Tonje Vold

• Vold, Tonje (2026). Litteratur og demokrati. Litteratur som minnested og kampplass. I Rasmussen, Terje; Heldal, Janicke & Bjørkdahl, Kristian (Red.), Forestillinger om demokrati. En norsk topografi.. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788215075464. s. 245–274. doi: https:/www.scup.com/doi/epdf/10.18261/9788215075464-26-10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En rekke teksttyper inngår i tekstkulturene som demokratiet bygger på og forstår seg selv gjennom. Romaner og lyrikksamlinger bidrar til en levende offentlig debatt der forfattere griper fatt i områder av samfunnet hvor det er demokratisk underskudd, og belyser og bearbeider dette. Kapittelet viser hvordan fire forfattere tar tak i forestillinger som angår død og sorg som et politisk og demokratisk problemkompleks i verk som tematiserer rasisme og kolonialisme: Burcu Sahins Blodbok (2022)1, Brynjulf Jung Tjønns diktsamling Kvit, norsk mann (2022)2, Niviaq Korneliussens Blomsterdalen (2021)3 og Kathrine Nedrejords Sameproblemet (2024)4. Diktsamlingene diskuteres med vekt på minnesarbeid som angår rasistisk motiverte drap, mens romanene analyserer med vekt på sorg og kolonialiseringsprosesser. Avslutningsvis viser kapittelet hvordan de litterære verkene også bidrar til diskusjoner i offentligheten utenfor verket. Gjennom flere ledd bidrar litteraturen til en offentlig diskusjon om rasisme, kolonialisering og sorg med mulighet for å utfordre etablerte forestillinger om fellesskap og kanskje også å skape nye. Det svenske og det grønlandske verket danner en større transnordisk kontekst for de norske tekstene, og viser hvordan forfattere på tvers av språk og bakgrunn konfronterer demokratiske myter i Norden

• Vold, Tonje (2024). Kampen for å få fortelle. Litterær feministisk aktivisme i Håkon F. Høydals biografi Abida Raja – frihetens øyeblikk (2022). I Oxfeldt, Elisabeth; Vold, Tonje & Bjerknes, Cathrine (Red.), Litterære rettighetskamper i Skandinavia. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069302. doi: 10.18261/9788215069296-24-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet plasserer Håkon F. Høydals biografi Abida Raja – frihetensøyeblikk innenfor en interseksjonell feministisk og aktivistisk kontekst og leser deni sammenheng med verdenslitteraturens skildringer av voldtekt og menneskerettig-hetsbrudd. Betydningen av taushet i verket belyses som narrativt grep, som uttrykkfor hovedpersonens traume og resiliens, og diskuteres opp mot ignoranseproble-matikk. I dette tilfellet er det særlig velferdsstatens ignoranse det handler om

• Vold, Tonje & Oterholm, Knut (2023). Når litteraturfestivalen finner sted. En undersøkelse av litteraturfestivaler i Odda, Bergen og Lillehammer i 2021 og 2022. Passage. ISSN 0901-8883. 38(89). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er sagt at det vestlige kulturlivet preges av “festivalisering” (Ryan Falch), og i det litterære feltet er en slik beskrivelse gjenkjennelig. Litteraturfestival-boomen kom internasjonalt på 1980-tallet (Sapiro, 1; Murray, 87). Siden har litteraturfestivalene økt i både antall og omfang, og har befestet sin posisjon som arena for litteraturformidling og fellesskap rundt litteraturen. Festivalene har hatt så stor betydning for forståelsen og utviklingen av samtidens litterære kultur at den australske litteratursosiologen Simone Murray mener bokfestivalens betydning for dette ikke kan overvurderes: "There can be no adequate comprehension of how literary culture operates in the twenty- first century, without taking into account the transformative impact book-festival culture has had on literature’s public face ... Festival culture is literary culture. (Murray, 83) Til Norge kom festivalene for alvor på 1990-tallet. Til tross for litteraturfestivalens betydning er det i norsk sammenheng få litteratursosiologiske studier av dem. I evalueringen av Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet, Logikker i strid (2020), inngår et kapittel om formidling der festivaler står sentralt. Evalueringen anlegger et offentlighetsperspektiv på litteraturfestivaler og viser deres bidrag til den litterære offentligheten (Lindtner og Bjørgan). Det meste av forskningen som finnes angår ellers anglofone festivaler, og få av disse studiene har en kvalitativ tilnærming. Den internasjonale forskningslitteraturen konsentrerer seg om litteraturfestivaler som har store internasjonale navn på programmet, hvor konkurransen mellom festivalaktørene utspiller seg på et internasjonalt nivå (English; Stewart; Murray og Weber; Murray). Dette ser annerledes ut i Norge, som i denne sammenhengen ligger i periferien, hvor de festivaler som avholdes hovedsakelig har et norskspråklig publikum. Litteraturfestivalens kompleksitet kan kanskje ha bidratt til mindre forskning, da den både har sosiale, estetiske og kunnskapsmessige sider. Festivalkultur har med fellesskap og fellesskapsopplevelser å gjøre, og en festival dreier seg om langt mer enn hvilke meninger omkring litteraturen som utfordres, hvilke litterære temaer, forfatterskap og språk som formidles. Undertittelen på den norske sosiologen Aksel Tjoras antologi, Festival!, er presis også når det gjelder litteraturfestivalens posisjon “[m]ellom rølp, kultur og næring” (Tjora 2013). Man kan møtes der for å oppleve litteratur, opplyses, oppfylle andre menneskelige behov for samhandling, og for en festlig overskridelse av det hverdagslige og velkjente. Stemningen og det sosiale livet som skapes blir enda viktigere for arrangementer som pågår over flere dager, enn det ellers er i litteraturformidlingssammenheng. Kompleksiteten i litteraturfestivalen påkaller et kulturanalytisk blikk, og en faglig interesse for kunst og kultur som betingelser for hverdagslivet, snarere enn en mer snever interesse for kunsten og kulturens representasjon av dette (Giorgi, 30). En undersøkelse av litteraturfestivalens kultur, kan bidra til en diskusjon om hva dette litteraturformidlingsfenomenet betyr for folks liv, samt til en diskusjon om hvordan man kan studere dette. Artikkelen går ikke inn i alle festivalens dimensjoner, men vektlegger hvordan festivalene skaper fellesskap og ritualer, og betydningen disse har for stedlig tilknyt- ning og identitet. Disse aspektene er dels utvalgt fordi informantene våre tillegger dem vekt, dels fordi vi selv anser dem som sentrale, basert på våre erfaringer fra be- søk som observatører ved festivalene. Hvordan kan man forstå litteraturfestivalene som fenomen gjennom arrangementer, publikums deltakelse og i festivalledernes fortellinger? Hva betyr fellesskap, ritualer og sted for hvordan festivalene bygger opp sin identitet, og hvordan samspiller disse aspektene? I artikkelen utforsker vi disse spørsmålene med tanke på festivalenes regionale, nasjonale og internasjonale profilering. Dette gjør vi ved å se på programmering, en undersøkelse av historiene som fortelles om festivalen, og hva festivallederne sier om målgrupper og publikum.

• Vold, Tonje (2023). Companion Texts and Spaces of Encounter: Reading Experiences in Shazia Majid, Ivo de Figueiredo and Yohan Shanmugaratnam’s Life Writing. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. ISSN 0803-8740. 31(2), s. 160–171. doi: 10.1080/08038740.2023.2205660. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2022). Når den langsomme volden gjøres lesbar: Jenny Erpenbecks verdensskapende øyeblikk. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. 40(2-3), s. 40–63. doi: 10.18261/agora.40.2-3.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2021). «Så lite sårbar som mulig, for å kunne fremme ubestridelige krav». Helsesårbarhet, menneskerettigheter og skam i Jan Grues Jeg lever et liv som ligner deres. En levnetsbeskrivelse. I Dancus, Adriana Margareta; Linhart, Silje Hernæs & Myhr, Annika Bøstein (Red.), Litteratur og sårbarhet. Universitetsforlaget. ISSN 9788215054537. s. 136–158. doi: 10.18261/9788215054537-2021-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet presenterer en lesning av Jan Grues bok Jeg lever et liv som ligner deres. En levnetsbeskrivelse (2018), som legger vekt på helsesårbarhet og belyser verkets avanserte diskusjoner av sammenhengene mellom sårbarhet, skam og menneskerettigheter. Teoretisk bygger lesningen på innsikter fra litteratur og menneskerettighetsfeltet og tverrfaglig funksjonshemmingsforskning, som begge retter et kritisk blikk mot litteratur- og kulturhistoriens representasjon av sårbare grupper og individer.

• Vold, Tonje & Evjen, Sunniva (2020). Being, learning, doing: A palace for the children? A Tween’s Library Seen from the User’s Perspectives. I Audunson, Ragnar Andreas; Andresen, Herbjørn; Fagerlid, Cicilie; Henningsen, Erik; Hobohm, Hans-Christoph; Jochumsen, Henrik; Larsen, Håkon & Vold, Tonje (Red.), Libraries, Archives and Museums as Democratic Public Spaces in a Digital Age. De Gruyter Saur. ISSN 9783110636628. s. 305–324. doi: 10.1515/9783110636628-015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter we investigate the library’s empowering aspects within the context of Biblo Tøyen, a library designed and open only for children between ten and fifteen. It is unique in a Norwegian context, but inspired by TioTretton in Stockholm, and the Library of 100 talents in Holland. Both these libraries have been designed and developed with the involvement of users – the children themselves (Mosch and Bertrams 2009; Bayliss 2015). Most libraries put a special emphasis on creating services for children, but traditionally these have been centered around books and reading. At Biblo, the goal is to create a third place (Oldenburg 1989) for children and make them active contributors and participants in the library. Learning, knowledge, and culture still take center stage, but literature does not underpin the activities in the library. Cooking, playing games, or creating things are the most visible activities at Biblo.

• Vold, Tonje (2020). Tidsvitner. De første sakprosabearbeidelsene av 22. juli. I Gjelsvik, Anne (Red.), Bearbeidelser. 22. juli i ord og bilder. Universitetsforlaget. ISSN 9788215046129. s. 35–51. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2019). "Som klisjéen bibliotekar". Om bibliotekarer, velferdsstaten og den litterære institusjonen i fire norske samtidsromaner. I Skjerdingstad, Kjell Ivar & Tveit, Åse Kristine (Red.), Biblioteket i litteraturen. Pax Forlag. ISSN 9788253040912. s. 245–290. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Vold, Tonje (2026). Verdensverk. Norsk verdenslitteratur etter 22. juli. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202862336. 348 s. doi: https:/www.cappelendamm.no/boker/verdensverk-tonje-vold-9788202862336?srsltid=AfmBOooqNI_KYA95SEpXw32iTukf7Z_Ajcz7jWq3BbHHXe3tw9qZ9vMH. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Verdensverk. Norsk verdenslitteratur etter 22. juli samler lesninger av skjønnlitteratur og sakprosa. Boka undersøker terrorangrepene 22. juli som et historisk brudd med litteraturhistoriske følger. Begrepet «verdensverk» signaliserer både en tidsfølelse som rommer smerte i møte med verden, og litteratur som viser en påtakelig interesse for verden utenfor Norge. Litteraturen tar opp kriser og konflikter som ikke nødvendigvis bare er norske, eller begrenser seg til det nordiske eller europeiske. En nasjonsgranskende samtidslitteratur tar en politisk, transnasjonal og verdensvendt retning. Hvordan kan man lese den norske litteraturens sammenfiltringer med en større verden? På hvilke måter slår verdenshistorien inn i den norske litteraturen? Hvordan lese norsk verdenslitteratur? Tematisk rommer boka diskusjoner om demokrati, klassesamfunn, rasisme, metoo, antropocen, sannhet og forsoning, nekropolitikk og kunstens rolle etter terror. De litteraturvitenskapelige perspektivene er særlig hentet fra teorier om verdenslitteratur. Å lese norsk litteratur som verdenslitteratur innebærer å utforske hvordan litteratur skrevet på et lite europeisk språk som norsk, uttrykker og bearbeider nasjonale og globale hendelser gjennom litterære estetiske uttrykk, og hvordan denne litteraturen står i verdenslitterære forbindelser på tvers av nasjoner og kontinenter. Tyngdepunktet i boka ligger på utgivelser etter 2015, og romaner av Zeshan Shakar, Vigdis Hjorth, Linn Ullmann, Demian Vitanza, Matias Faldbakken og Kathrine Nedrejord, samt selvbiografisk sakprosa av Sumaya Jirde Ali, Yohan Shanmugaratnam, Shazia Majid og Ivo de Figueiredo. Enkeltverkene settes i sammenheng med tendenser i den norske og internasjonale samtidslitteraturen.

• Oxfeldt, Elisabeth; Vold, Tonje & Bjerknes, Cathrine (2024). Litterære rettighetskamper i Skandinavia. Universitetsforlaget. ISBN 9788215069302. 238 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Audunson, Ragnar Andreas; Andresen, Herbjørn; Fagerlid, Cicilie; Henningsen, Erik; Hobohm, Hans-Christoph & Jochumsen, Henrik [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Libraries, Archives and Museums as Democratic Public Spaces in a Digital Age. De Gruyter Saur. ISBN 9783110636628. 370 s. doi: 10.1515/9783110636628. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Libraries, archives and museums have traditionally been a part of the public sphere's infrastructure. They have been so by providing public access to culture and knowledge, by being agents for enlightenment and by being public meeting places in their communities. Digitization and globalization poses new challenges in relation to upholding a sustainable public sphere. Can libraries, archives and museums contribute in meeting these challenges?

• Vold, Tonje (2019). Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Universitetsforlaget. ISBN 9788215031231. 461 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Vold, Tonje (2026). Om postkolonialitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). Litteratur etter 22. juli. doi: https:/www.litteraturhuset.no/nb/arrangement/nar-vold-motes-med-ord. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). Norsk verdenslitteratur - et skråblikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). Boklansering: Verdensverk av Tonje Vold. doi: https:/www.cappelendamm.no/events/verdensverk?srsltid=AfmBOorG7A_oO4giJ4OLbuvIrdB8tXyGVniOuzc6aabD-mLhbDl4LyDE. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). "Mer åpenhet, mer demokrati". doi: https:/www.uio.no/forskning/satsinger/demokrati/forskning/forskergrupper/demokratiets-tekstkulturer/arrangementer/2026/halvdagsseminar-for-laerere.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Engelsen, Thale Heidel (2026). Fra det lille livet til de store spørsmålene. [Journal]. Morgenbladet . doi: https:/www.morgenbladet.no/boker/fra-det-lille-livet-til-de-store-sporsmalene/9900882. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Larsen, Selma Stormyen (2026). Da verden kom til Norge. [Journal]. Klassekampen. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2026-07-22/da-verden-kom-til-norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Høgestøl, Sara J. (2026). Har gransket litteraturen etter 22. juli: – Ble mer politisk. [Journal]. Vårt Land. doi: https:/www.vl.no/kultur/har-gransket-litteraturen-etter-22-juli-ble-mer-politisk/10440359. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Vivekananthan, Majoran (2026). Etter 22. juli kunne ikke norsk litteratur lenger se bort fra rasisme. [Journal]. Utrop. doi: https:/www.utrop.no/utgivelse/2026/utg-27-16-07-2026/384669/. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Berger, Ylva Østby & Waagan, Hanne Aukrust (2026). Hvordan kan kunst gi stemme til enkelthistoriene etter 22. juli? doi: https:/www.22julisenteret.no/no/hva-skjer/arrangement/hvordan-kan-kunst-gi-stemme-til-enkelthistoriene-etter-22-juli. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2026 er det 15 år siden terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya, hvor 77 mennesker ble drept. 22. juli rammet en hel nasjon – men først og fremst enkeltmennesker. Hvordan lever man videre med erfaringer som «alle» har et forhold til, men som samtidig er dypt personlige?

• Vold, Tonje (2026). Litteratur etter 22. juli. doi: https:/www.hf.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/makt/litteratur-etter-22-juli.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Joof, Camara Lundestad & Ask, Kristin (2026). Camara Lundestad Joof, Tonje Vold og Kristin Ask. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2026). Ordinary Language in Debate: Toril Moi as a Public Voice. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2025). Literary activism in light of contemporary Norwegian literature. doi: https:/www.hf.uio.no/iln/english/research/projects/minority-literary-voices-in-contemporary-scandinavia/events/final-workshop.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2025). Reading Norwegian/World Literature: 22nd of July and the Global Novel. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2025). Et radikalt liv. Nekrolog over Ngũgĩ wa Thiong’o. Vinduet. ISSN 0042-6288. Fulltekst i vitenarkiv
• Orgeret, Kristin & Vold, Tonje (2025). Vi er bekymret for at trusselen som rammer Columbia, er lett å kopiere ved andre universiteter. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Jegerstedt, Kari & Stork, Hanne Skogvang (2025). Gayatri Spivak fikk Holbergprisen. [Journal]. Kilden kjønnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2025). Litterær aktivisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2025). "Jeg ville ha tatt med meg ilden". Bokessay. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Stubager, Steffen & Yussuf, Mohamed (2025). Sitta på en verklighet – om litterärt ansvar och kulturell voyeurism. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2025). Samtale med Abdulrazak Gurnah. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Stenvik, Bår (2025). Blikket utenfra. [Journal]. Forskerforum. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2025). Hest og huleristning. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2024). Aktivisme og ansvar i skandinavisk samtidslitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Tjønn, Brynjulf Jung; Borge, Arne; Majid, Shazia & Leemhuis, Marianne Mosvold (2024). Forandre verden med bøker? Minoritetsforfattere og litterær aktivisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2024). Hamlet på Vestbredden. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2024). J.M. Coetzees virker på ingen måte lei av å sette sine lesere i arbeid. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Oxfeldt, Elisabeth & Vold, Tonje (2024). Literary Activism and Minority Voices in Contemporary Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
• Oxfeldt, Elisabeth; Bjerknes, Cathrine & Vold, Tonje (2024). "Innledning". I Oxfeldt, Elisabeth; Vold, Tonje & Bjerknes, Cathrine (Red.), Litterære rettighetskamper i Skandinavia. Universitetsforlaget. ISSN 9788215069302. s. 9–28. doi: 10.18261/9788215069296-24-00. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innledningen skisserer opp historiske rettighetskamper fra 1800-tallet og frem til i dag og viser at selv om rettighetskamper ikke er noe nytt i litteraturen, har den skandinaviske samtidslitteraturen akkurat nå en oppblomstring av forfattere og verk som kopler seg på samfunnet. Antologien springer ut av forskningsprosjektet «Medborgerskap uten skam: Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur», som presenteres kort før noen sentrale teoretiske perspektiver og forelegg som har spilt en rolle på tvers av bidragene, risses opp. Til slutt presenteres kapitlene.

• Vold, Tonje (2024). Moving beyond the cliches, writing the ‘shitty story’. Narrative strategies in contemporary stories about rape and sexual assault. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2024). Litteratur og demokrati. For elever i videregående skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Sumaya Jirde Ali. Versopolis/Review. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Roald Dahl var selv i tvil om hvordan bøkene burde tilpasses nye lesere. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Tsitsi Dangarembga's Freedom of Speech Award. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Kan Karen Blixens forhold til islam belyse "hennes Afrika"? Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Om litteraturfestivaler. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Sumaya Jirde Alis nye bok er en maktdemonstrasjon. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Historier å fortelle, oversette eller lyve om. Abdulrazak Gurnahs roman Svik. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Når hun skylder på at hun ikke visste, blir Erna Solbergs letthet uutholdelig. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). «Genderqueer»: Boken som havnet midt i den amerikanske kulturkrigen. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Tsitsi Dangarembgas intense kamp for å komme til orde. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Hamza er en del av den nye bølgen i norsk litteratur. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Idriss, Marjam; Mengiste, Maaza & Delsett, Andreas (2023). Who has the right to a future/My brilliant friend from Zimbabwe. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Vi puster fortsatt. Om det nødvendige vitnesbyrdet og norsk litterær sakprosa. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2023). Uoffisielle bokklubber. Om leseopplevelser, feminisme og antirasisme i norsk samtidslitteratur. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Oterholm, Knut (2023). Når litteraturfestivalen finner sted. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2022). Entangled in Literary Histories: Yohan Shanmugaratnam, Ivo de Figueiredo and Shazia Majid. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Layne, Louisa Olufsen; Bostadløkken, Ida Pallin & Abdi, Mohamed (2022). Aktivistisk klassiker. bell hooks. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2022). Om å lese og formidle ikke-nordisk litteratur. [Radio]. Radio Nova. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2022). Avkoloniseringsromanen. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugen, Marius Warholm; Kaasa, Janicke S.; Layne, Louisa Olufsen; Solum, Kristina & Vold, Tonje (2022). Hva er verdenslitteratur? Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2022). En enestående portrettør. Zoë Wicombs Ingen går seg vill i Cape Town. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2022). Entangled in Literary Histories: Ivo de Figueiredo and Shazia Majid. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2022). Fra kvinnelighetens filleproletariat. Virginie Despentes' King Kong-teori. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2022). Cosmopolitan-Vernacular Dynamics in World Literature. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2021). Fra tavle og kritt til kuler og krutt. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2021). Når imperiet tar til motmæle. Samtale med Tonje Vold om postkolonial litteratur. [Internet]. Litt.snakk Podcast. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2021). #251: Tonje Vold Om Afrikansk Litteratur. Sølvberget podcast. [Internet]. Sølvberget podcast. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2021). Verden sett fra Vinduet: Et postkolonialt skråblikk. Vinduet. ISSN 0042-6288. 75(1+2), s. 18–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2021). Fore gravferder og en flyktning. Sørafrikansk litteratur er ikke for pyser. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Samoilow, Tatjana Kielland; Myren-Svelstad, Per Esben & Vold, Tonje (2021). Når imperiet tar til motmæle. Samtale med Tonje Vold om postkolonial litteratur. [Internet]. Litt.Snakk. En podcast om litteratur og litteraturdidaktikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Pedersen, Bernt Erik (2021). I lange perioder var Vinduet stengt mot verden. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2021). Muligheten av en øy. Det er tid for en ny norsk mottagelse av oversettelsene av Abdulrazak Gurnah. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Iversen, Kristina Leganger & Paramalingam, Silya Nivethiya (2021). Postkolonialisme på hjemmebane. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Borkenhagen, Marit (2021). Nobelprissamtalen: Om Abdulrazak Gurnah. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje; Aas, Espen; Strømsborg, Linn & Bostadløkken, Ida Pallin (2021). Den kloke og morsomme Ali Smith. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2021). Klassikerlørdag: Ngugi wa Thiong'o - litteratur i opprør. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2021). Muligheten av en øy: Robinson Crusoe. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjertsen, Fredrik & Vold, Tonje (2021). Les deg bereist! En guide til den moderne verdenslitteraturen. [Journal]. Transit magasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2021). Årshjul til trøst. Om Ali Smiths romaner Autumn, Winter, Spring og Summer. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2020). Sammenligningens anatomi. David Damrosch. Comparing the Literatures. Literary Studies in a Global Age. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. 23(2), s. 125–129. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

• Vold, Tonje (2020). Roman som arkeologi. Petina Gappah. Ut av mørket, skinnende lys. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Ndebele, Njabulo S. (2020). Everyday life after the violence. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Twidle, Hedley (2020). South African Literature and Literary Criticism. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2020). Litterær oppdagingsferd. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2020). Å gjenoppdage det ordinære. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2020). Imagining the ordinary. Katalog Litfest Bergen. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2020). Being, learning, doing. A palace for the children? Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2020). Veien til mer mangfold i bokbransjen går ikke utenom universitetet. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2019). Globalvettreglene, litteraturen og verden. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2019). Forgiftet forskning. Morgenbladet. ISSN 0805-3847. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Evjen, Sunniva (2019). Barnas plass, barnas palass? Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2019). Rak og frigjørende. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje & Selboe, Tone (2019). Hvordan kan vi lese verden? Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2019). Tonje Vold om å lese verden. Fulltekst i vitenarkiv
• Vold, Tonje (2019). Om «klisjéen bibliotekar» i norsk samtidslitteratur. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA