English version of this page

Nytt og samfunnsrelevant masterprogram i flerspråklighet

En ny master ved UiO skal forberede studenter på å jobbe i et flerspråklig Norge. Nå ønsker studiet søkere velkommen. De ønsker også samarbeidspartnere som vil ha studenter i praksis.

Studenter som jobber på hver sin datamaskin

Høsten 2022 begynner de første studentene på det nye masterprogrammet i flerspråklighet. Illustrasjonsfoto: Arlington Research on Unsplash.

Det norske samfunnet blir stadig mer flerspråklig. Dette kan by på utfordringer, men flerspråklighet er også en ressurs, mener forskere ved Senter for flerspråklighet (MultiLing), Universitetet i Oslo.

Senteret er et av verdens fremste forskningsmiljøer på flerspråklighet, og har skaffet ny, forskningsbasert kunnskap siden 2013.

Nå skal denne kunnskapen inn i undervisningstilbudet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), som er vertskap for senteret, i form av landets første masterprogram i flerspråklighet.

– Dette er kunnskap samfunnet har behov for, både på individ- og samfunnsnivå. Både barnehager, skoler og familier trenger å vite mer om dette. Det samme gjør offentlig sektor og internasjonale selskaper, mener Pia Lane, professor ved MultiLing.  

– Mer kunnskap kan hjelpe enkeltpersoner, offentlige myndigheter, helsepersonell og bedrifter til å ta gode, kunnskapsbaserte valg.

Søker samarbeidspartnere

Det nye studiet er på jakt etter samarbeidspartnere: Studentene skal få muligheten til å ta praksisopphold, der de jobber med problemstillinger knyttet til flerspråklighet. Det kan være på skoler med flerspråklige elever, museer, turistkontor, helseforetak, offentlige institusjoner eller internasjonale selskaper, i Norge eller i utlandet.

Samarbeidet med universiteteter i Norge og internasjonalt skal også utvides med sikte på utveksling for studenter og forelesere, og forskningspraksis for studenter.

Flere forskningsfelt møtes

Forskingsmiljøet på MultiLing samler områder som tradisjonelt har vært adskilt innenfor språkvitenskapen, nemlig sosiolingvistikk og psykolingvistikk.

– Sosiolingvistikk ser på språkpolitikk, læring i flerspråklige klasserom og kommunikasjon i institusjoner som for eksempel helsevesenet. Psykolingvistikk ser på hvordan vi lærer språk, hvordan språk endrer seg i løpet av livet og hvordan hjernen prosesserer språk, forklarer Pia Lane.  

Ofte trenger man begge tilnærmingene for å undersøke bruk, tilegnelse og utvikling hos flerspråklige personer, legger hun til.

Studentene kan velge

Fagkoordinator og førsteamanuensis Haley De Korne forteller at studentene kan velge om de vil vinkle studiet mest mot sosiolingvistikk eller mot psykolingvistikk.

Flere forskere konsentrerer seg om en forsøksperson med elektroder festet til hodet
– Vi har en avansert lab, der studenter deltar i eksperimenter som øker kunnskapen om språk i hjernen. Her bruker vi blant annet blikksporingteknologi for å følge blikket til testpersonen, noe som gir oss informasjon om hvordan hjernen vår prosesserer språk, sier De Korne. Foto: Mona Ødegård.

Forskningen omfatter alt fra språktilegnelse blant barn til kartlegging av språkvansker blant flerspråklige og flerspråklig interaksjon i offentlig rom.

Hvem kan søke?

Første kull begynner høsten 2022, og man søker gjennom Søknadsweb for opptak. Studenter kan ha bakgrunn i fag som lingvistikk, sosiologi, antropologi, utdanning, media og psykologi.

Felles undervisningsspråk blir engelsk, men studentene kan bruke andre språk i forskningen og praksisarbeidet. I oppgavene kan studenter velge mellom engelsk eller skandinaviske språk.

– Vi har allerede en tverrfaglighet blant forskere og undervisere, og vi tror at studenter fra en miks av fagfelt og kulturer vil gjøre studiet enda mer spennende, sier Haley De Korne.


Trenger virksomheten din praksisstudenter? Ta kontakt med fagkoordinator Haley De Korne.


Er du interessert i å søke? Les mer om programmet her.

Av Silje Pileberg
Publisert 2. feb. 2022 09:51 - Sist endret 8. feb. 2022 10:50