Valerij Berkov (1929–2010) var avstandsforelsket i Norge i 50 år. Da han endelig kunne snakke med vanlige nordmenn, var hans kunnskaper om norsk språk på et nivå de fleste av oss bare kan drømme om. (...) Det begynte i tidlig barndom da en eldre dame i Leningrad fortalte en historie om et par nordmenn som hadde besteget et snødekt fjell. Lille Valerij ble umiddelbart forelsket i Norge og ville bli fjellklatrer. Men det fantes ingen fjell i Leningrad. (...) 14 år gammel i Kirgisistan oppdaget han Ibsen og Hamsun, riktignok i russisk oversettelse, og skjønte at han ville vie livet sitt til norsk språk. Det som gjorde sterkest inntrykk, var at de norske litterære heltene – i likhet med polarheltene – var frie til å styre sitt eget liv.