Tidligere masterstudent i Russisk ved UiO, Bendik Mogens Manum skrev nylig et bidrag til Statsvitenskapelig tidsskrift i Sverige. Manums bidrag er en anmeldelse av boka Russian Cultural Diplomacy under Putin. Rossotrudnichestvo, the “Russkiy Mir” Foundation, and the Gorchakov Fund in 2007–2022. Boka, redigert av Nadiia Koval og Denys Tereshchenko, er et samlet verk bestående av tre separate artikler, der hver artikkel beskriver en av de tre nøkkelinstitusjonene i det russiske kulturdiplomatiske soft power-rammeverket i tidsrommet 2007-2022.
I sin anmeldelse går Manum nærmere inn på de tre institusjonene "Rossotrudnitsjestvo", «Russkij Mir»-stiftelsen og Gortsjakov-fondet. Russlands kulturelle diplomati blir på generelt grunnlag fremstilt av forfatterne som et negativt og truende system. Selv om også andre stater opererer med kulturdiplomatiske institusjoner og humanitære organisasjoner, preges de russiske institusjonene av et selvforsvarsbehov, som gjenspeiles i deres spredning av det forfatterne betegner som aggressiv og revansjistisk propaganda. Manum konkluderer med at boken gir en omfattende og nødvendig oversikt over deler av Russlands soft power-apparat, og beskriver i detalj disse tre nøkkelinstitusjonenes bakgrunn, struktur og virke.