
Et av formålene med avhandlingen er å lese Min Kamp fra et latinamerikansk perspektiv, i sammenlikning med brasiliansk og latinamerikansk samtidslitteratur. Hvilke likheter og forskjeller kan spores i behandlingen av den samme problematikken i to så ulike kontekster?
Norskfagets kanon
I august i fjor ble boka Litteraturkanon i norskfaget - historiske liner, aktuelle utfordringar utgitt i LNU-serien på Fagbokforlaget. I april presenterer én av forfatterne, Torill Steinfeld, boka for oss på litterært instituttseminar.
Tid og sted: 13. apr. 2023 14:15 – 15:00, HW536
I presentasjonen vil Torill ta opp noen av de faglige kontroversene og dilemmaene som har vært knyttet til skolens litteraturundevisning. Det gjelder blant annet om forholdet mellom litteraturhistorie og tekstlesing, forholdet mellom tekstanalyse og opplevelseslesning og synet på realismen og modernismen i nyere norskverk. Hun vil også komme inn på et par politisk-ideologiske spørsmål, som vurderingene av Bjørnsons pangermanisme i 1920- og 30-årenes skolelitteraturhistorier, og marginaliseringen av litteratur som tematisk er knyttet til andre verdenskrig i nyere norskverk.
Vel møtt til presentasjon og diskusjon!
Petter Dass, torsk, skrei og sjømonster i Nord-Atlanteren
Ronny Spaans er tilsett som fyrsteamanuensis i nordisk litteratur ved ILN, UiO frå 1. mars i år. 23.3. presenterer han forskninga si for oss.
Tid og sted: 23. mars 2023 14:15 – 15:00, HW536
Presten og diktaren Petter Dass fører tankane over til Bibelen og ortodoksien på 1600-talet, men Petter Dass var òg naturhistorikar, i likskap med andre tidlegmoderne prestar, som Erik Pontoppidan. Eg vil fortelja om eit pågåande forskingarbeid, om Nordlands Trompet eller Beskrivelse over Nordlands Amt som eit naturhistorisk-topografisk verk, der fokuset ligg på ei interesse for nordnorske naturvedunder: fantastiske fjellformasjonar, sjøormen, Moskstraumen, osb. Eg vil vise korleis herr Petter introduserer ein rasjonell vitskapleg metode i observasjonen av naturfenomen og dermed avmytologiserer landskapet sitt for troll og monster. I løpet av føredraget kjem eg òg innpå andre tidlegmoderne topografar og naturforskarar, som Olaus Magnus og den nemnde Erik Pontoppidan. Men eg omtalar òg mindre kjende naturhistorikarar, som nederlendaren Adriaen Coenen og dansken Diderik Brinch. Observasjonane og refleksjonane deira gjev eit internasjonalt og kunnskapshistorisk perspektiv på Nordlands Trompet.
Ibsens spektralitet – med særlig vekt på Brand
Giuliano D'Amico, førsteamanuensis ved Senter for Ibsenstudier, presenterer sin nyeste forskning for oss.
Tid og sted: 16. feb. 2023 14:15 – 15:00, HW536
“A popular saying among students of Ibsen is that “all of his plays could be called Ghosts,” and, indeed, the images of the dead continuing to work their power on the living (…) clearly struck deeply into the poetic imagination of the most influential dramatist of the modern European theatre.” Dette skrev Marvin Carlson i The Haunted Stage (2001). Om dette virker intuitivt, i alle fall for de som har beskjeftiget seg med Ibsens såkalte retrospektive teknikk, så er det noe overraskende at svært få, om noen forskere, har fokusert på et så pass viktig element i Ibsens forfatterskap – altså gjenferdet.
I mitt foredrag skal jeg presentere et pågående bokprosjekt om Ibsens spektralitet – altså om stykker av Ibsen der gjenferd opptrer, i mer eller mindre bokstavelig form. Prosjektet tar utgangspunkt i begrepet spektralitet, slik Jacques Derrida og andre teoretikere av den såkalte spectral turn formulerte det. Jeg ønsker å vise at Ibsen utviklet en «spektral» estetikk fra tidlig i forfatterskapet, som kom til å prege senere stykker og som muliggjør nye lesninger av både sentrale og sjeldent leste Ibsen-verk.
Min forståelse av spektralitet er først og fremst bokstavelig, dvs. at jeg tar for meg stykker der gjenferd faktisk viser seg og deltar i handlingen (Catilina, Kongs-æmnerne, Brand og på sett og vis Kejser og Galilæer). Jeg vil også vie litt plass til stykker der spektraliteten er mer diffus og til dels metaforisk (Gengangere, Rosmersholm) eller blandes med fin-de-siècle-impulser (Når vi døde vågner). Hovedtesen er at en spektral lesning gjør det mulig for disse gjenferdene å oppnå agens og en mer aktiv rolle i handlingen, noe som farger tolkningen av hele stykket. Jeg vil eksemplifisere dette med Agnes’ gjenferd i slutten av Brand, som jeg undersøker både i forhold til Brands imitatio Christi og til Agnes’ agens, både før og etter døden.
Troels Obbekær: ”Protest og pral. Sted og identitet i dansk ghettorap 2001-2024”
I denne præsentationen vil Troels Obbekær, gæste PhD på nordisk litteratur, fortelle om sit ph.d.-projekt, der foreløbig hedder ”Protest og pral. Sted og identitet i dansk ghettorap 2001-2024”.
Tid og sted: 2. feb. 2023 14:15 – 15:00, HW536
Projektet handler om, hvordan almene udsatte boligområder fremstilles og forhandles i dansk rap. De udsatte boligområder har de seneste årtier været genstand for et stort politisk fokus på integration og ’ghettoisering’. Den danske regering har siden 2010 opereret med en officiel ghettodefinition og en liste over såkaldte ghettoområder (nu ændret til ’parallelsamfund’), hvilket af mange opleves som stigmatiserende.
I de år, som ghettopolitikken er blevet ført, har rap om og fra udsatte boligområder opnået stor popularitet. Hvilke erfaringer fremstiller ghettorapperne og med hvilke formelle og tematiske træk? Stemmer rappens fortællinger overens med det billede, som gives i regeringens definition af, hvad en dansk ghetto er?
Troels er hos oss fra 1. januar til 1. april 2023. Hans ph.d. er del af forskningsprojektet Reassembling the Ghetto, med Jon Helt Haarder på Syddansk Universitet som projektleder. På ILN er Troels primært tilknyttet projektet Unashamed Citizenship. Minority Literary Voices in Scandinavia.
2022
Ibsen og vaudeville-sjangeren
Ellen Rees har hatt en raptus i sommer og sittet og lest franske og danske vaudeviller og andre lettbeinte komedier. Basert på dette materialet vil hun nå demontere to myter om Ibsen og fortelle om to «funn». Velkommen til litterært instituttseminar onsdag 16. november kl. 14.15!
Tid og sted: 16. nov. 2022 14:15 – 15:15, HWH536
Ellen Rees har doktorgrad i Scandinavian Studies fra University of Washington (1995), hvor hun skrev en avhandling om Cora Sandels romaner. Etter tolv år som førsteamanuensis i USA kom hun til UiO, først som postdoktor i nordisk litteratur, og siden 2013 som professor ved Senter for Ibsen-studier.
Ann-Katrine Schmidt Nielsen: Stories of War and Refuge. Imagining Futures in Afghan Exile Art
Ann-Katrine Schmidt Nielsen vil præsentere sit postdoc-projekt ”Stories of War and Refuge. Imagining Futures in Afghan Exile Art”.
Tid og sted: 26. okt. 2022 12:30 – 13:30, HWH536
I projektet undersøges, hvordan kvindelige afghanske eksil-kunstnere æstetisk udforsker og udfolder egne forestillinger om fortid, nutid og fremtid. I visuelle og performancebaserede værker skabes et modstands- og mulighedsrum for gentænkningen af fx geopolitiske relationer, køn og mulige personlige, regionale og globale fremtider. Derved problematiseres ikke blot den gængse læsning af migrationsnarrativer som fortids- og traumeorienterede, men også den vestlige, krigslegitimerende mediediskurs om Afghanske piger og kvinder.
Ann-Katrine har en ph.d. fra Aarhus Universitet med afhandlingen Hjemsøgt af krig. En hauntologisk undersøgelse af veteranfiguren i danske medier og samtidskunst fra 1992 til 2020. Hun er postdoc på ILN med tilknytning til forskningsprojektet ”Unashamed Citizenship. Minority Literary Voices in Contemporary Scandinavia”. Postdoc-projektet er finansieret af Carlsbergfondet.
Åsa Arping: Klass i svensk samtidsprosa
Tid og sted: 21. sep. 2022 14:15 – 15:15, HW536
Hur skildras klass i de senaste tjugo årens svenska prosa, och vad händer om vi även blickar bortom den traditionella arbetarlitteraturen?
Åsa Arping, professor i litteraturvetenskap vid Göteborgs universitet och gästlärare i svensk litteratur vid ILN, berättar om sin nyutkomna studie Att göra klass: Nedslag i svensk samtidsprosa (Makadam/Kriterium 2022)
På jakt etter mønstre i de engelskspråklige oversettelsene av Henrik Ibsens dramaer
Linnea Eirin Timmermann Buerskogen fortæller om sit PhD-projekt ved Center for Ibsen-Studier.
Tid og sted: 7. juni 2022 12:15 – 13:00, HW210
Jeg vil presentere bakgrunnen og forventede utfall for mitt doktorgradsprosjekt om de engelskspråklige oversettelsene av Ibsens stykker. I prosjektet kombinerer jeg metoder fra klassisk litteraturvitenskap med digital humaniora, nærmere bestemt text mining, for å undersøke hvordan affekt og uttrykk for følelser og relasjoner har blitt oversatt og trolig endret gjennom flere år med engelske oversettelser av Ibsens stykker. Målet er å se på samtlige digitalt tilgjengelige engelske oversettelser gjennom digitale verktøy, slik at jeg kan sammenlikne utvikling og endringer som har oppstått gjennom de over hundre årene dramaene har blitt oversatt.
Cathrine Bjerknes
Cathrine Bjerknes vil fortælle om sit postdoc-projekt tilknyttet projektet "Medborgerskap uten skam" på ILN.
Nærmere information følger.
Tid og sted: 31. mai 2022 12:15 – 13:00, HW210
Kathleen Maris Paltrineri om gjendiktning av norsk økolyrikk
Hvilke utfordringer støter man på når man skal gjendikte norsk økopoesi til engelsk? Kathleen Maris Paltrineri, forfatter og gjendikter fra Iowa, vil snakke om sin praksis som gjendikter, om etikk og ansvar ved oversettelse og om gleden over oppfinnsomt språk og poetisk eksperimentering. Hun deler noen dikt hun har oversatt og diskuterer oversettelsesstrategier for disse diktene. Dette blir en tospråklig diskusjon på skandinavisk og engelsk.
Tid og sted: 15. mars 2022 12:15, HW210
I denne diskusjonen vil Kathleen Maris Paltrineri diskutere utviklingen av sitt Fulbright-prosjekt, hvor hun vil redigere en antologi om samtidsøkolyrikk publisert i Norge, som flytter grenser i form, språk og tanke ettersom de eksplisitt eller implisitt tar for seg konsekvensene av klimaendringer. Hun vil snakke om sin praksis som gjendikter, og om etikk og ansvar ved oversettelse så vel som gleden over oppfinnsomt språk og eksperimentering. I tillegg til å diskutere utfordringer som er felles for oversettelse mellom norsk og engelsk, vil hun dele noen dikt hun har oversatt av to forfattere som skal trykkes i antologien, og diskutere oversettelsesstrategier for disse diktene. Dette blir en tospråklig diskusjon på skandinavisk og engelsk.
Kathleen Maris Paltrineri er forfatter og gjendikter fra Iowa. Hun er 2021-2022 Fulbright-stipendiater med Universitetet i Oslos Institutt for lingvistiske og nordiske studier og Universitetet i Tromsøs Institutt for språk og kultur. Hennes gjendikting av Kristin Bergets poesi har mottatt støtte fra Universitetet i Iowas Stanley internasjonale forskning stipend og har vært publisert i Guernica, Brink, og Poetry in Action. Paltrineris poesi har vært publisert i Guernica, Brink og Poetry in Action. Hun har blitt invitert til 2022 Arctic Circle Residency i Svalbard. Mer av arbeidet hennes kan finnes her.