Marianne Egeland

• Egeland, Marianne (2022). "Troublesome Heritage in the Home of Bjørnstjerne Bjørnson". I Spring, Ulrike; Schimanski, Johan Henrik & Aarbakke, Thea (Red.), Transforming author museums From Sites of Pilgrimage to Cultural Hubs. Berghahn Books. ISSN 9781800732438. s. 277–294. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2021). 'De fleste Romaners Læsning er skadelig'. Suhm, Sneedorff og romanen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 1, s. 8–21. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Opplysningsmennene Peter Frederik Suhm og Jens Schielderup Sneedorff nådde på begynnelsen av 1760-tallet bredt ut i tvillingrikene Danmark-Norge med hvert sitt tidsskrift: Tronhiemske Samlinger basert i Trondheim og Den patriotiske Tilskuer i København. Begge hadde tette forbindelser til sentralmakten. De skrev om politiske og kulturelle saker, om språk og litteratur, og regnes som fremsynte forsvarere av ytringsfrihet. Hvordan de omtaler og forholder seg til romansjangeren, kan dermed være en god indikator på hvordan den nye, borgerlige romanen blir vurdert i de toneangivende miljøene Suhm og Sneedorff tilhørte. En undersøkelse av Suhms lister over «Gode» og «Slette Bøgger», der han kommenterer nær 900 fiksjons- og sakprosaverk, og en gjennomgåelse av de vel 3000 sidene Sneedorff publiserte, bekrefter at de begge var grunnleggende skeptiske til romanen, og ikke akkurat fremstår som følsomme moderne esteter, men stiller klassiske moralsk-didaktiske krav til litteraturen.

• Egeland, Marianne (2021). Virkelighetslitteratur og appropriering: Robert Lowell, Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 38(4), s. 275–287. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2021-04-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Da den feirede amerikanske dikteren Robert Lowell inkorporerte brev fra sin ekskone i en omdiskutert lyrikksamling fra 1973, ble teknikken hans beskrevet som kannibalistisk appropriering. Og da en samling av brev mellom alle partene i kontroversen ble utgitt i 2019, pekte amerikanske anmeldere på Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård som eksempler på forfattere som benytter seg av den samme approprieringsteknikken. Begrepet appropriering har ikke dukket opp i den norske debatten om virkelighetslitteratur. Fordi det impliserer asymmetriske relasjoner, kan appropriering virke klargjørende i en diskusjon om litteratur og etikk og bruken av levende modeller.

• Egeland, Marianne (2020). Hamsun i sør og Hamsun i nord. Kunsten å argumentere for et diktersenter. Nordisk Museologi. ISSN 1103-8152. 28(1), s. 42–56. doi: 10.5617/nm.7967. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2005, two ambitious local initiatives were launched that independently of each other argued for establishing a national centre in their particular community to commemorate Nobel laureate Knut Hamsun (1859–1952): one in Grimstad on the southern coast of Norway, and the other at Hamarøy in northern Norway. Both places boasted a special ownership to the world famous author, but only the northern initiative materialized and a new museum opened in time for Hamsun’s 150 year anniversary. Why did Grimstad’s project fail and Hamarøy’s succeed? How did The Knut Hamsun Centre in Hamarøy follow up their stated goals and ambitions when planning the exhibitions? And how did Grimstad motivate plans for a downscaled centre several years later? A major issue in the article as well as in the discussion of the projects, is how the initiators argue for celebrating an author who supported Hitler and the Nazis during the war. Rhetorical and textual analysis of four documents offer insight into deliberations of how to exhibit a problematic legacy.

• Egeland, Marianne (2020). Fakta og fiksjon, jus og litteratur i 'En Roman af det virkelige Liv' (1855). Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 37(3), s. 213–224. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2020-03-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2020). Little Women travelling to Scandinavia. European Journal of Scandinavian Studies. ISSN 2191-9399. 50(2), s. 314–334. doi: 10.1515/ejss-2020-2007. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2020). Om bruken av romanbetegnelsen på 1800-tallet. Hvorfor kalte ikke Camilla Collett Amtmandens Døttre for 'roman'? Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 107(1-2020), s. 34–47. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2020-01-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske litteraturhistorikere har gjennomgående brukt betegnelsen roman om en lang oppdiktet prosafortelling uansett hva forfatteren selv kalte teksten. Roman blir dermed en universalkategori som jevner ut alle historiske forskjeller. En slik ahistorisk bruk av sjangerbetegnelsen underspiller klassifiseringsdilemmaer som forfatterne sto overfor, og hvor belastet romanen som sjanger var på 1800-tallet. Forfatternes foretrukne betegnelse var fortelling. I forsøket på å forklare deres preferanser viser jeg til Camilla Collett og Amtmandens Døttre (1854–55) som et eksempel både på valg av betegnelse og på at smaken er sosialt betinget. Bruk av og holdninger til romanbetegnelsen kan knyttes til parametre som kjønn, klasse og moral. For å klargjøre romanbegrepets status og betydning rundt midten av 1800-tallet anlegger jeg et ideologikritisk og litteratursosiologisk perspektiv. Materialet henter jeg fra de to første nasjonale bokfortegnelsene utarbeidet her til lands.

• Egeland, Marianne (2020). 'Bjørnsons aand lever - og sterkest paa Aulestad'. Personmuseets sted, fiksjon og historie. I Wiig, Marianne & Alsvik, Ola (Red.), Sted, fiksjon og historie. Nasjonalbiblioteket. ISSN 9788281862005. s. 113–138. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2018). Aulestads besværlige arv: 'Godviljens høvdingsete' og 'nazireir'. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 97(4), s. 297–315. doi: 10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad i Gausdal åpnet som nasjonalmuseum i 1935, finansiert med innsamlede midler etter en landsomfattende kampanje på 1920-tallet. Innsamlingsaksjonen ble støttet av kjente personer innenfor politikk, kultur og næringsliv og et bredt spekter av organisasjoner. Aftenposten fungerte som det ledende kampanjeorganet for å mobilisere nasjonen: Det norske folket skyldte både Bjørnson og seg selv å bevare for fremtidige generasjoner dette enestående «aands- og kulturcentrum i Norge», hjemmet til nobelprisvinneren, landets ukronede konge og største mann. Frem til andre verdenskrig var Aulestad synonymt med et «godviljens høvdingsete», men under okkupasjonen omgjorde dikterens yngste sønn gården Aulestad nærmest til en propagandasentral for NS. Erling Bjørnson agiterte for Tyskland og nasjonalsosialismen på møter, i radioforedrag og avisartikler som ble trykt over hele landet. Han brukte Aulestad og sitt berømte navn i propagandavirksomheten og hevdet at faren ville ha tiltrådt hans syn. Erling Bjørnson ble dømt til ti års fengsel for landsforræderi og til å betale en stor erstatningssum. Også andre nære familiemedlemmer med Aulestad som adresse ble dømt for landssvik. Dette motbildet av Aulestad er lite kjent i ettertid. Den påfallende motsetningen mellom et «godviljens høvdingsete» og et «nazireir», og hvordan museets forvaltere har håndtert den besværlige arven, utgjør kjernen i artikkelen. Artikkelen faller i tre deler: I den første delen analyseres kampanjen for å erverve Aulestad og argumentene som ble benyttet den gang. I den andre delen undersøkes Bjørnson-familiens mapper i landssvikarkivet og argumentene de fremmet for sitt syn, og i den tredje delen studerer jeg fortellingen om Aulestad – et av landets eldste og mest autentiske husmuseer, som museets representanter har fremmet i og for offentligheten.

• Egeland, Marianne (2018). Louisa M. Alcott og Dikken Zwilgmeyer: Et nettverk av relasjoner. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. 21(1), s. 7–26. doi: 10.18261/issn.1504-288X-2018-01-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  What textual relations may be established between the two most successful writers of children’s literature in the USA and Norway during the 19th century – Louisa M. Alcott and Dikken Zwilgmeyer? The reception in Norway is split on Zwilgmeyer’s literary ancestry, whether she belongs to a tradition instituted by Alcott’s Little Women, or whether she is to be regarded as the initiator of a new tradition herself. The aim of this article is to investigate a hypothesis about connections between the two authors’ work by studying the impact of Alcott in Norway before the 20th century, comparing Alcott’s Little Women (1868–69) and Eight Cousins (1875) with Zwilgmeyer’s Inger Johanne series, Fire kusiner (1899) and Anniken Præstgaren (1900). The sources include a reader survey from 1902, the first of its kind, mapping the reading of Zwilgmeyer’s generation. Central to the discussion is the question of intertextuality and reading as a process, activating a text’s network of relations.

• Egeland, Marianne (2018). Bjørnson og Aulestad: «uadskillelige» og «uløselige»? Fortellinger om en dikter og hans hjem. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 10(1). doi: 10.5617/sakprosa.5837. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Beliggende 18 km nord for Lillehammer åpnet Aulestad som nasjonalmuseum i 1935, innkjøpt etter en landsomfattende innsamlingsaksjon på 1920-tallet. Bjørnstjerne Bjørnsons hjem er et av landets eldste og mest komplette husmuseer. Gitt den nærmest standardiserte mytifiseringen av dikterhjem som unike, litterære steder med privilegert tilgang til forfatteren, hvilken strategi benyttes i konstrueringen av relasjonen mellom Bjørnson og Aulestad som «uadskillelig» og «uløselig», til tross for at ingen av dikterens mest kjente verk ble skrevet der? Materialet som undersøkes, dekker mer enn hundre år. Det er ført i pennen av personer med nær tilknytning til Bjørnson og med særlig ansvar for å etablere en særegen Aulestad-diskurs, som bygger opp om den nasjonallitterære myten om mannen og stedet: venner, familiemedlemmer og museumsforvaltere. Biografer og litteraturhistorikere trekkes inn i analysen for å perspektivere skildringene. Fordi det var Karoline Bjørnson som faktisk skapte det hjemmet vi kan besøke, og som bodde der desidert lengst, utgjør kjønnsdimensjonen i materialet en integrert del av problemstillingen. Å avdekke tema som i likhet med Aulestads nazistiske «arv» ikke inkluderes, er like relevant som å påpeke mønstre og endringer i diskursen over tid. Parallelt med at kvinners samfunnsmessige posisjon ble styrket, minket Karolines betydning i museumspresentasjonene.

• Egeland, Marianne (2017). Inger Johanne's «vi» og «dere». Hvem henvender hun seg til? Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 104(3), s. 277–296. doi: 10.18261/ISSN.1500-1989-2017-03-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dikken Zwilgmeyer (1853–1913) ble lenge ansett som «idealet av en barnebokforfatter» og fortellingene om Inger Johanne som «ypperlig menneskeskildring». Forfatteren ble hyllet for bøkenes nyskapende barneperspektiv og for å ha utviklet en annerledes og selvstendig jentetype. Som byfogdens datter forteller Inger Johanne selv om livet sitt for bøkenes «dere», leserne, og da angivelig som representant for «alle norske barn». Serien kom i nye opplag frem til 1990. Gjennom en ideologikritisk lesning av de ni bøkene som ble utgitt i perioden 1890–1900, med Vi Børn (1890) som den første, undersøkes her romanuniversets normer og klasseperspektiv nærmere. Er bokens «Store Vi» så inkluderende som det har blitt hevdet? Fremstår bøkene stadig som allmenngyldig, nøytral kunst? Etisk kritikk, bokhistorie og kultursosiologi bidrar til diskusjonen av fortellerens etos og målgruppe, og av de verdiene som formidles. En indikasjon på hvem som faktisk leste, finner vi svar på i en undersøkelse fra 1902.

• Egeland, Marianne (2017). Forfatteren, frirommet og virkelighetslitteraturen. 'Du skal kunne mene hva faen du vil om hva faen som helst som forfatter'. I Andersen, Claus Elholm (Red.), Så tæt på livet som muligt. Forlaget Spring. ISSN 9788793358270. s. 222–243. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2016). "Digitalisert resepsjon av en klassiker: Louisa May Alcott i Bokhylla.no". Sakprosa. ISSN 1502-6000. 8(2), s. 1–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2016). 'Du store alpakka' - eller 'cor-wumph'? Historien om Stompa, Jennings og kostskoleromanen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 103(2), s. 123–137. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2016-02-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2016). Stompa-koden: Oppskriften på en adaptasjonssuksess. I Ommundsen, Åse Marie; Andersen, Per Thomas & Bliksrud, Liv (Red.), Modernitet, barndom, historie. Festskrift til Harald Bache-Wiig. Novus Forlag. ISSN 9788270998517. s. 33–46. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2015). Anerkjennelse og autentisitet i virkelighetslitteraturen. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. 18(1), s. 34–48. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2015). "Frihet, likhet og brorskap i virkelighetslitteraturen". Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 115(3), s. 227–242. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2015). Recognition and authenticity in life writing. International Journal of the Book. ISSN 1447-9516. 13(4), s. 11–22. doi: 10.18848/1447-9516/CGP/v13i04/37056. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2014). Before and after a poet's suicide: The reception of Sylvia Plath. International Journal of the Book. ISSN 1447-9516. 11(3), s. 27–36. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2014). Spill med levende mennesker. Litteratur og etikk i praksis. I Dingstad, Ståle; Norheim, Thorstein & Rees, Ellen Rebecca (Red.), Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur. Festskrift til Per Thomas Andersen. Novus Forlag. ISSN 9788270997787. s. 251–263. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2013). Stendhal - vår samtidige? Å lese Selvopptatte memoarer 200 år etter. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 5(1). Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2012). "Historien om 'Til ungdommen'". Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 29(1), s. 16–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2012). "Heralds of Fame: Writers' Function in the Construction of Glory and Renown". Ideas in History. ISSN 1890-1832. 5(1-2 2010/11), s. 169–197. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2012). Litterære personer slår tilbake. Tilfellet Sylvia Plath. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 29(3), s. 271–284. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2012). Schwachs selvfremstilling. Erindringer af mit Liv som tidsbilde. Norsk litterær årbok (NLÅ). ISSN 0078-1266. s. 169–196. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2010). Murmullos Mexicanos. I Jeppesen, Anne Marie Ejdesgaard (Red.), Tras los murmullos. Lecturas Mexicanas y Escandinavas de Pedro Paramo. Museum Tusculanums Forlag. ISSN 9788763505505. s. 13–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2009). Gravtaler for ettertiden. De første norske forfatterbiografiene. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 96(2), s. 133–158. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De tre første norske forfatterbiografiene, om Petter Dass, Christian Braunmann Tullin og Johan Herman Wessel, forelå i siste halvdel av 1700-tallet. Tekstene er bare noen få sider lange og inngår i innledningen til enkeltverk og/eller samlede skrifter av de utvalgte forfatterne. Den fjerde, om Claus Fasting, omfatter vel 90 sider og ble publisert på samme måte i 1837. Hvilke forelegg hadde biografene, og hvordan fremstiller de forfatterpersonligheten? Artikkelen trekker linjen til epideiktisk – lovprisende – retorikk og påviser vanlige topoi. En annen forutsetning er den filologisk-klassiske kommentarsjangeren, som her tilpasses samtidslitteraturen. De omtalte biografene er i dansk-norsk sammenheng tidlig ute, men likevel ganske tidstypiske. Det er ukritiske portretter som tegnes, og alle utgjør de en slags gravmonumenter. Biografienes funksjon og virkningshistorie er andre spørsmål som diskuteres i artikkelen. Hvorfor er for øvrig Petter Dass den første som biograferes, og akkurat i Nordlands Trompet? Hvilken rolle spiller dessuten Johan Nordahl Brun i denne historien?

• Egeland, Marianne (2007). The Man of Letters as Hero. International Journal of the Book. ISSN 1447-9516. 4(2), s. 41–48. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2002). "Garffs SAK - himmelstormende eller tidstypisk?". Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. 5(2), s. 113–124. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2002). "'The man of letters' som helt og kulturbygger". Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 19(3), s. 258–268. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2002). "Biografi og historieskriving". Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 81(2-3), s. 253–272. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (1998). "Kunnskapssamfunnets fremvekst". I Johnsen, Egil Børre & Eriksen, Trond Berg (Red.), Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995, bind II. Universitetsforlaget. ISSN 9788200127529. s. 184–205. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (1997). "Biografisk kritikkløshet. Wergeland, Hassel-Nødder og overleveringen". Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 14(2), s. 161–171. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (1995). "Historien om 'brødvarene'. Universitetsforlagets fremvekst". I Johnsen, Egil Børre (Red.), Virkelighetens forvaltere. Norsk sakprosa, Første bok. Universitetsforlaget. ISSN 9788200226871. s. 233–242. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (1988). "Myte og montasje i José Lezama Limas roman 'Paradiso' (1966)". I Worren, Arne (Red.), Oligarkienes svanesang. Aschehoug & Co. ISSN 9788203158261. s. 97–116. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (1985). "Structural Patterns in the 'Burning Plain': A Key to Juan Rulfo's Fiction". Orbis Litterarum. ISSN 0105-7510. 40, s. 55–77. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Egeland, Marianne (2013). Claiming Sylvia Plath. The Poet as Exemplary Figure. Cambridge Scholars Publishing. ISBN 9781443841733. 377 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2004). Sylvia Plath. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 9788205331792. 200 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2000). Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre. Universitetsforlaget. ISBN 9788200452416. 366 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (1996). Med kunnskap skal landet bygges. Universitetsforlaget 1950-1990. Universitetsforlaget. ISBN 9788200225942. 282 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (1985). Landet uten morgendag Tidsopplevelse og tidspresentasjon i den meksikanske roman etter 1940. Aschehoug & Co. ISBN 9788203109997. 227 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Egeland, Marianne (2019). "'Bjørnsons aand lever - og sterkest paa Aulestad'". Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2018). Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2017). "Bjørnstjerne Bjørnson and Aulestad". Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2017). "Biografi og etikk". Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2016). "Sylvia Plaths blinde flekk. Bekjennelseslitteraturens etiske minefelt". Nya Argus. ISSN 0027-7126. s. 96–100. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2015). “Elektra i Boston. Sylvia Plaths bruk av myter og andres mytologisering av henne”. Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur. ISSN 0806-8623. 27(3), s. 84–88. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2012). "Hva er en klassiker?". Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 49–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2012). Bokhistorie og litteratursosiologi. I Andersen, Per Thomas; Mose, Gitte & Norheim, Thorstein (Red.), Litterær analyse - en innføring. Pax Forlag. ISSN 9788253034928. s. 257–272. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2012). Hva er en klassiker? Et verk man leser om og om igjen - eller en bok man roser, men ikke leser? Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 49–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2007). Biografien - en sjanger for de store menns historie? Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2007). The Use and Abuse of a Poet. The Reception of Sylvia Plath. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2007). Heralds of Fame. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2006). The Man of Letters as Hero. Fulltekst i vitenarkiv
• Egeland, Marianne (2006). "Kaster lys over...". Biografien mellom nytt og gammelt. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA