-
Refsum, Christian
(2023).
Event.
I Grøtta, Marit & Barnhart, Bruce Evan (Red.),
Temporal Experiments: Seven Ways of Configuring Time in Art and Literature.
Routledge.
ISSN 9781032350240.
s. 147–148.
-
Refsum, Christian
(2021).
"Hadde han vært norsk ville han blitt klubbet ned".
[Internett].
Natt & Dag.
-
Refsum, Christian
(2020).
Smakens Politikk. Refsum, Tandberg Og Stene-Johansen.
[Internett].
Litteratur på blå - Podkast.
-
Refsum, Christian
(2019).
“They have got all the signs, and they do not take it into account”: Love and Commitment in the Work of Michel Houellebecq. Key note Lecture.
-
Refsum, Christian
(2019).
Hva snakker vi om når vi snakker om kjærlighet?
-
Schimanski, Johan Henrik; Refsum, Christian; Stene-Johansen, Knut & Blasy, Stefanie
(2018).
How to Live Together.
Und. Heft für Alternativen, Widersprüche und Konkretes.
s. 25–27.
-
Refsum, Christian
(2017).
Teatersalong: En fortelling om Kjærlighetens offer. Panelsamtale med Sissel Gran, Kjersti Horn og Ilene Sørbøe.
-
Refsum, Christian
(2017).
En Kjærlighetshistorie.
-
Refsum, Christian
(2017).
Lidenskap og lengsel i film og litteratur på 2000-tallet.
-
Refsum, Christian
(2016).
Kjærlighet som religion.
-
Refsum, Christian
(2016).
Besettelsen.
Samtale med Lena Andersson og Selma Lønning Aarø.
-
Refsum, Christian
(2016).
Hva vil det si å skrive? Samtale med Christian Refsum og Anne Oterholm.
-
Stene-Johansen, Knut; Refsum, Christian & Schimanski, Johan Henrik
(2016).
"Hvordan leve sammen. Roland Barthes og fantasien om et idiorytmisk liv".
I Stene-Johansen, Knut; Refsum, Christian & Schimanski, Johan Henrik (Red.),
Å leve sammen. Roland Barthes, individet og fellesskapet.
Spartacus.
ISSN 978-82-304-01781.
s. 11–22.
-
Refsum, Christian
(2016).
Space, Love and Longing in the Digital Age : Lena Andersson, Vigdis Hjorth and Hanne Ørstavik.
-
Refsum, Christian
(2015).
Slippfest – Tidsskriftet Mellom.
-
Refsum, Christian
(2015).
Modernist multilingual poetics and telekinetic media: Finnegans Wake, Marshall McLuhan and Friedrich Kittler.
-
Refsum, Christian
(2013).
Den erotiske poesiens historie.
-
Refsum, Christian
(2013).
Litterær omsetting og den litterære omsettaren (Deltakelse i samtale om litterær oversettelse ved Lansering av tidskriftet Bøygens temanummer om literær Oversettelse).
-
Refsum, Christian
(2013).
Å oversette den andre - å oversette seg selv.
-
Refsum, Christian
(2012).
Far og Sønn.
-
Refsum, Christian
(2012).
Om erotisk poesi. Et essay.
Bokvennen.
ISSN 0802-1953.
s. 40–51.
-
Refsum, Christian
(2011).
Mellom kunst og underholdning. Lars von Trier's Antichrist.
-
Refsum, Christian
(2011).
The Gesture of the Sentence Image in Lars von Trier's Antichrist.
-
Refsum, Christian
(2011).
Estetikk, etikk og det biografisk nære.
-
Refsum, Christian
(2011).
Innovasjon i oversettelse.
-
Refsum, Christian
(2010).
Fanget i det menneskelige.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Refsum, Christian
(2010).
Endelig Donne!
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Refsum, Christian
(2010).
Den nødvendige romanen.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Refsum, Christian
(2010).
Opsis og mythos i Lars von Triers "Antichrist".
-
Refsum, Christian
(2010).
Oversettelse og språklig innovasjon.
-
Refsum, Christian
(2009).
Fyrstikkfabrikken.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Refsum, Christian
(2009).
Far Afrika.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Refsum, Christian
(2009).
De gamle er eldst.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Refsum, Christian
(2008).
Estetikk i 2008.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Refsum, Christian
(2008).
Om forholdet mellom representativ og utfordrende poesi. Anmeldelse av Jørgen Magnus Sejersted og Eirik vassendens Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Oslo: Spartacus 2007.
Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift.
ISSN 0809-2044.
11(1),
s. 52–57.
-
Lothe, Jakob & Refsum, Christian
(2008).
Litt av alt om litteratur [intervju om 2. utg. av "Litteraturvitenskapelig leksikon", ved Alf Tore Øksdal].
[Internett].
HF-Aktuelt, Universitetet i Oslo.
-
Refsum, Christian
(2008).
Litteratur som vitnesbyrd.
-
Refsum, Christian
(2008).
Film og litteratur.
-
Refsum, Christian
(2008).
Lyd og bilde i bokform.
-
Refsum, Christian
(2007).
Rus, rock og Ricoeur.
Publikasjon i forbindelse med Morgenbladets kunstpris sin 15-årsmarkering.
-
Refsum, Christian
(2007).
Litteraturens relevans.
Dagbladet.
ISSN 0805-3766.
-
Refsum, Christian Thorleif
(2007).
Store Studio.
[TV].
NRK.
-
Refsum, Christian
(2007).
Ingen vitner for vitnet. Roman.
-
Refsum, Christian
(2007).
Gesture and the Performative Turn.
-
Refsum, Christian
(2007).
Technology, Performance and Play in Lars von Trier's recent movies.
-
Refsum, Christian Thorleif
(2006).
"Jeg er såret og kniven". Baudelaire og forakten.
Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur.
ISSN 0806-8623.
s. 9–12.
-
-
Refsum, Christian & Røssaak, Eivind
(2004).
Filmens fakter.
Morgenbladet.
ISSN 0805-3847.
-
Janss, Christian & Refsum, Christian Thorleif
(2003).
Den grenseløse poesien. En samtale om "Lyrikkens liv" ned Chr. Janss og Chr. Refsum.
Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur.
ISSN 0806-8623.
1,
s. 72–76.
-
Janss, Christian & Refsum, Christian Thorleif
(2003).
Poesien er en skrift der noe står på nippet til å bli formulert.
[Internett].
Den norske lyrikklubben.
-
Janss, Christian & Refsum, Christian Thorleif
(2003).
Gir hjelp til å omgås diktet.
[Avis].
Vårt land.
-
Janss, Christian; Larsen, Janike Kampevold; Melberg, Arne; Refsum, Christian Thorleif & Wulfsberg, Marius
(1999).
'Dagens dikt � eller den trasiga grammofonplattan'.
Den blå port.
ISSN 0900-8160.
46,
s. 8–21.
-
Refsum, Christian Thorleif
(1999).
Lyrikk, subjektivitet, signatur.
-
Refsum, Christian Thorleif
(1999).
Lyrikk som sjanger og modalitet.
-
Refsum, Christian Thorleif
(1998).
Oversettelsens problem.
Vinduet.
ISSN 0042-6288.
Vis sammendrag
Anmeldelse av "Fra Hieronymus til hypertekst" av Per Qvale
-
Refsum, Christian & Dalbye, Ellinor Bent
(2008).
Kritikk, dømmekraft og intervensjon. En artikkelsamling fra Estetikkprogrammets konferanse på Tyrifjord 8. og 9. mai 2008.
Universitetet i Oslo.
-
Refsum, Christian Thorleif
(2000).
- en verden av oversettelse - fransk og dansk symbolisme sett fra "Taarnet" 1893-94.
Vis sammendrag
Med utgangspunkt i det danske symbolistiske tidsskriftet Taarnet undersøker avhandlingen hvordan symbolismen introduseres i Norden på et tidlig tidspunkt. Avhandlingens første del setter tidsskriftet i fokus og presenterer Taarnet (1893-94) litteraturhistorisk og institusjonelt. Det legges vekt på å vise hvordan Taarnet griper inn i en dansk kulturell situasjon som følge av tidsskriftets nære tilknytning til franske søstertidsskrifter, franske forfattere og fransk offentlighet. Kapittelets hovedtese er at Taarnet praktiserer en form for institusjonell oversettelse av en fransk tidsskriftform, ("petite revue"), av en poetikk (symbolisme) og sist, av bestemte litterære tendenser.
Den andre delen av avhandlingen setter litteraturen i fokus og består av lesinger av de viktigste forfatterne i tidsskriftet, først av de franske (Huysmans, Baudelaire, Mallarmé), deretter av de danske (Sophus Claussen, Johannes Jørgensen). Også her handler det om hvordan de franske forfatterne blir presentert og oversatt til dansk, delvis i en tradisjonell, men etter hvert også utvidet betydning av ordet oversettelse. Forholdet mellom de danske forfatterne og deres franske forbilder blir drøftet. Til sammen gir kapittelet et grunnlag for å si noe om hva betegnelsen "symbolisme" rommer som poetisk praksis.
I den tredje delen av avhandlingen brukes tidsskriftet som innfallsport til å reflektere over forholdet mellom oversetteraktivitet og poetikk i symbolismen. Her drøftes avhandlingens hovedtese eksplisitt: at symbolismen innebærer en radikal utforskning av oversettelighet og uoversettelighet. Refleksjonen over oversettelsesrelasjoner - mellom ulike kulturer, tidsaldre, språkområder og ikke minst den interne oversetteraktiviteten i ett språk - leder inn i mot grunnlagsproblemer for faget litteraturvitenskap. Den avsluttende konklusjonen peker på hvordan avhandlingens observasjoner og teoretiske sonderinger kan brukes til å formulere noen sentrale utfordringer for en oppdatert komparatisme. Avhandlingen tar altså sats som en tradisjonell komparativ studie, for så, i møte med litteraturen, å redefinere sitt eget metodiske ståsted.